Når katastrofen ser seg selv

UNDER RADAREN: Sivilisasjonen vil bryte sammen, sier den matematiske modellen. Vi er modellen. Godtar vi det?

Publisert

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.

Idéen er fascinerende enkel: Formulér sivilisasjonens vekst og fall ut fra en modell med rovdyr og byttedyr!

Ulv spiser sau, det blir færre sauer, ulvene sulter, det blir færre ulver, færre sauer spises opp, det blir flere sauer, ulvene får mer mat, det blir flere ulver.

Slik går det rundt og rundt. Bølgekurven for ulvebestanden puster bølgekurven for sauebestanden tett i nakken, i en evig pendeljakt.

Erstatt sauen med jordas bærekraft og ulven med oss, og du har ett av flere scenarier for hvordan sivilisasjoner vokser og faller.

Eliten og sliterne, sauen og ulla

Vel – fullt så enkelt er det ikke, men ikke så veldig langt unna. Matematikeren Safa Motesharrei og kollegene hans har utviklet modellen Human And Nature Dynamics (HANDY).

I HANDY har ulv og sau blitt til fire faktorer. Ulven – oss mennesker – har blitt til eliten og sliterne. Eliten er de som bestemmer. Eliten snylter på produksjonen til de som faktisk utnytter jorda – sliterne.

Sauen – jordas ressurser – har blitt til naturressurser og akkumulert rikdom. Litt flåsete kan vi si at ulla – den akkumulerte rikdommen, er klippet vekk fra naturressursene – saueskrotten.

Så, med disse fire faktorene og regler for hvordan de spiller sammen - tegner modellen kurver på dataskjermen.

Kollaps

Hvor ender kurvene? I velstand eller armod? Storhet eller katastrofe? Det avhenger av hvordan forskerne fyrer opp modellen, hva slags samfunn de putter inn i den.

En viktig utgangsbetingelse er forbruket. Hvor høyt er det i forhold til hva naturen kan produsere?

Ved lavt forbruk vil alle fire faktorer gli gradvis inn mot en likevekt. Ved høyere forbruk vil folketall og ressurser pendle vilt mellom velstand og sveltihjel en stund. Så stiller de seg inn på en likevekt med færre folk og mindre mat.

 (Foto: (Illustrasjon: Scanpix Denmark/Elb2000, Wikimedia Commons/forskning.no))
(Foto: (Illustrasjon: Scanpix Denmark/Elb2000, Wikimedia Commons/forskning.no))

Ved det høyeste forbruket går det riktig galt. Da vil både velstand og befolkning blomstre kort og heftig før de faller sammen i en fullstendig kollaps. Befolkningskurvene flater ut på null. Game over.

Skandinavisk likevekt

En annen viktig utgangsbetingelse er sosial ulikhet. Hvor mye av velstandskaka gumler eliten i seg, og hvor mye får sliterne beholde?

Samfunn med store klasseforskjeller er mindre stabile, viser modellen. Det er vanskelig å unngå total kollaps.

Her er det ikke bare naturressursene som setter begrensningen. Eliten kan faktisk forsyne seg så grovt at sliterne dør ut. Og uten sliterne til å høste, ingen mat, selv når frukten råtner på grenene.

Disse scenariene snakker høyt og tydelig inn i dagsaktuell politikk. Grotesk høye lederlønninger og andre klasseforskjeller kjennetegner samfunn med stor sosial ulikhet.

Den skandinaviske modellen har fortsatt forholdsvis små klasseforskjeller. Den ville tegnet de peneste likevektskurvene i HANDY-modellen. 

Aftenlandets undergang

Hva med samfunn der ulikheten vokser, slik som i USA? HANDY viser hvorfor de går farlige tider i møte.

Kort før kollapsen vil nemlig alle kurver falle, bortsett fra en – velstanden til eliten. I en kort, hektisk periode kan den velte seg i oppsamlet velstand i sine luksusghettoer, det amerikanerne kaller gated communities.

