Gardarike – Borgenes rike – kalte vikingene landet i øst.

Kyiv-Rus kalte innbyggerne selv riket sitt.

I det som i dag heter Ukraina, vet vi at innbyggere for tusen år siden og enda litt lenger tilbake i tid hadde navn som Kari, Svanhild, Helga, Sigbjørn, Gunnar, Håkon og Trond.

Nå er det gamle viking-slaviske riket med hovedstad på samme sted som Ukrainas hovedstad ligger i dag, blitt en del av striden mellom russere og ukrainere.

Historisk museum i Oslo og Ukrainas ambassade i Norge har i disse dager en utstilling og flere arrangementer som tar opp de lange historiske båndene mellom Ukraina og Norge.

LES OGSÅ

Verdens eldste isbjørnskjelett ble funnet under en vaskekjeller nær Stavanger

Fyrst Jaroslav den Vise

Det var fyrst Jaroslav den Vise som styrte Kyiv-Rus midt på 1000-tallet.

Riket blomstret da mer enn noen gang før eller senere. Under Jaroslav var styret kjent som moderne og kultivert. Fyrstens barn var velutdannede og kunne både lese og skrive.

Da Elisivs lillesøster Anna giftet seg med den franske kong Henrik 1, så skal hun ha signert ektepakten med sitt fulle navn. Henrik måtte nøye seg med å sette et kryss.

Jaroslav den Vise var selv sønn av en svensk vikingprinsesse. Ektefellen hans, Elisivs mor, het Ingegjerd og var datter av svenskekongen Olof Skötkonung.

Harald forelsket i Elisiv

Det er lite vi vet sikkert om dronning Elisiv av Norge.

Det vi vet, er at Harald Hardråde hadde deltatt på halvbroren Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige) sin tapende side i slaget på Stiklestad i 1030.

Etter nederlaget dro den 15 år unge Harald via Sverige ned til Kyiv, Gardarikets hovedstad. Her gikk Harald i tjeneste hos Jaroslav.

Den unge nordmannen skal muligens ha vært frampå allerede da og bedt fyrsten om den ni eller ti år gamle eldstedatteren Elisivs hånd, men han fikk ifølge sagaen Fagrskinna nei til svar.

I 1035 dro Harald videre til Konstantinopel med en væringgarde på kanskje 500 mann for å tilby sine tjenester der som leiesoldater for keiseren. Harald og mennene hans kan ha kjempet mot både tyrkere, arabere, normannere, bulgarere og mot pirater i Egeerhavet.

Men at Harald ikke glemte Elisiv og trolig var forelsket, er det mulig å lese ut av kvad han ifølge Snorre skrev om møya i Gardarike.

Harald gifter seg i i Kyiv

I 1043 eller 1044 kom Harald ifølge Snorre tilbake til Kyiv med «så mye gods at ingen mann nord i landene hadde sett slikt i én manns eie». Fra Konstantinopel hadde han etter sigende måttet flykte, fordi keiserinne Zoé av Bysants ikke ville at Harald skulle dra.

I Kyiv fikk nordmannen denne gangen prinsesse Elisiv. Slik han hadde ønsket seg.

Harald ble konge av Norge.

Elisiv fra dagens Ukraina ble hans dronning.

Slaget ved Stamford bro i 1066

Men Harald, som hadde fått tilnavnet Hardråde fordi livet hans besto av så mye krig og vold, dør i slaget ved Stamford bro i England i 1066.

Slaget regnes av historikere som slutten på vikingtiden i Norge.

Slik ble Harald Norges siste vikingkonge, og Elisiv ble vår siste vikingdronning.

Når døde Elisiv?

Vi vet nesten ingenting om Elisiv sitt opphold i Norge.

Noen har ment at hun kan ha dødd allerede før hun og Harald kom seg hit.

Haralds to sønner, Olav og Magnus, vet vi at han fikk med norske Tora, som kan ha vært kongens frille (samboer/elskerinne).

Men ifølge Snorre ble Elisiv mor til Haralds to døtre, Maria og Ingegerd. Her er historikerne mer usikre.

Med Snorre som kilde har det også vært vanlig å anta at Elisiv ble med Harald på hans krigstog til England i 1066. Om dette stemmer er også usikkert.

Snorre mener at hun ble med flåten tilbake til Norge etter nederlaget og at hun døde ikke lenge etter.

Et rike av vikinger og slavere

Menneskene i Gardariket var østslavere og skandinaver. Med i denne nye statsdannelsen var også finner, estere og baltere.

Vikingene i riket gikk under navnet rus.

På 1000-tallet dro mange vikinger fra Sverige og Norge gjennom Kyiv-Rus og ned til Konstantinopel. Miklagard («Storbyen») kalte vikingene keiserriket Bysants sin hovedstad.

Både i Kyiv og i Konstantinopel solgte væringene tjenestene sine som leiesoldater.

Dette var en tid med kriger og konflikter.

Men det var også en tid med handel og lange reiser ut i Europa.

LES OGSÅ

Vil du motvirke demens? Da bør du løse kryssord

Historieverk som forteller oss mye

I Ukraina ble det på begynnelsen av 1100-tallet skrevet et historieverk som i dag kan fortelle oss mye om Kyiv-Rus og om vikingene i øst.

Bak Nestorkrøniken sto antakelig munken Nestor i Kyiv.

Krøniken tar for seg Kyiv-Rus sin første historie fra grunnleggelsen på 800-tallet og fram til 1100-tallet.

Professor i arkeologi Jan Bill ved Universitetet i Oslo er en av dem som har vært opptatt av Kyiv-Rus og vikingene.

