Makakbabyer ser ikke ut til å ha en medfødt preferanse for å se på ansikter. Denne apen har ikke vært med i eksperimentet der tre babyer vokste opp kun omgitt av maskekledde mennesker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
- Ikke medfødt at babyer kan kjenne igjen ansikter
Forskere har trodd at vi kan kjenne igjen ansikter allerede når vi blir født. En ny studie av aper som vokste opp uten å se et eneste fjes, tyder på at dette ikke stemmer.
En ganske nyfødt baby er i stand til å etterligne ansiktsuttrykkene til andre mennesker lenge før synet egentlig er bra nok til å se detaljer i omgivelsene.
Målinger av hjerneaktiviteten viser tidlig aktivitet i området som har å gjøre med gjenkjenning av ansikter.
Et litt makabert eksperiment med makakaper peker i en annen retning.
Evolusjonært står makakene nær oss mennesker, og hjernene våre viser mange av de samme mønstrene. Blant annet når vi ser på ansikter.
Oppdratt av sveisemasker
Forskere fra Harvard Medical School lot én gruppe vokse opp med moren og etter hvert andre makakbarn. Disse skulle være kontrollgruppe for det egentlige eksperimentet der tre makakbarn ble oppdratt av ansiktsløse mennesker.
Liksom-foreldrene lekte med dem og matet dem fra flaske, men hele tiden hadde de på seg sveisemasker. Makakbarna så ikke et eneste ansikt det første leveåret.
Litt over halvveis i denne perioden sjekket forskerne hvordan det sto til i de ansiktsgjenkjennende områdene i hjernen. Men også de tilsvarende områdene for å kjenne igjen hender, objekter, scener og kropper.
Hos apene med «normal» oppvekst var det samsvar mellom disse områdene. Apene med ansiktsløs oppvekst hadde utviklet områdene i hjernen for alle kategorien unntatt ansikter.
Ville heller se på hender
Når de fikk velge, ville de første helst se bilder av ansikter. Mens de som var oppdratt av sveisemasker, helst ville se bilder av hender.
Her er to av bildene apeungene fikk se 200 dager ut i eksperimentet. Til venstre selve bildet. I midten ser du hvor kontrollgruppen festet blikket. Til høyre vises hva apene som vokste opp i ansiktsløse omgivelser, var mest interessert i. De sistnevnte var påfallende mer opptatt av hendene på bildene, mens aper som hadde trening i å se ansikter, fokuserte på ansiktene. (Illustrasjon: Fra Arcaro mfl: Seeing faces is necessary for face-domain formation)
– Områdene i hjernen som er viktige for å kjenne igjen ansikter, formes bare gjennom erfaring og er fraværende hos primater som ikke møter ansikter i oppveksten, konkluderer forskerne i en pressemelding.
Det er også tidligere utført forskning som viser at ansiktsgjenkjennelse mest av alt har å gjøre med læring, hukommelse og tilvenning.
– Vår studie understreker hvor viktig de tidlige erfaringene er for å forme utviklingen av sanse- og tenkeevne vår, skriver forskerne i pressemeldingen.
Referanse:
Annonse
Michael Arcaro mfl: Seeing faces is necessary for face-domain formation. Nature Neuroscience, september 2017, doi: 10.1038/nn.4635. Sammendrag
