Da de kom til Amerika, var norske menn og kvinner opptatt av å eie jord. Derfor oppstod det en konflikt mellom norske jordeiere og fagforente industriarbeidere som mente all eiendom skulle deles - eller eies av staten.

Men det var ikke bare spørsmålet om jord som var politisk betent for de norske amerikanerne.

Det fantes også en splittelse innad i de norske gruppene som handlet om slaveriet.

Den gikk for seg mellom norske kristne med bakgrunn fra statskirken, og haugianerne.

To innvandrergrupper mot hverandre

Lørdag 3. april er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Han var den norske predikanten som grunnla den kristne bevegelsen haugianerne.

Dette var en kristen vekkelse som spredte seg over hele Norge tidlig på 1800-tallet. Den stod i bitter opposisjon til statskirken, overklassen og hele arven fra det kongelige eneveldet, ikke minst embetsmannsstyret.

– Store grupper av den norske befolkningen følte seg hjemme i haugianerbevegelsen og hadde sterk tillit til grunnleggeren Hans Nielsen Hauge. De var trolig i flertall blant dem som dro til Amerika i de første generasjonene, forklarer historiker Sverre Mørkhagen.

De tidligste utvandrerne reiste fra et Norge der det var forbudt å ikke være medlem av statskirken. Prestene hadde stor makt over folk.

Men i USA fikk de frihet til å være haugianere, og da kom også de sterke motsetningene tydelig fram.

De dannet nærmest to parallelle innvandrergrupper, og mange steder bygde de hver sine kirker tett ved hverandre. Det eneste de lenge hadde til felles, var at de var fra Norge og snakket norsk, ifølge Mørkhagen

– Det tok cirka et halvt hundre år før de begynte å nærme seg hverandre både sosialt og idémessig, sier han.

Strid om slaveriet

Det var spesielt et viktig spørsmål de var sterkt uenige om, og som ble veldig tydelig i forbindelse med borgerkrigen: Slaveriet.

– Ikke minst når det gjaldt konflikten om slavene, gikk de rett i synet på hverandre, sier han.

Haugianere var veldig tydelige på hva de mente: Ingen har rett til å eie et annet menneske.

– De var både krystallklare og kompromissløse, sier Mørkhagen.

Men i statskirketradisjonen var de ikke like tydelige. Mange der var påvirket av en såkalt kalvinsk forståelse av kristendommen – og spørsmålet dreide seg om forutbestemmelse: Du er det du er født som, siden det er gitt av Gud. Er du født slave, er det Guds mening at du skal være slave. Er du født i overklassen, er det Guds mening at du skal være der.

«I seg selv ingen synd å holde slaver»

I diskusjonen som oppsto, valgte lederne av de statskirke-kristne å lete i Bibelen for å ta standpunkt om slaveriet, forteller Mørkhagen i boken «Drømmen om Amerika».

I Mosebøkene gis det for eksempel flere vitnesbyrd om at israelittene holdt seg med slaver, ikke minst gjaldt det Abraham.

I tillegg står det i Tredje Mosebok at ingen kan ha israelitter som slaver, siden de er Guds utvalgte folk, men at israelerne selv kan eie slaver.

– Prestene konkluderte derfor noe kunstferdig med at slavehold ikke var en synd «i seg selv», det moralske spørsmålet var hvem eierne var og hvordan de behandlet slavene sine, sier Mørkhagen.

Norske presters syn på slaveriet

Brynjar Haraldsø er en forfatter som har skrevet flere bøker om norsk kirkehistorie. Han ga blant annet ut boka Slaveridebatten i den Norske synode: en undersøkelse av slaveridebatten i den Norske synode i USA i 1860-årene i 1988.

Den norske synode et annet ord som blir brukt om den norske statskirketradisjonen i USA.

I boken konkluderer Haraldsø med at prestene i dette kirkesamfunnet var mer positive til slaveriet:

«I denne debatten hevdet flertallet av prestene, som nesten alle var norske og de fleste utdannet i Norge, den lære at det i seg selv ikke er synd å holde slaver» skriver Haraldsø i boken.

Haraldsø understreker at det er «både historisk og kirkehistorisk interessant at norske prester i USA under og etter borgerkrigen hadde og forsvarte et slikt syn på slaveri».

Likevel mener han at mange vanlige medlemmer i kirkesamfunnet, opponerte imot dette synet på slaveriet.

Stolte over å være norske

Ifølge Norsk utvandrermuseum var mange nordmenn stolte over å være norskamerikanere, særlig i tiden mellom 1895 og 1925.

Det var spesielt én ting som gjorde norske innvandrere heldigere enn andre da de først satte føttene sine på amerikansk jord: De var hvite.

Dette var en viktig grunn til at innvandrere fra Skandinavia ble godtatt av den angloamerkanske eliten, som var amerikanere med røtter fra England, Wales og Skottland.

De som kom fra Irland derimot, var katolske, og ble faktisk ikke sett på som hvite.

– Irene måtte slåss for å bevise hvitheten sin i det hierarkiske og rasistiske amerikanske samfunnet, ifølge Terje Mikael Hasle Jorange.

Han har ikke forsket på slaveri, men kom nylig ut med bok om nordmenns hvithet i USA om forskning på den norske innvandringen og tilpasningen i USA.

En annerledes hvithet

Det å være hvit handlet nemlig ikke bare om hvilken farge du hadde på huden.

– Hvithet kan heller betraktes som et privilegium, en myte som har påvirket identitet, synet på egen gruppe og integrasjonsprosessen blant norske og nordiske immigranter på 1800- og 1900-tallet.

Siden nordmenn ble betraktet som hvite og lå såpass høyt oppe på den etniske rangstigen, fikk de også mulighet til å kjøpe jord, de fikk stemmerett og ble ansett som gode amerikanske borgere.

Hierarkiet i USA så ifølge Joranger slik ut:

Øverst var angloamerikanere, de som opprinnelig kom fra Storbritannia. Deretter kom tyskere, etterfulgt av skandinavere, Øst- og søreuropeere, asiater, urbefolkning, afroamerikanere og til slutt latinamerikanere.

Norske menn og kvinner nøt altså godt av respekten de fikk fra andre nybyggerne. De deltok aktivt i bosettingene på prærien og var med på å danne den amerikanske folkesjela. Les mer om dette i denne saken på forskning.no.

Referanse:

Terje Joranger m.fl: Nordic Whiteness and Migration to the USA. A Historical Exploration of Identity. Routledge. ISBN 9780367277185. Sammendrag (utgiver)

Sverre Mørkhagen: Det norske Amerika. Gyldendal. 2017. ISBN: 9788205508309

Sverre Mørkhagen: Drømmen om Amerika - innvandringen fra Norge 1825-1900. Gyldendal. 2021. ISBN: 9788205508293

Brynjar Haraldsø: Slaveridebatten i den Norske synode: En undersøkelse av slaveridebatten i den Norske synode i USA i 1860-årene med særlig vekt på debattens kirkelig-teologiske aspekter. 1988. Universitetet i Trondheim. (lenke til digital bok i Nasjonalbiblioteket)