Det var en gang en rekke europeiske fyrsteslekter som giftet seg med hverandre på kryss og tvers.
De fikk barn, som også fikk barn, og de regjerte over land i hele Europa.
Mange av de kongelige i Europa er i slekt – noen tettere enn andre.
For eksempel er den danske dronning Margrethe 2. kusinen til Sveriges kong Carl 16.
Og hvis du har sett tv-serien The Crown, vet de kanskje at prins Philip, som er gift med Storbritannias dronning Elizabeth 2., ble født som prins av Hellas og Danmark.
Men er alle europeiske kongehus medlemmer av samme familie?
Det har Karen, en av våre lesere, spurt om.
Vi kan avsløre at det kongelige stamtreet er litt av en munnfull.
Så for å svare på spørsmålet har vi alliert oss med professor i statsvitenskap Peter Kurrild-Klitgaard, som i mange år har forsket på kongehus og slekt.
En stor familie?
– Det er et ganske enkelt spørsmål som det er vanskelig å gi et enkelt svar på, sier Kurrild-Klitgaard.
Men han gjør likevel et forsøk:
– Alle fyrsteslekter i Europa er i familie med hverandre. Men de er ikke alle av samme familie, forklarer han.
Spørsmålet er hva man mener med «familie».
Familien er naturligvis dem man er i slekt med. Altså foreldre, besteforeldre, fettere og kusiner.
– I den forstand er jo alle i familie. Det er bare et spørsmål om hvor langt man går tilbake, sier Kurrild-Klitgaard, som er tilknyttet Københavns Universitet.
De europeiske fyrstehusene har historisk sett giftet seg så mye på kryss og tvers at det ikke er noen tvil om at mange av dem er i familie med hverandre.
Men når man ser historisk på det, har familiebegrepet vært assosiert med slekten på farens side.
Slik er det i de europeiske fyrsteslektene, der tronen som regel har gått i arv til sønnene og det er faren som gir slektsnavnet videre.
Og noen fyrstehus har sett gjort seg mer bemerket enn andre.
Det oldenborgske huset
Det finnes flere store fyrsteslekter, som:
- Habsburgerne i Østerrike
- Romanovene i Russland
- Bourbonerne i Frankrike og Spania
Men trekker man slektslinjer mellom de europeiske fyrstehusene, kan man ikke overse oldenborgerne.
Den oldenborgske slekten har status som en av de mest innflytelsesrike fyrsteslektene, og den kan føres helt tilbake til 1100-tallet.
– Det oldenborgske huset er en stor fyrsteslekt med medlemmer som har styrt en rekke europeiske land, forteller Peter Kurrild-Klitgaard.
Blant de landene er Danmark, Norge, Sverige, Hellas og Russland.
Danmarks nåværende dronning Margrethe 2. er også oldenborger.
Hun tilhører nemlig den glücksborgske sidelinjen til den oldenborgske slekten.
Den glücksborgske slekten kom til makten i Danmark i 1863, da Christian 9. ble konge.
Det vender vi tilbake til senere.
Reformasjonen skiller fyrstehusene
Det var ikke bare oldenborgerne, men de aller fleste fyrstelige slektene, som giftet seg inn i andre fyrstehus.
– Det var ikke noe merkelig ved at en dansk fyrste fant en ektefelle i Portugal eller Russland, forteller Kurrild-Klitgaard.
– Men det endret seg etter reformasjonen, fortsetter han.
Da oppsto en skillelinje mellom protestanter og katolikker.
Religion kom nå til å spille en viktig rolle for de europeiske fyrstehusene.
Protestanter giftet seg mer med andre protestanter og katolikker med katolikker.
Derfor kan man generelt se et nærmere slektskap mellom fyrstehusene i det protestantiske Nord-Europa og mellom de katolske fyrstehusene i Sør-Europa.
Europas bestemor
Christian 9. var ikke den eneste som var flink i å få giftet inn etterkommerne i andre fyrstehus.
Dronning Viktoria av England og Irland (1819–1901) fikk arrangert fyrstelige ekteskap for sine 9 barn og 42 barnebarn over hele det europeiske kontinentet.
Etterkommerne bandt altså, akkurat som Christian 9., de europeiske fyrsteslektene sammen, så hun fikk tilnavnet Europas bestemor.
Europas svigerfar
Vi kan vende tilbake til den glücksborgske slekten. Altså den Danmarks dronning Margrethe tilhører.
Den glücksborgske slekten kom til makten i Danmark fordi kong Frederik 7. var barnløs.
