“Tankens makt - Håpets kraft” er navnet på den første nordiske hypnosekongressen som åpner i Oslo i dag.

Tankene ledes øyeblikkelig hen til tvilsomme tv-show og barndommens Donald Duck: Hypnotisøren i smoking. Hans intense, gjennomborende blikk forvandler offeret til et viljeløst mehe - en høne i menneskeham, en umusikalsk operasanger, en brautende fyllik - eller kanskje han begynner å huske sitt liv ved hoffet hos en egyptisk farao?

Folketro og hverdagshypnose

Hverdagens hypnose er noe mer prosaisk. Hypnose er ikke en medisinsk behandlingsform i seg selv, men snarere et nyttig supplement innen smertelindring og smertekontroll, i behandling av psykosomatiske lidelser og stressrelaterte symptomer (som høyt blodtrykk og migrene), og som hjelpemiddel i psykoterapi, særlig ved fobier og spesielle angsttilstander. Og smokingen er sjelden til stede.

Blant folk flest er troen på hypnosens kraft antagelig noe overdreven. En undersøkelse foretatt ved Universitetet i Bergen ved forrige tiårsskifte, viste at mange trodde at hypnose er en transe der hverdagens “jeg” fullstendig mister kontroll over kropp og hjerne.

Ikke bare antas det at du bringes i kontakt med det indre av deg selv og husker for lengst glemte detaljer fra tidlige barndom - avspilt nærmest som fra en video - enkelte tror til og med at man gjennom hypnose kan huske “tidligere liv”.

I folketroen er derfor et hypnotisert vitne i en rettssak ekstraordinært troverdig - en forestilling som er vanskelig å forene med en annen: Den om at den hypnotiserte er fullstendig i hypnotisørens vold.

Dyrisk magnetisme

Hypnose som fenomen har antagelig vært kjent og brukt i årtusener, for eksempel i religiøse ritualer. Den moderne varianten fikk sin forsiktige start på 1700-tallet, blant annet ved Franz Anton Mesmer (derav ordet mesmerisme) som hevdet at noe som i ettertid er blitt tolket som en mulig hypnotisk transe oppsto som et resultat av den “dyriske magnetisme” han hevdet strømmet ut fra hendene hans.

Mye har skjedd med hypnosen siden den gang. I perioder har den vært populær blant medisinere. Andre ganger, som da Freud forkastet hypnosen til fordel for psykoanalysen, har den fristet mer perifere tilværelser, delvis henvist til sirkusartister og okkulte sjarlataner.

Etter den annen verdenskrig fikk hypnosen imidlertid en renessanse: Den ga gode resultater i hurtigbehandling av krigsnevroser. I løpet av 1950-årene ble den derfor for alvor tatt inn i varmen i engelsk og amerikansk medisin. Hypnose har stått på studieplanen for psykologer ved Universitetet i Bergen siden 1977. Norsk hypnoseforening ble stiftet i 1979.

Hva skjer?

Det er vanskelig å få høre noe annet og mer oppklarende om hypnose enn at det er en annen form for våken tilstand. Ingen vet riktig hva som foregår inne i hjernen din under hypnose. På den annen side vet vi heller ikke så mye om hva som foregår inne i hjernen din når du er forelsket, sint eller opphisset.

Og akkurat like lite som vi kan si akkurat hvordan det arter seg å være hypnotisert, kan vi si nøyaktig hvordan det er å være animert, sørgmodig osv.

En relativt forståelig forklaring er som følger: Hypnose er en tilstand av endret bevissthet som normalt oppstår hos alle mennesker rett før vi faller i søvn. I terapeutisk hypnose fremkalles og forlenges denne tilstanden kunstig, slik at man kan arbeide innenfor dens grenser, med de spesielle muligheter det medfører.

Denne definisjonen gir oss et inntrykk av at hypnose er like naturlig som andre sinnstilstander, og gir oss også muligheten for å forstå at man kan endre sin væremåte og yteevne i hypnotisk tilstand.

