De aller færreste har særlig lyst til å være gissel. Ordet henger tett sammen med terroroperasjoner, ran og utpressing.

Men gjennom store deler av vår historie har gisseltaking blitt brukt som et politisk verktøy. Det kunne brukes til å skape fred mellom rivaliserende grupper, skape lojalitet eller bare sørge for at fredsforhandlinger gikk ordentlig for seg.

Hvis dette høres kjent ut, er det kanskje på grunn av Game of Thrones-karakteren Theon Greyjoy. Han ble tatt som gissel av Stark-familien etter at faren hans ledet et mislykket opprør. Theon må dermed vokse opp hos sine seierherrer.  

Vi vet at herskere over hele den gamle verden har benyttet seg av gisler i flere tusen år, og de skandinaviske vikingene var ikke noe unntak.

– Det er vanskelig å si hvor utbredt det har vært i Skandinavia, men det er grunn til å tro at det har skjedd oftere enn vi har bevis for, sier religionshistoriker Stefan Olsson til forskning.no. Han har avlagt doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen, og har forsket på nettopp vikingtidens gisler.

• Les også: Vikingene tålte ikke fornærmelser

Hund og Olav Tryggvason

Noen ganger ble gislene boende sammen med gisseltakerne til de døde, ifølge doktorgraden til Olsson.

En av disse historiene finnes i Orknøyingenes saga – en samling fortellinger fra vikingtiden om folket som levde på Orknøyene utenfor Skottland.

Olav Tryggvason dro til Orknøyene for å spre kristendommen rundt 995 e.Kr. Sigurd Jarl, som er leder på øygruppen, vil ikke følge Olavs befaling, og nekter. Olav tar dermed Sigurds sønn, som het Hund, som gissel for å sikre at Sigurd skulle gjøre som Olav ville.

Hund blir med tilbake til Norge, men dør kort tid etterpå. Dermed føler ikke Sigurd at han må følge Olavs befalinger, ifølge Olsson.

Denne historien er en av flere som viser hvordan gisler ble brukt for å skape allianser eller lydighet.

Jevnsterke eller seierherre?

Olsson har gått gjennom mange forskjellige kilder i arbeidet med doktorgraden, blant annet litteratur og historiske tekster, som for eksempel den anglosaksiske krøniken. Lovtekster fra middelalderen har også vist hvordan gisler ble behandlet. Olsson har også sett på runeinskripsjoner for å se etter tidlige spor etter gisler.

Men i hvilke situasjoner ble det tatt gisler?

Den amerikanske historikeren Adam J. Kosto har jobbet mye med gisler i middelalder-Europa, og han har foreslått to grunnleggende gisselsituasjoner:

For eksempel utkjemper to sider et slag. Den ene siden vinner, og den andre siden må gi fra seg gisler som skal bo hos seierherrene, og fungere som en garanti for at den beseirede siden skal holde freden.

Et eksempel på dette er Olav den helliges herjinger i Oppland, som er beskrevet i Heimskringla. Olav dominerer områdene og tvinger folk til å konvertere til kristendommen. For å sikre at bøndene var med på Olavs plan, krevde han at sønnene deres skulle leveres som gisler.

• Les også: Løser vikingenes runekoder

En annen variant er hvis to jevnsterke sider bytter gisler mellom hverandre for å holde freden mellom seg. Dette var en langt mer sjelden situasjon.

– En av hovedårsakene var å sikre territorielle inndelinger, for eksempel mot en konkurrent innenfor samme kongedømme, eller et rivaliserende kongedømme.

– Men de var ikke fanger, forklarer Olsson.

Gislene kunne sannsynligvis leve ganske gode liv, men de var ikke helt frie til å gjøre som de ville. De hadde en ganske usikker framtid, siden den politiske situasjonen kunne endre seg, og gisselet kanskje ikke lengre var spesielt viktig.

– Du kunne ikke betale sølv for å frigi et gissel. Hva som skulle skje med personen var et politisk spørsmål.

Gislene kunne bli holdt i korte eller lange perioder. Noen ble bare holdt som garanti mot bråk under fredsforhandlinger. Hvis alt gikk som det skulle, ble de sluppet fri etterpå.

Men hva vet vi om hvem som ble tatt som gissel?

Kvinner?

– Sannsynligvis hadde gislene mye sosial kapital, og de må ha hatt en nær kobling til familien, sier Olsson.

Ifølge de kildene vi har er det kun snakk om menn, for eksempel sønner eller brødre.

– Vi vet ikke om kvinner også ble tatt som gisler, men det er absolutt mulig. Samtidige framstillinger av kvinner viser at de kan ha vært verdifulle i politiske sammenhenger, så de kan ha hatt potensiale som gissel.

• Les også: Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger

Romerne

Gisseltradisjonen er svært gammel, og det finnes mange eksempler på at sivilisasjoner i oldtiden og antikken brukte gisler for å holde imperiene deres sammen.

For eksempel fraktet egyptiske faraoer sønner av beseirede konger hjem til hovedstaden som brekkstenger for fred.

Romerne var også viden kjent for å bruke gisler for å holde freden. Cæsar tok for eksempel massevis av gisler blant stammene i Gallia mens han førte krig der, på 100-tallet f.Kr.

• Les også: Hevder å ha funnet rester fra et av Julius Cæsars kjente slag

 Spørsmålet er hvordan tradisjonen kom til vår del av verden.

– Det kan ha vært at romerne hadde kontakt med sør-germanske stammer som brakte tradisjonen lengre nord, sier Olsson.

Det tidligste sporene etter gisler i Skandinavia stammer fra 300-tallet e.Kr. ifølge Olsson. Det er første gangen ordet gissel blir nevnt, som vi vet om, forteller Olsson.

Selv om det er vanskelig å si når det begynte, varte tradisjonen i lang tid i Europa.

Vanlig på CV-en

Ifølge historiker Adam Kosto var gisselpraksisen så utbredt i middelaldereuropa at det var et helt vanlig punkt på CV-en til en gjennomsnittlig prins.

Men over tiden endret Europa seg, og tradisjonen med å bruke gisler for å sikre fredsavtaler forsvant med det gamle Europa. En av de siste avtalene av denne typen ble inngått i 1748, ifølge Wikipedia.

I Sverige varte tradisjonen fram til 1500-tallet, forteller Olsson. Da Sverige ble et mer samlet land under kongen Gustav I Vasa var det ikke lenger behov for å ta gisler for å holde lokale ledere i sjakk.