Mange vil argumentere med at Esmark sin oppdagelse av istidene eller Goldschmidt sin beskrivelse av kontaktmetamorfosen er de viktigste bidragene til den internasjonale geovitenskapen fra Norge.

Men det er nok en bergart som får prisen.

Omstridt dateringsteknikk

I 1907 ble metoden som til i dag er den mest brukte dateringsteknikken i geologi publisert. Bertram Boltwood fant at radioaktive isotoper av uran blir til bly. Forholdet mellom hvor mye uran og hvor mye bly det er i bergarter sine radioaktive mineraler kan brukes til å beregne hvor lenge siden det var at bergartene ble dannet. Som alt annet nytt ble han møtt med mye skepsis. Hans beregnede aldre på radioaktive mineraler var opptil 2,2 milliarder år!

Norske geologer med Waldemar C. Brøgger i spissen hadde på slutten av 1800-tallet publisert på mineraler fra Østfold, Vestfold og Aust-Agder. Mange av mineralene inneholdt mye uran og viste seg å være radioaktive. Mineralene fikk nå en ny interesse, kunne de brukes til å beregne jordas alder? Den nest eldste alderen Boltwood fikk i sin studie var på mineralet uraninitt fra Ånnerød i Østfold, hele 1,7 milliarder år. Men han baserte seg bare på andres publiserte målinger av bly og uran og satte dem ikke i sammenheng med den geologiske tidsskalaen.

Endret geovitenskapen for alltid

Gode beskrivelser av norsk geologi førte til at den første testen på om radioaktive mineraler kunne brukes som sikre tidtakere ble utført på en norsk bergart. Det var den unge geologistudenten Arthur Holmes som først fikk ideen. Han fikk hjelp av Brøgger sin publikasjon fra 1890 og valgte en pegmatitt med 15 forskjellige radioaktive mineraler fra Brevik området. Dette er en bergart som inneholder veldig lite opprinnelig bly men mer uran. Han analyserte alle mineralene som da altså burde gi samme alder i uran/bly forholdet ettersom de var i samme bergart.

Det fungerte!

Alderne var omtrent 370 millioner år. Holmes var ennå bare en lavere grads student da han gjennomførte denne første testen som bekrefter at Boltwoods metode kunne brukes til å bestemme en bergarts alder. Dette arbeidet publiserte han i 1911. Holmes regnet også om Boltwood sine resultater og satt alle aldrene inn i de geologiske periodene bergartene var fra. Dermed fikk han de første absolutte aldrene for mange av de geologiske tidsperiodene, disse er bare så vidt justert i dag.

Dette endret geovitenskapen for alltid, absolutte dateringer er i dag standarden og metoden brukes over hele verden. Dette førte til de absolutte aldrene i den geologiske tidsskalaen, dateringer av bergarter for å forstå dannelsen av kontinentene og den endelige dateringen av dannelsen av jorda.

Alt startet med en test på en pegmatitt fra Brevik.

Denne teksten ble først publisert på geoforskning.no.