Alle er enige om at hunder stammer fra ulver. Men hvilken ulveflokk er egentlig forfedrene til de hundene som bor hjemme hos oss i dag?

I dag finnes det mange teorier om når hunder ble tamme. De fleste teoriene foreslår at hunder ble tamme for en gang mellom 40 000 og 11 000 år siden.

I 2011 skrev forskning.no om forskere som hadde funnet en godt bevart 33 000 år gammel hodeskalle med trekk som minner mer om hund enn ulv.

Det viser at forsøk på tilnærming mellom to- og firbeinte kan ha skjedd mye tidligere enn det mange andre studier har konkludert med.

Helt i den ytterste enden av skalaen har noen forskere gjort funn som tyder på at hunder kan ha blitt tamme allerede for 135 000 år siden. Det skriver ScienceMag.

På tide å rydde opp, mener evolusjonsbiolog Greger Larson.

Hunden var først

Hunden var det første dyret menneskene temmet.

–  Jo mer vi vet om hvordan disse dyrene ble trygge på folk, jo mer lærer vi om opprinnelsen til sivilisasjonen, sier Greger Larson i videoen du ser litt lenger ned. 

Larson leder nå et stort internasjonalt samarbeid. Forskerne sammenligner tusenvis av skjelett, ben og tenner fra hunder og ulver som levde på ulike steder i verden for flere titalls tusen år siden.

Dermed kan de se utviklingen gjennom tid.

Evolusjonsbiologen mener at et slikt stort samarbeid må til for å løse gåten:

– Da kan vi se på hele bildet i stedet for at noen få forskere alene studerer en liten brikke av det store puslespillet, sier han.

Her forklarer og viser Greger Larson hvordan han og kollegene forsker seg frem til hundens opprinnelse. Larson er evolusjonsbiolog ved University of Oxford i Storbritannia og leder dette nye forskningssamarbeidet.

Kaninen kom sent

Etter at hunden var temmet, fulgte de andre dyrene i tur og orden.

Noen av kjæledyrene har egentlig ikke vært tamme så lenge, for eksempel kaninen.

Munker i Sør-Frankrike var de første som klarte å temme kaninen.

Dette skjedde for bare 1400 år siden.

I tillegg til å være først ute mener noen forskere at hunden på sin vei til å bli tam, koblet seg inn på en av våre biologiske instinkter.

Vi får nemlig samme suset av kjærlighetshormoner i kroppen når vi ser hunden vår inn i øyene som det mor og barn gjør for å knytte seg til hverandre.

Møter motstand

Larson sier til ScienceMag at forskerne allerede har rukket å analysere over 3000 skjelett og beinrester. Både fra hunder, ulver og lignende dyr som ingen ennå vet helt hva er.

Han regner med å ha noen resultater klare allerede til sommeren.

Men selve løsningen på mysteriet om nøyaktig hvilken ulveflokk som gradvis flyttet inn hos hvilke mennesker, må vi nok vente litt lenger på.

Eller kanskje vi aldri får den.

En av kritikerne til denne studien er Richard Meadow, direktøren ved arkezoologisk laboratorium ved Harvard University.

Meadow sier til ScienceMag at en stor mengde data ikke nødvendigvis vil gi deg svaret:

– Jo mer du har å analysere, jo mer komplisert blir det.