Hvor skal du reise hen i romerriket?

Slik reiste de gamle romerne

Har du lurt på hvor mye det kostet eller hvor lang tid det tok å reise gjennom Romerriket? Da bør du ta en kikk på denne siden.

13.6 2017 04:00

Nå er reiser i Europa en enkel sak. Vil du ta en helgetur til Paris? To timer i fly. Kjøre bil over 1400 kilometer fra Paris til Roma? Det tar bare 14 timer.

Romerriket er et av de største rikene som noen gang har eksistert, og romerne var de første som knyttet sammen store deler av Europa og Asia. De bygde veier på kryss og tvers og hadde organiserte skipsruter. Romerne hadde bygget rundt 100 000 kilometer med vei da de var på høyden.

Dermed var mye av Europa og Midtøsten knyttet sammen, og en romer hadde muligheten til å reise over store avstander. Men det var selvfølgelig noe ganske annet å reise fra London til Roma den gangen enn nå.

Men hvor lange og kompliserte reiser er det egentlig snakk om? Det kan du finne ut av ved hjelp av Orbis, en Google Maps-aktig nettside som er laget av Stanford-forskere.

Bare velg eller skriv inn reisemål og –utgangspunkt, så forteller kartet deg akkurat hvor lang tid det vil ta og hvor mye det ville omtrentlig kostet.

Den ble først lansert i 2012, men den har blitt oppdatert gjennom årene.

Så hvordan ser en reise gjennom Romerriket ut?


Rester av Via Appia i Roma. Dette er en av de mest berømte veistrekningene som romerne bygde, og den strakk seg fra Roma helt ned til Sør-Italia. (Foto: Livioandronico2013/CC BY-SA 4.0)

Paris til Roma

Vi har testet ut reisen mellom Lutetia og Roma. Lutetia var den romerske forløperen til dagens Paris, og modellen bruker bare romerske navn, så det er greit å dra opp en wikipedia-side for å orientere seg.

Du kan velge mellom mange forskjellige varianter når du plotter inn reiseruta. Skjedde reisen om vinteren eller om sommeren? Dette vil ha konsekvenser for sjøveiene og værforholdene.

Du kan også velge mellom den billigste, raskeste eller korteste ruten. Det er mange forskjellige valgmuligheter, for eksempel om du eller frakten din vil reise med en rask eller treg seilbåt, eller om du foretrekker esel eller dine egne føtter. Du kan også legge inn hvor mange dager det eventuelt ville tatt å bytte fra skip til esel og så videre.

Den billigste ruta viser seg å være sjøveien rundt Spania og gjennom Gibraltar-stredet. Det ville tatt hele 45 dager å reise den 5400 kilometer lange turen.


Den billigste veien mellom Paris og Roma i romertiden. (Bilde: Skjermdump/Orbis/CC BY NC 3.0)

Prisen ville blitt 1232 denarer for en passasjer, mens hvete ville kostet omtrent fem denarer per kilo. Denaren var den romerske hovedvalutaen i flere århundrer.

Den raskeste veien går gjennom dagens Frankrike, for så å krysse Liguriahavet med båt, også vogn gjennom Italia til Roma. Denne turen tar bare 19 dager, og koster 1328 denarer.

Det virker som om det er helt umulig å si hva en denar er verdt i dagens penger, men det finnes noen sammenligningstall. Kostnadene i modellen er grove anslag og  er blant annet basert på en velbevart kostnadsliste for diverse varer og tjenester som stammer fra rundt 301 e.Kr.

Rundt denne tiden tjente en vanlig dagsarbeider omtrent 25 denarer per dag. En romersk legionær tjente omtrent 15 400 denarer i året. Dermed hadde selv den billigste turen vært en diger investering for en vanlig arbeider.

Du kan gå inn på Orbis selv og leke med forskjellige ruter. Forskerne har lagt inn tusenvis av steder, veier og sjøruter som kan brukes for å navigere Romerriket.

Men hva er denne digre modellen basert på?

Atlas over Romerriket

Kartets hovedgrunnlag er et komplett atlas over Romerriket som ble gitt ut i 2000. Forskerne har også hentet inn massevis av informasjon om for eksempel havstrømmer og værforhold på denne tiden.

De har også lagt inn hva som var de viktigste knutepunktene, og dermed naturlige stoppesteder.

Kartet er forenklet, fordi det finnes mange småveier og småbyer som ikke er med på kartet.

Men, hvis du noen gang har lurt på reiser inni romerriket, for eksempel hvor lang tid det tok å reise fra London til Jerusalem, er det bare å gyve løs på Orbis.


Romersk veibygging. Denne illustrasjonen kommer fra den over 30 meter høye Trajansøylen fra rundt 110 e.Kr., som fortsatt står i Roma. (Foto: CristianChirita/CC BY-SA 3.0)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.