Derfor ble Christian 9., som var en fjern slektning av kongefamilien, utnevnt til tronfølger.
Han ble konge i 1863, og siden den gang er det etterkommerne hans som har regjert i Danmark.
Christian 9. har senere blitt kalt Europas svigerfar. Sammen med prinsesse Louise av Hessen-Kessel fikk han nemlig giftet sine seks barn inn i flere av de europeiske fyrstehusene.
- Sønnen Frederik overtok tronen etter faren og ble kong Frederik 8. av Danmark.
- Datteren Alexandra ble gift med prinsen av Wales, som senere ble Edward 7. av Storbritannia.
- Datteren Dagmar ble i 1866 gift med den russiske tronfølgeren, og i 1868 ble sønnen Vilhelm utnevnt til konge av Hellas, der han fikk navnet Georg 1.
- Barnebarnet Carl ble valgt til konge av Norge i 1905.
Mannen til dronning Elizabeth 2. av England, prins Philip, også i slekt med Christian 9.
Farfaren hans er nemlig Christian 9. s sønn Vilhelm, som ble konge av Hellas.
– Det innebærer at prins Charles og prins William tilhører den samme oldenborgske slekten som dronning Margrethe, og dermed blir det i neste generasjon også en oldenborger, forklarer Kurrild-Klitgaard.
Faktisk har Christian 9. s etterkommere spredt seg så mye at den glücksborgske slekten kan spores blant fyrstelige over hele Europa.
– Det er ikke langt unna at alle regjerende fyrstehus nedstammer fra Christian 9., forteller Kurrild-Klitgaard.
Felles forfedre
Selv om Christian 9. og dronning Victoria gjorde sitt for å koble sammen de europeiske fyrsteslektene, kan man altså ikke si at alle Europas kongelige er i familie med verken den ene eller den andre.
Men ifølge Kurrild-Klitgaard er det ikke umulig å finne felles forfedre til nesten alle nåværende og tidligere regjerende fyrstehus hvis bare man ser langt nok tilbake i historien.
– Den nærmeste stamfaren til alle de nåværende europeiske kongehus og en del av de tidligere regjerende fyrstedømmene er Johan Vilhelm Friso af Nassau (1687–1711), som var fyrste av Orange i Sør-Frankrike, men mest kjent som stamfar til det nederlandske kongehuset, forteller han.
Vi har etter hvert fått slått fast at stort sett alle kongehus deler forfedre og har giftet seg inn i hverandres slekter på kryss og tvers gjennom tiden.
Men det er noen som ikke deler verken slektsnavn eller blod med de andre.
– Et av de kongehusene som fikk kortest liv i nyere tid var det albanske. De var ikke inngift i de andre kongefamiliene. Dels fordi Albania er et muslimsk land, og dels fordi det ikke var en spesielt fornem familie, forteller Kurrild-Klitgaard.
Begrepet familie
Ordet familie har to betydninger.
Den ene betydningen er den vi som regel bruker i dag. Her er familien dem man er direkte beslektet med, altså ikke inngift.
Man assosierer slektninger med medlemmer av både morens og farens side.
Vet den andre betydningen av begrepet familie ser man først og fremst på farens slekt.
De kongelige slektene tar som regel utgangspunkt i den andre betydningen av ordet familie, der det er mannssiden som er definerende.
Her er slektsnavn altså mer avgjørende for slektskapet enn blodets bånd.
Den albanske presidenten Ahmed Zogu utnevnte seg selv til kong Zog 1. i 1928 i et forsøk på å redusere Italias innflytelse på landet.
Det lyktes imidlertid ikke, og hans tid på tronen opphørte da Albania ble innlemmet i Italia i 1939.
– Men faktisk ble kong Zog selv gift med en ungarsk grevinne som selv nedstammet fra en rekke fyrsteslekter. Så selv det albanske kongehuset er faktisk i familie med de andre, bare noe lenger ute.
Europas kongehus er i slekt
I dag er det ikke lenger vanlige at de kongelige gifter seg med personer fra andre fyrstefamilier.
I stedet gifter de seg med adelige og borgerlige.
– Det er helt annerledes enn for to–tre generasjoner siden. Den gang var det ikke en eneste regjerende monark som kunne finne på å gifte seg med en ikke-fyrstelig, forklarer Peter Kurrild-Klitgaard.
Men det det er fortsatt slektskap mellom de europeiske kongehusene.
– Gjennom ulike forfedre er de forbundet med hverandre, men det vil tynnes ut, forteller Kurrild-Klitgaard.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