Der inne er eliten forskånet for faresignalene. Den vil ikke se virkeligheten i hvitøyet før blikket brister, og det er for sent.

Det er en gammel historie, og historien gjentar seg. Mayariket hadde sin indian summer. Rike romere varmet seg i termiske bad, i ly for de kalde vindene utafor.

Men vil virkelig historien gjenta seg enda en gang? Lever vi i sivilisasjonens strålende  solnedgang, det  som den tyske filosofen Oswald Spengler kalte Untergang des Abendlandes, aftenlandets undergang?

Terraforming

Mye har skjedd siden Spengler skrev sitt filosofiske hovedverk rundt 1920. Forskning og teknologi har skutt produksjonen stadig oppover.

Denne teknologiske rakettferden viser at naturens produksjonsevne er ikke en konstant. I ytterste konsekvens vil teknologi gjøre det mulig å utnytte sollys og mineraler til å dyrke mat i ørkenen, slik prosjektet Sahara Forest Project i Qatar trolig vil vise.

Video fra Sahara Forest Project

Og selv om jordas bæreevne butter og det grønnes på den siste ørkenlapp, freser raketten videre. Månen og Mars ligger klar med jomfruelig jord om noen hundre år, når teknologien gjør terraforming mulig.

Vinninga opp i spinninga

Med andre ord: Et viktig parameter i HANDY-modellen må oppjusteres. Men forfatterne av studien advarer mot denne formen for optimisme.

- Teknologiske forandringer kan øke effektiviteten til ressursbruken, men har også en tendens til å heve forbruket per innbygger og nivået på ressursforbruket, skriver forfatterne  i artikkelen som skal publiseres i tidsskriftet Ecological Economics.

Med andre ord: Mye vil ha mer. Vinninga går opp i spinninga, slik den også gjorde i den minoiske og mykenske sivilisasjonen, for sumererne, assyrerne, babylonerne, umayyadene, Khmer-riket og mange kinesiske dynastier.

Undergangen blir selvbevisst

Men teknologien vår skiller oss fra disse historiske sivilisasjonene på andre måter enn bare økt produksjonsevne.

Vår sivilisasjon er den første som lager modeller av sin egen undergang. Og ikke bare det: Vår sivilisasjon er den første som har verktøyene til å spre kunnskapen om slike modeller.

Med andre ord: Vår sivilisasjon er den første som blir seg sin egen mulige undergang bevisst. Hjelper det?

Modellens undergang

Sagt på en annen måte: Vi er modellen. Og modellen er bare gyldig, så lenge vi finner oss i å være tannhjula i vårt eget matematiske maskineri.

Men når tannhjula ser at de er tannhjul, har de friheten til å gjøre som HANDY-modellen anbefaler: Senke forbruket og utjevne de sosiale ulikhetene.

Ikke ulikt de idealene vi har hatt i vårt lille skandinaviske paradis, så lenge ny grådighet ikke får styre verken lederlønninger eller hverdagsforbruket.

Med andre ord: Tannhjula i HANDY-modellens matematiske maskineri kan sette seg på tverke. De kan klusse til kurvene som faller mot undergangen.

Istedenfor at sivilisasjonen bryter sammen, bryter modellen sammen. Og det var kanskje den ultimate meningen med den?

Lenker:

Safa Motesharrei et.al: Human and Nature Dynamics (HANDY): Modeling Inequality and Use of Resources in the Collapse or Sustainability of Societies. Skal publiseres I tidsskriftet Ecological Economics.

Nasa-funded study: industrial civilisation headed for 'irreversible collapse'? Blogginnlegg av Nafeez Ahmed  på nettsidene til The Guardian

SESYNC, UMD Researchers to Publish Paper in Ecological Economics, nyhetsmelding på nettsidene til National Socio-Environmental Synthesis Center (SESYNC), der forskerne er tilknyttet.

Sahara Forest Project, nettside for prosjektet