La oss ta en parallell: Hvis noen ad kunstig vei kunne hensette deg i en tilstand av vedvarende sinne eller vedvarende forelskelse, ville du uten tvil oppleve at du oppfører deg som en annerledes person enn den du er til daglig.

Smertestillende?

Men hvordan kan en slik modell forklare de mange forbløffende historiene vi hører om hypnose?

Hvis man for eksempel oppmuntrer en hypnotisert person til å forestille seg at hendene hans er senket ned i varmt vann, vil personen ikke bare føle at hendene hans er varme - det påståes også at man kan måle en reell økning i selve hudtemperaturen. Dette antyder at vi gjennom hypnose får kontroll over kroppsfunksjoner vi vanligvis ikke regulerer bevisst.

Hypnose er relativt lite brukt som smertestillende middel her i Norge, men det er likevel et faktum at folk under hypnose tåler mer smerte enn de vanligvis gjør. Om dette skyldes rent psykiske mekanismer (som ren innbilning, placebo, høyere mental toleranse etc.) eller mer fysiologiske mekanismer, er uvisst.

Ikke alle kan hypnotiseres

Hypnotisøren sier: - Du har stirret lenge på dette punktet. Om et øyeblikk, når du har talt til fem, blir øyelokkene dine sååå tunge?

Når øynene faller igjen har personen nådd en lett hypnotisk tilstand. Herfra vil hypnotisøren gå videre med forskjellige fordypningssuggesjoner.

Men slett ikke alle lar seg hypnotisere, og ikke alle i samme grad. 10 - 15 prosent av oss er så lite mottakelige at vi i praksis må anses som ikke-hypnotiserbare. I den andre enden av skalaen finnes 15 - 20 prosent som er i stand til å oppleve dyp hypnose. Den aller dypeste hypnosen, den somnabule tilstanden, kan ikke nåes av mer enn én - to prosent av oss.

For de aller fleste er det første møtet med hypnose imidlertid en noe skuffende opplevelse. Man har urealistiske forventninger; ikke er man viljeløs i hypnotisørens makt og ikke møter man avdøde forfedre. Mange hevder hårdnakket at de slett ikke var hypnotisert i det hele tatt, bare slappet av litt. At de gjorde som hypnotisøren ba dem om, skyldtes bare at de syntes det var lettere og mer behagelig på den måten?

Hypnosen kan likevel være en pussig opplevelse, selv i den lette tilstanden. Armene kan bli tunge, beina stive, man mister følelser, synes å tåle mer smerte.

I de dypere tilstandene opplever man endringer i tidsfornemmelsen, hallusinasjoner, livaktige drømmer og aldersregresjon - dvs. en tilstand der man føler seg hensatt til et tidligere stadium av sitt eget liv.

Det virker også, som allerede nevnt, som om man i slike tilstander kan få kontroll over kroppsfunksjoner man vanligvis ikke behersker ved viljens kraft.

Ytre kjennetegn

De fleste som er hypnotisert, vet at de er hypnotisert. To forskere (Gill og Brennan, 1959) gjorde et forsøk: De spurte den hypnotiserte hvordan han visste at han var hypnotisert. Han svarte at han visste det fordi han var søvnig. Når de så gjorde ham mer våken, kom han med nye forklaringer på hvorfor han visste at han fremdeles var i hypnose - og alle symptomene ble fjernet etter hvert.

Til slutt endte den hypnotiserte opp med følgende forklaring:

- Jeg vet at jeg er hypnotisert fordi jeg vet at jeg kommer til å gjøre det dere sier jeg skal gjøre.

Som på kino

Et annet trekk som skiller en hypnotisert fra en vanlig våken person, er at all hans oppmerksomhet er rettet mot ETT aspekt ved omgivelsene, mens oppmerksomheten overfor alt annet i rommet er tilsvarende redusert. (Hva som er forskjellen på en hypnotisert og en distré professor blir da en smakssak?)

Noen forskere har sammenliknet denne formen for hypnotisk tilstand med den du opplever når du er på kino: Du er totalt oppslukt av filmen, men du er hele tiden, parallelt med filmen, bevisst på hva som er den egentlige virkeligheten; du er på kino og ser film!

