Dra meg baklengs inn i framtida!

For oss som har kommet i arkivalderen, er nettet både et kammer for egne skatter og gruver for andres gulnede gull.

Publisert
Er det slik våre barnebarn vil huske iPad om tretti år? Eller vil ikke fortida gulne for dem lenger? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Er det slik våre barnebarn vil huske iPad om tretti år? Eller vil ikke fortida gulne for dem lenger? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Blipp som glapp


 

Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.

Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.

Gamle fotografier legger et formildende gult slør over fortida. Noen ganger, når jeg blar i mine eldste album, tenker jeg at fortida faktisk var slik: blass av dårlig fiksering, med eselører og riper.

Nå, mange år senere, hender det at jeg med Photoshop legger samme gulslør over nyere svart-hvite fotos, som en gest mot de gulnede minner.

Digitalteknologien blinker stadig nye fristelser foran brillene på oss grånende hobbyarkivarer. Vi kjøper superscannere og bildeprogrammer, oppretter nettsted og bygger det digitale museet over vårt eget liv.

Så kan vi også glede oss over å besøke de stadig større og bedre utstyrte nettmuseene som finnes der ute.

Einstein på privaten

Fra Einstein Archives Online: Håndskrevet manus på tysk av artikkel som ble publisert på engelsk med tittelen "E=mc2: The Most Urgent Problem of Our Time" i Science Illustrated, 1946. Denne populærvitenskapelige artikkelen tok til orde for kjernefysisk avvæpning. (Foto: Einstein Archives Online)
Fra Einstein Archives Online: Håndskrevet manus på tysk av artikkel som ble publisert på engelsk med tittelen "E=mc2: The Most Urgent Problem of Our Time" i Science Illustrated, 1946. Denne populærvitenskapelige artikkelen tok til orde for kjernefysisk avvæpning. (Foto: Einstein Archives Online)

Denne uka meldte amerikanske National Public Radio at Hebrew University of Jerusalem er i ferd med å legge ut mer enn 80 000 dokumenter fra Albert Einsteins liv på sine nettsider.

Blant dokumentene er både faglige notater i Einsteins håndskrift og private brev, blant annet fra en av hans tidligere jødiske elskerinner.

Hun var 21 år yngre enn Einstein, og levet i fare i nazitidens Tyskland. Einstein bodde da i USA, og hjalp henne å emigrere etter.

Hva ville Einstein sagt hvis han fikk vite at hans private brev skulle ut i full offentlighet?

- Jeg tror han kunne håndtert det, lo en av sponsorene bak Einstein-museet på nett, Leonard Polanski, i radioinnslaget fra National Public Radio.

Historiske forskerkvinner

Bertha Pallan har blitt betegnet som den første kvinnelige arkeolog av indiansk avstamning. (Foto: Smithsonian Institution Archives)
Bertha Pallan har blitt betegnet som den første kvinnelige arkeolog av indiansk avstamning. (Foto: Smithsonian Institution Archives)

Vitenskapshistorien har flere museer på nett. Nettstedet BoingBoing har oppdaget en samling fotos av kvinnelige forskerpionerer fra Smithsonian Institution, lagt ut på fototjenesten Flickr.

- Jeg mener at disse bildene er viktige. De gir oppmerksomhet til kvinner vi burde ha kjent til, og hjelper til å gi et fyldigere og mer allsidig inntrykk av vitenskapshistorien, skriver Maggie Koerth-Baker.

Hun tenker tilbake på sin egen skoletid, der kvinnelige forskere var nærmest ikke-eksisterende i undervisningen, og at hun seinere ble klar over at historien forteller om mange forskende kvinner.

Mor, jeg vil tilbake

Og Koerth-Bakers engasjement viser kanskje hva som driver oss historie-interesserte: Vi gjenfinner speilbilder av oss selv i fortida.

Unnskyld meg derfor litt personlig mimring mot slutten av dagens spalte. På slutten av 1990-tallet var jeg en av de fem som startet opp NRKs internettsatsing, det såkalte NRK Interaktiv.

NRKs forside, søndag søndag 20. juli 1997 (Foto: (Bilde: Wayback Machine/NRK))
NRKs forside, søndag søndag 20. juli 1997 (Foto: (Bilde: Wayback Machine/NRK))

Vittige kolleger kalte oss NRK Hyperaktiv, for utviklingen gikk fort. Det er vemodig å se en av NRKs forsider fra den tida, pietetsfullt lagret av internettmuseet Way Back Machine.

Grafikken i toppen er laget av Sjur Kristiansen, som ikke egentlig var designer, men IT-ansvarlig. Det gir siden en spesiell sjarm som den aldri vil få tilbake.

Legg også merke den gule bakgrunnsfargen, og sammenligne den med bakgrunnsfargen på www.startsiden.no!

Koblingen er at Startsidens grunnlegger, Tom Ottmar, også var blant de fem første i NRK Interaktiv. På den tida var Startsiden fortsatt en del av nettsidene til NRK, om enn ikke lenge.

Det var mye glad tiltakslyst rundt i redaksjonene på den tida. NRKs nettsider var en tyrkisk basar av hjemmesnekret html-kode. Jeg savner den tiden. Den gule tiden. Den gulnende tiden. Den gylne tiden.