Temeswar var på begynnelsen av 1700-tallet et malariabefengt «høl».

Habsburgerne hadde nylig erobret området fra de muslimske ottomanene.

Hit måtte datidens erkehertugdømme i Wien sende de modigste de fant blant sivile og militære administratorer for å holde orden. Administratorene ble i stor grad overlatt til seg selv.

Det skulle få konsekvenser lenge etterpå, ser forskere på byråkrati i dag.

Startet fra begynnelsen

I dette grenseområdet mellom dagens Romania og Serbia fant den første østerrikske folketellingen ikke mer enn én person per kvadratkilometer.

Den opprinnelige muslimske befolkning hadde flyktet sammen med ottomanene på begynnelsen av 1700-tallet. Inn kom det flyttende serbere, tyskere, slovaker og folk fra Transylvania.

Sivilansatte og militære som skulle inn og holde orden på det hele, opplevde at de måtte begynne helt fra bunnen.

Slik ville historien at det ble her administratorer sendt ut fra Habsburgriket i Wien (fra 1804 kalt «Keiserdømmet Østerrike» og fra 1867 «Østerrike-Ungarn») kan ha funnet opp noe nytt:

Moderne byråkratisk administrasjon.

Hentet byråkrater og tyskere

Historie-forsker Harald Heppner og kollegene hans ved Universitetet i Graz har hatt mulighet til å gå gjennom et omfattende dokumentasjonsmateriale som disse byråkratene fra snart 300 år tilbake etterlot seg.

Under ottomanene som flyktet fra Temeswar hadde folk måttet betale skatt. Noen menn hadde måttet stille som soldater. Ellers fikk folk gjøre som de ville.

Da habsburgerne kom måtte det bli mer orden.

Administratorene som ble flyttet inn fra ulike deler av det habsburgske riket var både dedikerte, fleksible og modige. Det konstaterer historikerne som nå har gått dem etter i sømmene.

Samtidig sørget en initiativrik lokal adelsperson for at dyktige håndverkere fra Tyskland fikk tilbud om skattefritak og reise ned langs Donau for å slå seg ned i området.

Det samme fikk bønder fra Schwaben (dagens Baden-Würtemberg), Alsace og Bayern. De satte i gang med å drenere malariabefengte myrer og å bygge veier.

Les også:

– Økt makt til ekspertene kan bli et problem

Slik fikk flere steder i dagens Romania etniske tyskere som største befolkningsgruppe.

Effektivitet under press

I det nye Temeswar måtte folk komme på jobb og gå fra jobb til bestemte tidspunkter.

Skatter måtte betales innen bestemte frister. Samtidig måtte byråkratene lytte til sivilbefolkningen, for systematisk å kunne samle informasjon om dem.

Byråkratene i Temeswar opplevde at de jobbet under et slags konstant press. For ottomanene som hadde flyktet fra området, fortsatte å være en trussel. Nye kriger mellom østerrikere og ottomaner fulgte på 1700-tallet.

– Den største utfordringen var hvor lenge habsburgerne ville ha ryggen fri til å bygge opp en moderne provins, sier Harald Heppner i en pressemelding.

Det kan være en faktor som la bak når byråkratene i Temeswar etter forskernes oppfatning, viste seg i stand til å finne opp mye av det vi i dag forbinder med moderne og effektivt byråkrati.

Først i året 1778 ble Temeswar til en del av Kongedømmet Ungarn og administrasjonen der. Men før det hadde de modige byråkratene i provinsen rukket å skape noe nytt, konkluderer forskerne.

Referanser:

Resultater fra forskningsprosjektet «Personnel Management in a New Province: The Austrian Banat», vil bli publisert i 2019.

Harald Heppner: «Die österreichische Militärgrenze im 18. Jahrhundert zwischen Krieg und Frieden,», i Stephanie Stockhorsts: «Krieg und Frieden im 18. Jahrhundert: kulturgeschichtliche Studien», 2015