Theodor Kittelsen (1857-1914) har lagd flere av bildene vi forbinder med svartedauden. Her tegningen «Hun farer landet rundt»
Theodor Kittelsen (1857-1914) har lagd flere av bildene vi forbinder med svartedauden. Her tegningen «Hun farer landet rundt»

Det er feil at svartedauden tok livet av halve Europas befolkning, mener forskere bak ny studie

En internasjonal forskergruppe finner ut at pandemien rammet Europa ulikt. Norge kan ha blitt hardt rammet.

I årene rundt 1350 herjet svartedauden med Europa.

Det ble den mest beryktede pandemien i menneskehetens historie, selv om både pesten og andre smittsomme sykdommer besøkte Europa flere ganger før og etter.

En vanlig antakelse har vært at svartedauden tok livet av halve befolkningen – så vel i Norge som i resten av Europa.

Døde 65 prosent av befolkningen?

Noen anslag – basert på historiske kilder – går ut på at så mange som 65 prosent av befolkningen i Europa døde.

Forskerne bak den nye studien, publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution, mener at dette kan være overdrevet.

Erik Daniel Fredh er forsker ved Arkeologisk museum i Stavanger og eneste deltager fra en norsk forskningsinstitusjon i denne internasjonale studien:

– Vi ser at svartedauden var helt ødeleggende for noen regioner i Europa, sier han til forskning.no.

– Men i andre regioner finner vi liten eller ingen påvirkning.

Her er pollanalysene blitt tatt. Størrelsen på sirklene sier noe om antall prøver hvert sted.
Her er pollanalysene blitt tatt. Størrelsen på sirklene sier noe om antall prøver hvert sted.

Folk levde av jordbruk

Forskere fra flere europeiske land står sammen bak den nye og originale innfallsvinkelen, hvor de forsøker å anslå hvor alvorlig svartedauden egentlig var for Europas befolkning i årene 1346-1353.

For rundt 670 år siden var et klart flertall av alle mennesker i Europa knyttet til jordbruket. Mellom 75 prosent og 90 prosent av menneskene den gangen bodde på bygda.

Døde mange av disse menneskene, så bør det være mulig å se klare spor etter dette i form reduserte mengder med pollen fra jordbruket. Først og fremst pollen etter korn.

I stedet vil det bli mer pollen fra bjørk og andre trær som dukker opp når kulturlandskapet vokser igjen.

Det er akkurat dette forskerne finner. Men de finner det langt i fra over alt.

Bare i syv av 21 undersøkte områder i Europa ser de veldig tydelige spor etter dette. Norge er ett av disse stedene.

Dette bildet viser hvor hardt forskerne mener at svartedauden rammet ulike deler av Europa. Områdene som ble undersøkt er delt inn i fire kategorier. Det undersøkte området i Sør-Norge er i den hardest rammede kategorien. I de mørkerøde områdene mener forskerne at befolkningen gikk mest tilbake. De grønne områdene ble minst rammet, ifølge denne studien.
Dette bildet viser hvor hardt forskerne mener at svartedauden rammet ulike deler av Europa. Områdene som ble undersøkt er delt inn i fire kategorier. Det undersøkte området i Sør-Norge er i den hardest rammede kategorien. I de mørkerøde områdene mener forskerne at befolkningen gikk mest tilbake. De grønne områdene ble minst rammet, ifølge denne studien.

Skandinavia hardt rammet

Hvert år slipper planter fra seg enorme mengder med pollen. Mye av dette blir bevart i myrer og nede i bunnen av innsjøer.

Forskere har hentet opp 1.634 pollenprøver fra myrer og innsjøer, fordelt på 21 regioner i 19 europeiske land.

Ved hjelp av det som kalles karbon-datering, kunne forskerne tidfeste pollenprøvene de brukte i studien til årene like før og like etter Svartedauden.

– Vi ser at det ikke var et generelt mønster for hvordan svartedauden rammet samfunn i Europa, sier Erik Daniel Fredh til forskning.no.

I noen deler av Europa – som Øst-Europa, Spania, Irland og deler av Mellom-Europa – finner forskerne knapt sport etter historiens verste pandemi, i form av tilbakegang i jordbruket.

Noen steder blomstret til og med jordbruket under svartedauden, mener forskerne bak den nye studien.

I store deler av Norge og resten av Skandinavia ble trolig mange gårder forlatt. Mye jord ble ikke dyrket lenger.

Paleoøkologi

Stavanger-forskeren og de europeiske kollegene hans er opptatt av at dersom vi skal kunne fastslå mer sikkert hvilken påvirkning svartedauden hadde på samfunnet, så behøver vi mer enn bare nedskrevne historiske kilder.

Paleøkologer som Erik Daniel Fredh bruker altså pollen og andre organismer fra fortida til å si noe om jordas og menneskenes historie.

I denne internasjonale studien er paleoøkologi for første gang blitt brukt til å si noe om en dramatisk historisk hendelse som svartedauden.

Kilder og referanser:

A. Izdebski m.fl: «Palaeoecological data indicates land-use changes across Europe linked to spatial heterogeneity in mortality during the Black Death pandemic», Nature Ecology and Evolution, februar 2022.

New York Times: «Did the ‘Black Death’ Really Kill Half of Europe? New Research Says No,» 10. februar 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS