Hvordan kunne villkaninen temmes? Nå har forskere undersøkt genene hos villkaniner og tamme kaniner. Forskjellen mellom ville og tamme kaniner er ikke hvilke gener de bærer, men hvordan de reguleres.

Slik ble kaninen tam

Ville kaniner og tamkaniner har langt på vei de samme genene. Når tamme kaniner rømmer, vil naturlig utvelgelse sørge for at de overlever i vill tilstand, viser ny studie.

5.9 2014 05:00

Hvordan klarte mennesker for over tusen år siden å temme villkaninen, en av de villeste artene, til å bli husdyr? Det har en internasjonal forskergruppe sett nærmere på.

Temming av ville dyr til å bli husdyr var en av de viktigste forutsetningene for vårt jordbruk. Mens hunder kyr, sauer, geiter og griser ble husdyr for mellom 15 000 og 9000 år siden, ble kaninen husdyr  først for 1400 år siden.

Svenske forskere oppfordrer nå svensker til å spise mer kaninkjøtt, fordi det er bra for miljøet. 

Kjøttet ble regnet som fisk

Det var munker i Sør-Frankrike som først klarte å temme kaninen. Årsaken var noe merkelig. Det sies at den katolske kirken hadde sendt ut bud om at kjøtt fra unge kaniner skulle regnes som fisk, og derfor kunne spises under fasten.

Da kaninen ble temmet, fantes den europeiske villkaninen bare på Den iberiske halvøya (Spania og Portugal) og i Sør-Frankrike.

Kaninen i disse områdene er spesielt egnet for studier av hvordan ville dyr ble husdyr, fordi forskerne vet når og hvor temmingen skjedde.

- Dessuten finnes det fortsatt ville kaniner der, slik at vi kan sammenligne tamme kaniner med dem, forklarer Carl Johan Rubin ved Uppsala Universitet.

Sterk fluktrespons

Villkaninen har i motsetning til den tamme kaninen en veldig sterk fluktrespons. Dette er livsnødvendig, fordi den jages av orm, rev og andre rovdyr. Tidligere studier har til og med vist at småvilt kan lukte rovdyrurin.

Charles Darwin skrev i Artenes Opprinnelse: “Få dyr er vanskeligere å temme enn villkaninens unger, og få dyr er tammere enn den tamme kaninens unger”. Han brukte husdyr som et bevis for at det er mulig å forandre en arts egenskaper gjennom utvalg.

I den nye studien har forskerne gått et steg lenger og påvist hvilke genetiske forandringer som forårsaket denne dramatiske endringen i oppførsel.

Tamkaninens utvikling skyldes en forandring av forekomsten av visse genvarianter som allerede fantes hos den ville arten, skriver forskerne.

- Dette har større betydning enn at det dukket opp nye mutasjoner med drastiske effekter, sier Kerstin Lindblad-Toh, som er professor ved Uppsala Universitet og direktør for Vertebrate Genome Biology ved Broad Institute ved MIT og Harvard.

Samme gener, som reguleres ulikt

Forskerne fant ikke et eneste eksempel der et gen hadde blitt helt deaktivert under den tamme kaninens utvikling.

- Forskjellen mellom en vill og en tam kanin er ikke hvilke gener de bærer, men derimot hvordan genene reguleres. Det vil si når og hvor mye et visst protein skal uttrykkes, forklarer Carl-Johan Rubin ved Uppsala Universitet.

Også mennesker som har samme gener, kan utvikle seg forskjellig, viser forskning.

Studien viser tydelig hvilke gener som har vært mest betydningsfulle for at kaninen ble temmet. De største forskjellene mellom ville og tamme kaniner ble observert på de genene som spiller en rolle i hjernens og nervesystemets utvikling.

Forskerne ble forbløffet over at de var så sterkt overrepresentert.

Ekstremt stor arvelig variasjon

Villkaninen er en art med ekstremt stor arvelig variasjon. Den bærer visse genvarianter som har vært fordelaktige under utviklingen av tamkaninen, ifølge forskerne.

- Små forandringer i mange gener kan til sammen forårsake store forandringer i oppførsel, sier forskerne.

Og her er en trøst til barn som har opplevd at kaninen har rømt, og er redd for om den vil klare å overleve i naturen.

- Trolig vil tamme kaniner som slippes ut i naturen ganske raskt kunne tilpasse seg genetisk.

De genvariantene som er fordelaktige i vill tilstand, og som har vært undertrykket i fangenskap, vil da øke i frekvens igjen, takket være naturlig utvelgelse, mener Carl-Johan Rubin.

Tidligere studier har vist at tamme kaniner ofte mangler D-vitamin. 

Forskerne tror at et lignende mangfold av genvarianter som påvirker hjernen og nervesystemets funksjon finnes hos mennesker og bidrar til individuelle forskjeller i personlighet og oppførsel. 

Kilde:

Miguel Carneiro, Carl-Johan Rubin m.fl.: Rabbit genome analysis reveals a polygenic basis for phenotypic change during domestication. Science. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.