Trener intelligensen

Kan hjernegym sikre gullklumpen en plass blant skolens skarpeste? Ny forskning antyder i hvert fall at tanketrening kan ha langvarig virkning på intelligensen. 

Publisert

Susanne M. Jaeggi og kollegaer fra University of Michigan har tidligere gjort undersøkelser på voksne mennesker som peker i retning av at spesielle kognitive øvelser kan øke evnen til å resonere og løse oppgaver.

Nå har de testet teorien på barn. Resultatene tyder på at denne formen for trening virker på podene også, og at effekten holder seg i måneder etter at øvelsene er over.

Flytende intelligens

Trener man kroppen i én øvelse, kan forbedringene i skrotten også overføres til andre sportsgrener. Dermed kan man altså trene håndball, og samtidig merke at man takler tøffere bakker på sykkel, eller kan svømme lenger uten å bli utkjørt.

Men er det slik for hodet også?

De amerikanske forskerne har undersøkt hvordan ulike oppgaver kan forandre såkalt flytende intelligens.

Dette er evnen til å tenke abstrakt og løse nye problemer, uavhengig av kunnskap man har tilegnet seg på forhånd. Det handler om å analysere situasjonen, kjenne igjen mønster og sammenhenger og bruke logisk sans til å utforske problemet.

Flytende intelligens er viktig for all type problemløsning og har mye å si for resultater på skolen og i jobben. De lærde strides om hvorvidt denne typen intelligens kan forbedres ved erfaring.

Det finnes imidlertid undersøkelser som peker mot at visse typer øvelser kan påvirke den flytende intelligensen. Dette gjelder spesielt trening som involverer såkalt arbeidsminne.

Spill med oppgaver

Arbeidsminnet er evnen til å holde og behandle en viss mengde informasjon over kortere tid. Det er helt nødvendig for mange tankemessige oppgaver, som lesing, resonering, problemløsing og læring generelt.

Jaeggi og kollegaene har testet om treningsoppgaver for arbeidsminnet kan forbedre den flytende intelligensen hos skolebarn. Resultatene er oppløftende, for noen.

Forskerne hadde fått med 62 skolebarn, fordelt på to grupper, som gjorde mentale treningsoppgaver i 15 minutter fem dager i uka i en måned. Gruppene fikk imidlertid forskjellige øvelser.

Den ene gjengen måtte bryne seg på dataspill som aktiviserte arbeidsminnet. Spillene viste figurer som dukket opp på ulike steder på skjermen etter tur. Oppgaven var å finne ut om en skikkelse stod på samme sted som figuren for et visst antall bilder siden.

Den andre gruppa jobbet med oppgaver som ikke involverte arbeidsminnet, men som i stedet handlet om generell kunnskap og ordforråd.

Den flytende intelligensen ble målt både før og etter treningsperioden, og dessuten tre måneder etter at det hele var over.

Langvarige resultater

Resultatet var ikke til å ta feil av. Gruppa som trente arbeidsminnet fikk betydelig høyere skår for flytende intelligens etter øvingsperioden, mens den andre gruppa hadde like resultater både før og etter.

Det mest interessante var kanskje at endringene så ut til å holde seg over tid. Tre måneder etter, uten noen videre trening, skåret arbeidsminnegruppa fortsatt like høyt som de hadde gjort rett etter testen.

- Vi konkluderer med at kognitiv trening kan være effektiv og langvarig, men at det er begrensende faktorer, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Det var nemlig ikke alle som ble bedre etter endt trening.

Ikke alle ble bedre

Det ser ut til at økningen i flytende intelligens er avhengig av hvor mye bedre elevene ble til å løse arbeidsminne-oppgavene i løpet av treningstida. Noen av elevene fikk mye bedre resultater mot slutten av måneden, mens andre ikke opplevde noen særlig framgang.

Den siste gjengen gjorde det heller ikke skarpere på testene av flytende intelligens, men fikk i stedet resultater på linje med gruppa som hadde jobbet med andre oppgaver.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Det kan si litt om hvilke faktorer som må være på plass for at hjernetrimmen skal ha noen virkning, mener forskerne. Det virker som om selve treningsutbyttet er avgjørende. Men hvorfor fikk de ulike elevene forskjellig utbytte av øvelsene?

Interesse og frustrasjon

Da forskerne sammenlignet barna som forbedret seg mye i løpet av treningstida med de som forbedret seg lite, kunne de ikke finne noen sammenheng med kjønn, alder, klassetrinn, antall treningsøkter, resultater på de første oppgavene eller opprinnelige tester av evnen til å resonere.

Kanskje handler det om mangel på interesse, eller problemer med å takle frustrasjonen over stadig vanskeligere oppgaver, spekulerer forskerne. Barna som forbedret seg minst, oppgav også at de synes spillene var vanskeligere og mer krevende enn de andre.

Det kan også hende at de som forbedret seg minst allerede hadde nådd taket for sin personlige arbeidsminnekapasitet.

Det så ut til at barn som i utgangspunktet hadde en høy flytende intelligens startet med bedre arbeidsminne, men oppnådde mindre framgang igjennom treninga.

Men dette må undersøkes nærmere før man kan si noe sikkert om hvordan hjernetrimmen virker og best kan brukes, mener forskerne.

Nå er det på tide slutte å spørre om hjernetrim virker, men heller hvordan man gjør treninga mest effektiv og hvem som har best nytte av den, konkluderer de.

Referanse:

Susanne M. Jaeggi, Martin Buschkuehl, John Jonides og Priti Shah, Short- and long-term benefits of cognitive training, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), Online Early Edition, 13. juni 2011