Nestorkrøniken fortalte han mer om under et foredrag på Historisk museum.

En helt spesiell opprinnelsesmyte

– Opprinnelsesmyter finnes det mange av hos ulike folkeslag. De aller fleste søker seg tilbake til en fjern mytologisk fortid, sa Bill.

– Det som er så spesielt med Kyiv-Rus sin opprinnelsesmyte, er at den tar utgangspunkt i noe som skjedde bare noen få generasjoner tidligere.

I Nestorkrøniken fra tidlig 1000-tall får vi nemlig høre om noe som kan ha hendt på 800-tallet. Dette gjør det sannsynlig at deler av denne opprinnelsesmyten virkelig stemmer.

Det helt spesielle – og i dag politisk vanskelige for president Putin – er fortellingen i Nestorkrøniken om hvordan vikingene ble invitert av folket i øst til å bli deres herskere.

Står vikinger bak Russland?

I året 862 skal folket ifølge Nestorkrøniken ha jaget væringene (vikingene) bort over havet fordi de ikke ville betale skatt til dem. Historien fortsetter likevel slik:

«De begynte å herske over seg selv, men det var ingen rett blant dem, og slekt reiste seg mot slekt; det var feider mellom dem, og de begynte å føre krig seg imellom. De sa til hverandre: «Vi vil søke oss en fyrste som kan herske over oss og dømme rett.» Og de dro over havet til væringene, til rus’, for det kaltes disse væringene, akkurat som andre kaltes sveer, atter andre normenner, anglere, andre gotlendere (...) «Vårt land er stort og fruktbart, men det er ingen orden i det. Kom derfor dere og vær konger og hersk over oss.» Og de valgte tre brødre med deres slekter, og de tok hele rus’ med seg og kom (...) Og etter disse væringene fikk Det russiske riket sitt navn (...)»

Nestorkrøniken er opp gjennom årene blitt gransket nøye, og den er selvfølgelig omdiskutert. Mye fordi den så tydelig forteller oss at vikinger fra den andre siden av Østersjøen er opphavet til Kyiv-Rus og dermed senere Russland.

Vladimir Putin skal selv være svært opptatt av de slaviske folkene og ikke minst russernes historie.

Nordiske navn i Kyiv-Rus

Arkeologen Jan Bill har funnet fram flere manuskripter fra Kyiv-Rus.

Et av dem forteller om en diplomatisk delegasjon som i 911 blir sendt til Konstantinopel.

I delegasjonen fra Kyiv-Rus var det 15 utsendinger. Hele åtte av disse personene har gjenkjennbare skandinaviske navn: Karly (Karl), Inegeld (Ingjaldr), Veremund (Vermundr), Rulav (Hrolleifr), Rudal (Hroaldr), Ruar (Hroarr), Truan (Trondr) og Lidul (Leidulfr).

– Denne teksten forteller oss at i året 911 er det ganske mange i en slik delegasjon fra Kyiv-Rus som har skandinaviske navn.

– Tilsvarende finner vi i en handelsavtale fra året 944 mellom keiserne i Konstantinopel og storfyrsten Igor. Her er det ikke bare oppgitt hvem som dro til Konstantinopel, men vi får også oppgitt hvilke personer i Kyiv-riket de reiste på vegne av.

– Her får vi vite at Ivor (Ivarr) dro på vegne av Igors (Ingvar) også videre.

Videre på navnelisten fra Kyiv i året 944 finner vi igjen flere navn vi kan gjenkjenne som skandinaviske, enn det finnes slaviske navn.

Her er det med kvinner som Helga, Kari og Svanhildr. Og menn som Oleifr, Sigbjørn, Hakunn, Eirkr, Gunnar, Halfdan, Audunn, Thorstein og Sveinn.

Hva forteller dette oss?

Og hvorfor er disse navnene så veldig gjenkjennelige for oss i Norge i dag?

• Det siste finner du svaret på i denne forskning.no-artikkelen fra 2016: Professoren bak de norske barnenavnene

Kyiv som sentrum

Handelen mellom Konstantinopel i sør, Kyiv-Rus i midten og Skandinavia i nord tok seg voldsomt opp på 1000-tallet.

Midt i all denne handelen lå altså byen Kyiv.

Gjennom byen renner den over 2.000 kilometer lange elva Dnepr, som ender i Svartehavet ved byen Kherson.

Dnepr var en viktig reisevei for vikingene fra nord.

Etter Jaroslav den Vise (978-1054) sin død ble det strid mellom ulike fyrster i Kyiv-Rus. Riket splittes etter hvert opp i stadig mer uavhengige småfyrstedømmer.

I 1240 invaderte mongolene fra øst.

Kyiv-Rus – Gardariket – oppsto aldri mer.

Det skulle likevel bli den aller første Kyiv-Rus-fyrsten Rurik sine etterkommere som hersket over slaverne i Tsarriket Russland i over 700 år og hele 21 generasjoner etterpå, helt fram til 1598. Da overtok Romanovene makten i Russland.

Etter Sovjetunionens fall dannet ukrainere og russere i 1991 staten Ukraina. Med samme hovedstad som det gamle Gardariket.

Hvor kommer navnet rus fra?

En vanlig teori om opphavet til navnet rus er at det handler om svensker som kom fra Roslagen, områdene nord for Stockholm.

På finsk og estisk heter Sverige i dag Ruotsi og Rootsi. På nord-samisk Ruotta.

Opphavet kan også være knyttet til «menn som ror», slik vi i dag på norsk kan snakke om rors-menn.

Å ro var noe skandinaver var godt kjent for å gjøre med vikingskipene sine på de store elvene i Gardarike.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no