Vindu til middelalderen

Norge sitter på en database med engelske middelaldertekster, som er sprekkeferdig av alt fra matoppskrifter til lidenskapelige forsvarstaler. Den brukes nå av forskere fra flere land.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Side fra en engelsk bok fra 1200-tallet. Tekstene i MEG-databasen er fra 1300 til 1500. (Foto: Wikimedia Commons)"

En mann fra Hereford i det vestlige England var anklaget for vranglære, og skulle stilles for kirkeretten. Basert på dårlig erfaring med retten, hadde han imidlertid ikke lyst til å gå.

I stedet skrev han et brev til biskopen, for å forklare seg. Dette skjedde på 1390-tallet – nå er brevet å finne i databasen Middle English Grammer (MEG), på Universitetet i Stavanger.

Forskere herfra, i samarbeid med folk fra universitetene i Glasgow og Oxford, har samlet mellomengelske tekster fra hele Storbriannia. Nå ligger litt over 400 av dem ute på nett, transkribert fra håndskrift til lettere forståelig tekst. Blant dem, forsvarsbrevene.

- Personer som ble anklaget for noe, kunne skrive for å forklare situasjonen. Det er helt fantastisk å lese, fordi man får helt privat informasjon om folk, sier prosjektleder Merja Riitta Stenroos, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

“De bar ved til bålet mitt!

Mannen fra Hereford forteller til biskopen at han ikke føler seg trygg i retten, fordi han ved sitt siste besøk der opplevde seg en smule forhåndsdømt.

- Sist gang han hadde møtt opp i retten hadde folk nemlig begynt å bære ved til bålet hans, før rettsprosessen var i gang, forteller Stenroos.

- I forvarsbrevet til biskopen argumenterer han lurt. Han snur på sitatene han er anklaget for, og hevder han sa noe helt annet, sier hun.

Let i tekstene

Tekstene som forskerne har samlet er av alle sjangre; fra kokebøker, til skjønnlitteratur, og de juridiske skriftene inkluderer forsvarstalen fra Hereford.

Les hva forskning.no ha skrevet om databasen tidligere.

De første tekstene ble lagt ut i 2008. Målet er å transkribere og legge ut opp mot 1 000 tekster. Selv om databasen primært er opprettet for forskere, er den åpen for alle.

Det engelske språket var ikke standardisert da tekstene ble skrevet, og er ganske annerledes enn dagens engelsk.

Her kan du titte gjennom tekstene selv, på prosjektets nettsider.

Personlige juridiske tekster

Det er både juridiske, religiøse, medisinske, astrologiske og skjønnlitterære tekster i samlingen. De juridiske tekstene har ofte en personlig vri, ifølge Stenroos.

I tillegg til forsvarsbrevene, er ekteskapskontraktene eksempler på dette. De var svært viktige, fordi det var høy dødelighet i befolkningen.

Det måtte avtales hvilke eiendeler og eiendommer som skulle arves av hvem, i tilfelle en person døde, og hvem som skulle arve i neste instans, hvis også denne personen skulle råke ille ut.

De måtte sikre seg på alle bauger og kanter, forteller Stenroos. Hun ser spor i tekstene som viser frykten for at noen involverte skulle dø.

- I noen av ekteskapskontraktene står det ”If she dies, which God forbid…” , forteller språkforskeren.

Britiske samarbeidspartnere

En av de britiske samarbeidepartnerne i prosjektet er professor Jeremy Smith ved University of Glasgow. Han sier han er svært fornøyd så langt, med mengden og variasjon av tekster de har samlet.

Merja Riitta Stenroos og Jeremy Smith, da han var på besøk på Universitetet i Stavanger i mars. (Foto: Marianne Nordahl)

En type dokumenter han personlig synes er spesielt interessante og kuriøse, er noen hissige tekster som erkebiskopen i Glasgow skrev på 1500-tallet.

Han nedtegnet regelrette forbannelser av folk han mente hadde handlet på tvers av lov og moral. Ofte forbannet han personens kroppsdeler etter tur, fra hode til tå.

I tillegg til å være en kilde man kan finne slike morsomheter i, har databasen nå kommet inn i en fase der den blir brukt en del i forskning, ifølge Smith.

- Den har allerede fått betydning, det er en del forskning som blir gjort i Storbritannia, basert på tekstene, sier han til forskning.no.

Hva skal vi ha til middelaldermiddag?

Noen av tekstene er mer anvendelige i dag enn andre. Merja Stenroos har trukket fram en oppskrift på ertesuppe - det er nemlig også kokebøker i databasen:

GRENE PESEN TO POTAGE:

Take 3onge grene pesen ande sethe hom wyth gode broth of
beef and take persell sage saueray and ysope and a lytel bred and
bray al this in a morter ande summe of tho pesen ther-wyth and
tempur hit wyth tho broth and do hit in a pot to this other pesen and let hit boyle to-gedur and serue hit forth.

Litt forvirret? Her kommer oversettelsen:

Ta små ferske grønne erter og kok dem i god oksekraft. Ta persille, salvie, sar og isop sammen med litt brød, og knus alt dette i en mortel med noen av ertene. Bland inn litt av kraften og ha blandingen i gryten med de andre ertene. Kok opp og server.

- Ikke tilfeldig med database i Norge

At en slik mellomengelsk database finnes nettopp i Norge er ikke bare en tilfeldighet, ifølge Stenroos.

- Kontakt over Nordsjøen har spilt en viktig rolle i det engelske språkets utvikling, og den felles historien gjør et prosjekt som dette spesielt interessant for norsk-britisk samarbeid, sier hun.

Samarbeidet skal også resultere i en bokserie om mellomalderengelsken, der mange av tekstene blir nærmere presentert.

Powered by Labrador CMS