Romerske doer i havnebyen Ostia. (Foto: Fubar Obfusco)
Romerske doer i havnebyen Ostia. (Foto: Fubar Obfusco)

Forskere leser Romerrikets historie i de gamle romernes kloakk

Gamle blyspor i Romas havn forteller om romernes byutvikling og historie.

Romerne var ekstremt gode på infrastruktur. De bygde rundt 100 000 kilometer med vei da de var på høyden, og de imponerende vannfraktende akveduktene står fortsatt i blant annet Italia og Frankrike.

Kloakken hadde de også kontroll på. I Roma var det et komplekst og digert system som fraktet vann til hundrevis av offentlige bad og massevis av private hjem.

Rørene som fraktet vannet rundt kalles fistulae og var laget av bly. Dette betyr at vannet som gikk gjennom disse rørene, ble litt blyforurenset, og det går an å se hvor det rant ut på hvor det er blyspor i dag.

Romerske blyrør, eller fistulae, som ble brukt til å lede vann. Noen av disse rørene hadde også inskripsjoner som sier noe om hvem som bestilte arbeidet. (Foto: Wolfgang Sauber/CC BY-SA 3.0)
Romerske blyrør, eller fistulae, som ble brukt til å lede vann. Noen av disse rørene hadde også inskripsjoner som sier noe om hvem som bestilte arbeidet. (Foto: Wolfgang Sauber/CC BY-SA 3.0)

En fransk-britisk forskergruppe har undersøkt en kjerneprøve fra havbunnen rett utenfor Ostia, som var Romas første havneby. Havnebyen er borte, men i flere hundre år var dette en travel og viktig havn.

Her rant også elven Tiber ut i havet, og hadde med seg avfallsvannet fra Roma. Dermed kan forskerne spore endringer i blyforurensningen gjennom flere hundre år, og de kan være med på å fortelle historien om Romerriket.

Lag på lag

Selve prøven består av en flere meter lang kjerne, som har blitt skåret ut av havbunnen. Jo lenger ned i prøven, dess eldre er havbunnen.

Det er ikke noe blyforurensing før 200-tallet f.Kr., da Roma fikk sitt første, store kloakksystem. De første akveduktene ble bygget allerede på 400-tallet f.Kr., så det tok rundt 200 år før de fikk kloakken på plass.

Men prøven gjenspeiler flere viktige hendelser i Romas historie. Blant annet ser de at blyinnholdet stiger gradvis gjennom de neste hundre årene, noe som viser at systemene ble bygget ut etter hvert som Roma ble større og mektigere.

Så skjer det noe dramatisk.

Pont du Gard i Sør-Frankrike. Dette er en berømt romersk akvedukt som ble bygget i det første århundret e.Kr. (Foto: Benh LIEU SONG/CC BY-SA 3.0)
Pont du Gard i Sør-Frankrike. Dette er en berømt romersk akvedukt som ble bygget i det første århundret e.Kr. (Foto: Benh LIEU SONG/CC BY-SA 3.0)

Borgerkrig og kaos

Plutselig faller blyinnholdet med nesten 50 prosent i flere tiår før år null. Dette viser sannsynligvis at kloakksystemet ikke ble vedlikeholdt mens Roma gikk gjennom en av sine verste perioder.

Dette er tiden hvor den romerske republikken falt, og det romerske keiserriket ble til.

Fra 90-tallet f.Kr. og fram til 30-tallet f.Kr. var Roma gjennom mange forskjellige kriser, flere borgerkriger og maktskifter.

Det var på denne tiden at Julius Cæsar fikk sin berømmelse, og han var en sentral figur i flere av disse krigene rundt 50 f.Kr.

Denne kaotiske perioden ble avsluttet på 30-tallet f.Kr., og Keiser Augustus sto seirende igjen. Han regnes som den første keiseren av Roma – et keiserrike som varte helt fram til 400-tallet.

Keiser Augustus, tidligere kjent som Octavian, kom til makten i 27 f.Kr og regjerte til 14 e.Kr. (Foto: Till Niermann)
Keiser Augustus, tidligere kjent som Octavian, kom til makten i 27 f.Kr og regjerte til 14 e.Kr. (Foto: Till Niermann)

Forskerne kan også se hvordan systemet har blitt reparert igjen senere, siden blyinnholdet går opp igjen.

Blyinnholdet går opp og ned gjennom århundrene helt fram til etter 250 e.Kr. Da begynner blyinnholdet og synke mer og mer, noe som kan bety at Romas forfall var i full gang. Økonomien og innflytelsen til Roma ble mindre og mindre, og det førte til slutt til Romas fall og slutten på Vest-Romerriket i 476.

Referanse:

Delile mfl: Rome’s urban history inferred from Pb-contaminated waters trapped in its ancient harbor basins. PNAS, august 2017. DOI: 10.1073/pnas.1706334114. Sammendrag

Powered by Labrador CMS