Hollywood vinner over historiebøkene

En ny amerikansk undersøkelse viser at unge studenter har en tendens til å erstatte faktabasert kunnskap om historiske begivenheter med feilinformasjon fra Hollywood.

Publisert
Handlingsforløpet i den danske filmen Flammen & Citronen inneholder flere opplysninger som historikere karakteriserer som usannsynlige. (Copy: Nimbus film)
Handlingsforløpet i den danske filmen Flammen & Citronen inneholder flere opplysninger som historikere karakteriserer som usannsynlige. (Copy: Nimbus film)

Hvis du er helt sikker på at kjæresten til motstandsmannen «Flammen» var dobbeltagent, så har du nok latt deg påvirke av den danske filmen «Flammen & Citronen» fra 2008.

Profesjonelle historikere har kritisert filmen for å være ukorrekt, for ingenting tyder på at Flammens kjæreste spionerte for tyskerne. Men det er ikke noe underlig ved å ha stolt blindt på fiksjonens framstilling av okkupasjonstiden.

En ny amerikansk undersøkelse viser nemlig at selv elever som er blitt informert om de kalde fakta, har en tendens til å erstatte faktabasert kunnskap med Hollywood-filmer.

– Vi fant at det er noe spesielt ved å se film som gjør at folk holder fast i opplysningene fra filmen selv om de har lest en annen framstilling i en skolebok, sier Andrew Butler til LiveScience. Han er forsker i psykologi ved Washington University.

Men forskerne fant også ut at filmer kan optimere studenters læring i kombinasjon med den tradisjonelle læreboken, hvis filmene er tro mot de historiske fakta.

Konkrete advarsler har liten effekt

Forskerens eksperimenter har omfattet 108 studenter, som i forskjellige grupper så klipp fra ni forskjellige filmer. Studentene fikk også en kort faktabasert tekst, som fortalte om hver av de ni filmene, og de mottok forskjellige grader av advarsler om filmens troverdighet.

Når filmens gjengivelse av fakta stred mot den faglige teksten, så husket studentene de feiltaktige opplysningene fra filmen som det riktige svaret i opp til halvparten av tilfellene.

De unge som svarte feil, gjorde det ofte med en selvsikker tone. Og noen av de som svarte feil på spørsmålene, sa til og med at de hadde svaret sitt fra teksten, som jo bare inneholdt korrekte opplysninger.

Men undersøkelsen viste også mer positive resultater: Hvis studentene hadde sett en film som var tro mot de virkelige historiske begivenhetene, så hadde de en 50 prosent bedre hukommelsen når det gjaldt det som sto i den faglige teksten.

Generelle advarsler mot filmsjangeren fikk ikke forsøkspersonene til å svare mer riktig når de hadde sett en film som feilinformerte. Men en spesifikk advarsel mot innholdet i de villedende filmene reduserte feilene.

En effekt som tidligere undersøkelser også har påvist. Men det er uvisst hvor lenge advarselseffekten holder, mener forskerne.

– Det er mulig at de med tidens løp glemmer advarselen og bare husker (den feilaktige) informasjon, sier Butler til LiveScience. Han kan imidlertid ikke gi noe sikkert svar på det ut fra sine undersøkelser.

Hjernen husker tid og rom

Hans Henrik Knoop har forsket i læringspsykologi og er førsteamanuensis ved Danmark Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus universitet.

Han mener at den amerikanske undersøkelsen virker troverdig, selv om den bare studerte litt over 100 personer. For undersøkelsen bekrefter vanlig forskning i læring og hukommelse.

Knoop kan forklare hvorfor vi husker filmer bedre enn leste fakta:

– Hjernene våre er langt bedre til å huske konkrete fenomener enn abstrakte teorier – og er særlig gode til å huske konkrete ting og begivenheter i fire dimensjoner. Det vil si i tid og rom.

– En film framstiller nettopp en sammenhengende konkret begivenhet, som det er lett for tilskueren å følge handlingen i, fordi den er organisert på samme måte som størstedelen av hukommelsen vår: Som en fortelling i tid og rom, sier forskeren.

Knoop synes det er en glimrende idé å bruke filmer i undervisning, hvis de er tro mot virkeligheten og passer til undervisningens formål. Han understreker også at han ikke er motstander av underholdende fiksjon.

Det beste middelet mot feilinformasjon fra filmbransjen, som kan virke manipulerende, er etter at hans mening å opplyse og gi folk en grunnleggende innsikt i mediekunnskap.

Forskning fortsetter

I mellomtiden har Andrew Butler tenkt å arbeide videre med den nevnte Hollywood-effekten som forsker ved Duke University i North Carolina. En av studiene han planlegger skal undersøke hva man husker etter å ha sett en film, i forhold til hvis man har lest et skuespill.

– Det er ikke noe galt i det Hollywood gjør, for det er jo meningen at det skal være underholdende filmer. Men folk bør være bevisste på det, for det eneste det store flertallet av amerikanerne vet om enkelte emner, er det de har sett på kino, sier han.

Resultatene fra Andrew Butlers eksperimenter publiseres i tidsskriftet Psychological Science.

Referanse og lenker

«Using Popular Films to Enhance Classroom Learning: The Good, the Bad, og the Interesting» av Andrew Butler (Abstract)

Historikere advarer om å tro på Flammen og Citronen

Flammen og Citronen – motstandsfolk og myter (Nationalmuseet)