Denne fisken kjenner igjen ansikter

Å skille ett menneskeansikt fra et annet er så vanskelig at bare dyr med store hjerner kan klare det. Trodde vi.

10.6 2016 04:00

For oss er det den enkleste ting i verden: Selvsagt ser vi forskjell på bestemor og alle de andre skrukkete damene på eldresenteret.

Men ansiktsgjenkjenning er i virkeligheten en komplisert greie. De aller fleste fjes består jo av nøyaktig de samme ingrediensene: Øyne, nese, munn og kinn og hake. Så skal vi skille besta fra grandtante Gerd, må vi huske detaljer og små forskjeller i proporsjoner.

Det ser faktisk ut til at mennesker har en egen del av hjernen som er spesialtilpasset nettopp denne oppgaven. Og lenge mente forskere at det bare var oss og de store apene som var i stand til å kjenne igjen ansikter.

Men i de senere åra har bildet begynt å slå sprekker. I 2010 rapporterte forskere at kråker kan huske menneskeansikter i flere år.  Og i 2014 kom resultater som viste at hunden kan kjenne deg igjen på bilde

Og nå tar det altså helt av.

Fisk husket fjes

Nå har et team av britiske og australske forskere funnet ut at skytterfisk også kan kjenne igjen ansikter.

Disse små, tropiske fiskene er kjent for å spytte vannstråler på insekter, slik at de faller ned i vannet. Men Cait Newport og kollegaene hennes trente fiskene opp til å spytte på bildet av et spesielt ansikt i stedet.

Og etter hvert lot de dyra få valget mellom det kjente og et ukjent ansikt. Det viste seg at fiskene kunne skille det riktige ansiktet fra 44 andre. De klarte oppgaven selv når trekk som hodeform og farger ble fjernet fra bildene.

Og det altså til tross for at fisken mangler neocortex – den delen av hjernen som man antar at mennesker bruker til å kjenne igjen ansikter.

Dermed kan det altså se ut til at vi folk ikke er så spesielle som vi trodde. Og at man kanskje ikke trenger noe spesielt utviklet hjerneapparat for å kunne skille ganske like ansiktsmønster fra hverandre. 

Sukk. Hva blir det neste? Slim som kan se?

Referanse: 

C. Newport, G. Wallis, Y. Reshitnyk & U. E. Siebeck, Discrimination of human faces by archerfish (Toxotes chatareus), Scientific Reports, juni 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Vi tar langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

NIBIO

Det er også en sjanse for at den kan dukke opp i Europa. Og forskere sliter med å bekjempe krypene. 

Universitetet i Oslo

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Når pulsen er høy og minuttene teller, er det livsviktig at leger og sykepleiere samarbeider godt. Treningen bør starte allerede under utdanning, mener forsker.

Nofima

Folk kjøper stygge epler og ødelagte juicekartonger så lenge prisavslaget er stort nok, viser ny forskning. 

NIBIO

Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra gran og furu er en omstendelig prosess. Nå finner forskere svar hos brunråtesoppen.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Likevel virker ikke legemiddelindustrien særlig interessert. – Industrien er ikke alltid veldig opptatt av sykdommer som stort sett er et problem i Den tredje verden, sier forsker.

Oppdrettere må kvitte seg med avføring og fôrrester fra fisk i anleggene på en eller annen måte. Da funker det best å tørke det, i hvert fall hvis det skal brukes til gjødsel.