Serier som The Crown på Netflix og Atlantic Crossing på NRK har fått mye kritikk for å rekonstruere historien.

Ting som skjer på skjermen, stemmer ikke med virkeligheten.

I Atlantic Crossing overbeviste kronprinsesse Märtha den amerikanske presidenten om å bli med i annen verdenskrig. Det gjorde hun sannsynligvis ikke.

I The Crown ble Margaret Thatchers sønn meldt savnet i et billøp samtidig med opptrappingen av Falklandskrigen, noe som gjør situasjonen veldig dramatisk for Thatcher. Det gjorde det ikke. Sønnen forsvant i virkeligheten måneder tidligere, og han hadde allerede kommet trygt hjem da krigen startet.

Hvor farlig er det å pynte litt på sannheten i serier som dette? Seerne vet vel hva som egentlig skjedde, og at det de ser på skjermen er fiksjon?

Vi husker bedre TV, streaming og film

Kanskje ikke. Forskning viser at vi husker bedre det vi ser på skjerm, enn det vi leser.

– Filmer og serier gir oss flere veier inn til hukommelsen, sier Annika Maria Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

– Når vi ser ting, koder hjernen vår både det vi ser, hører og føler, forteller hun.

Når vi skal huske hva som har skjedd, får vi derfor mange sjanser til å hente det fram igjen. Da kan vi huske bilder, lyder eller scener vi kjenner oss igjen i. Følelser gjør også at vi husker bedre. Hvis vi blir sinte, sjokkerte eller rørt av noe vi ser på skjerm, blir det også lettere å huske.

– Filmer og serier serverer oss minner på et sølvfat, sier Melinder.

Når vi leser en tekst derimot, som for eksempel historiebøkene på skolen, er veien til hukommelsen betydelig smalere.

– Da kreves det mer energi og kognitiv kapasitet. Først må du identifisere bokstaver, sette de sammen til ord og setninger slik at de gir mening. Prosessen er mer krevende og tar en god del av oppmerksomheten vår, sier Melinder.

Hva er forskjellen på The Crown og Atlantic Crossing?

Einar Lie er historieprofessor ved Universitetet i Oslo. Han har engasjert seg i debatten om NRKs fremstilling av kronprinsessens forhold til Roosevelt.

Lie mener det noen ganger er greit å endre historiske begivenheter i serier og filmer.

– I en dramatisering er man ofte nødt til å foreta tilpasninger, sier han.

Ingen kan egentlig vite hva som ble sagt mellom dronning Elisabeth og Diana, da Diana oppsøker henne og ber om hjelp til å håndtere livet som ny prinsesse. Det var jo bare de to som var til stede.

Da er det kanskje lov til å ty til tolkninger og spekulasjoner, ifølge Lie.

– Men noen ganger ender vi opp med et helt galt bilde av historiske hendelsesforløp, sier Lie.

– Og vi kommer ikke forbi at TV-serier, som når ut til hundretusener av seere, har en mye større påvirkningskraft enn lærebøker og arbeider historikere skriver, sier han.

Han mener lærebøker og historiebøker blir lest av langt færre. Derfor blir det som skjer i serier og filmer sittende igjen hos mange - selv om dette ikke er samme historie som blir stående i lærebøkene.

Sterke kongelige og svake politikere

Er det så farlig om vi husker historien feil?

– Nei, ikke små konkrete begivenheter, svarer Lie.

Som for eksempel når Margaret Thatchers sønn forsvinning blir forskjøvet noen måneder for å skape mer drama i The Crown.

– Ofte er det helt rimelig å endre konkrete hendelser. Men da må man ha en bevissthet om hva slags historisk forståelse man skaper hos folk som blir sittende å se på dette, sier Lie.

Han mener altså at det er serieskapernes ansvar hvordan vi som publikum forstår historien.

– Når de kongelige fremstilles som personer med enestående strategiske evner, politikere blir framstilt som svake eller retningsløse, og klarsynte generaler settes et sted midt imellom, som i Atlantic Crossing, synes jeg det blir problematisk, sier Lie.

– Det kan sikkert bygge opp om kongehuset, men strengt tatt på bekostning av demokratiske institusjoner.

Amerikansk forskning om hukommelse

En amerikansk studie fra 2009 støtter både Melinder og Lie i at vi husker bedre ting vi ser på film. Forskning.no omtalte studien da den kom.

Studien inkluderte 108 forsøkspersoner som ble delt inn i grupper. De fikk se klipp fra ni forskjellige filmer samtidig som de fikk ni korte faglige tekster om samme tema. Enkelte begivenheter i filmene var usanne og stred med det som faktisk hadde skjedd, mens tekstene inneholdt faktaopplysninger om historien.

Da forsøkspersonene skulle gjengi historien, husket nesten halvparten av dem de feilaktige opplysningene fra filmen.

Noen av de som svarte feil, sa til og med at de hadde lest det i fagteksten, som jo bare inneholdt faktabaserte opplysninger.

Hjelper det med advarsler?

På grunn av mye kritikk mot The Crown fra kongefamilien selv, ber nå engelske myndigheter Netflix om å lage en slags advarsel før hver episode. Den skal informere seerne om at det historiske dramaet ikke er basert på fakta.

Historiker Lie tror dette kan hjelpe litt.

– I alle fall trekker det i motsatt retning av en markedsføring der serieskaperne understreker at de har noe ekstraordinært å bringe til forståelsen av fortidige begivenheter.

I studien fra USA testet også forskerne slike advarsler.

Spesifikke advarsler funket best

Før forsøkspersonene så filmene, fikk de forskjellige grader av advarsler om filmens troverdighet.

Det viste seg at generelle advarsler ikke fikk dem til å svare mer riktig når de hadde sett en film som feilinformerte.

For eksempel: «Serien er basert på faktiske hendelser. Likevel er enkelte begivenheter og personer oppdiktede».

Men en spesifikk advarsel mot innholdet, reduserte feilene.

I The Crowns tilfelle kunne det stått: «I denne episoden er begivenhetene rundt Margaret Thatchers sønn endret til å passe inn i fortellingen om Falklandskrigen. Sønnen forsvant et par måneder før krigen startet, og var ikke knyttet direkte til Thatchers håndtering av den».

Forskerne vet imidlertid ikke hvor lenge advarselseffekten holder.

Referanse:

Andrew C. Butler m.fl: Using popular films to enhance classroom learning: the good, the bad, and the interesting. Psychological Science. 2009. Sammendrag.