Likegyldig

Et tredje ytre trekk ved den hypnotiserte, er at han er likegyldig med hensyn til sine omgivelser.

Til daglig, nesten uten at vi legger merke til det, sjekker vi hele tiden omgivelsene, skanner rommet vi sitter i, tar på gjenstander, sjekker klokka, retter på klærne osv. Reality check rett og slett.

Så ikke hos den hypnotiserte, som dermed lettere godtar avvik i omgivelsene. Den hypnotiserte er dermed sårbar overfor påstander fra hypnotisøren, og kan - hvis man ikke er på vakt - lett adoptere falske minner.

Men HVA er hypnose - egentlig?

Har vi nå kommet nærmere kjernen? Kanskje.

Et av hovedproblemene med hypnose er at det ikke finnes noen fysiologiske eller psykologiske faktorer som skarpt skiller et menneske som er hypnotisert fra et menneske som ikke er det.

Det er neppe heller mulig å oppnå noe ved hjelp av hypnose som man ikke også kan oppnå på andre måter, selv om det går lettere gjennom hypnose: Vi kan alle lære oss å tåle smerte. Leter vi lenge nok, finner vi nok minner fra barndommen som vi trodde vi hadde glemt. Og alle kan fly rundt på en scene og leke høne - hvis vi vil?

Hypnoseforskeren Martin Orne sa det slik:

- Hvis jeg ba mine studenter om å ta av seg skoene, bytte jakke med sidemannen og gi meg klokkene sine, så ville de gjøre det - rett og slett fordi de gjør som læreren sier. Det forventes av dem - akkurat som det forventes visse ting av en person som er hypnotisert.

Den norske hypnoseforskeren sa en gang til meg i et intervju at vi ikke vet om det er noen sammenheng mellom folk som lett hengir seg til fantasier og de som lett lar seg hypnotisere, - men vi vet at de som lett lar seg hypnotisere også lett lar seg oppsluke av ytre stimuli, som musikk, film, dans og så videre.

Regresjon?

Så langt hva hypnosen kan gjøre. Det er kanskje mer fruktbart å fokusere på hva hypnosen ikke kan gjøre? Alle de fantastiske forestillingene om hypnose.

En av dem har vi allerede nevnt, nemlig at vitnemål avlagt under hypnose er ett hundre prosent troverdige. At det slett ikke er slik, burde ha kommet fram av teksten over, men om vi trenger mer bevis, kan vi vise til flere kontrollerte forsøk, der vitner har forklart seg både med og uten hypnose - ingen av partene er mer troverdige enn de andre.

Aldersregresjon er en annen populær hypnosemyte. Det er riktig at man kan huske mye under hypnose - men også mange falske minner dukker opp (som antydet over, kan de ofte stamme fra hypnotisøren - bevisst eller ubevisst).

Aldersregresjon foregår ved at den hypnotiserte blir suggerert til å tro at han er stadig yngre og yngre. En person som suggereres til femårsalderen, vil etter en stund påstå at han er fem år gammel, skrive med store usikre bokstaver osv.

Men til tross for dette, viser forskning at den hypnotiserte på ingen måte inntar femåringens erkjennelsesmessige og følelsesmessige karakteristika. I stedet for å oppføre seg som en femåring, oppfører den hypnotiserte seg slik han TROR en femåring oppfører seg. Han er med på fantasileken “være barn”.

Dette viser at du gjennom regresjon ikke føres tilbake til barndommen, men til det du husker fra barndommen, blandet opp med mye fantasi.

Tidligere liv

Veien er ikke lang fra aldersregresjon til reinkarnasjon. Alle kjenner historiene om folk som i hypnotisk transe plutselig husker seg selv fra det franske hoff eller som Onkel Skrue; en sjørøverkaptein som graver ned en skatt!

Fenomenet ble angivelig først oppdaget under en aldersregresjon som gikk “for langt”. Det er også denne veien man gjerne går i dag - via barndommen og videre bakover.

Vi skal ikke gå i detalj med alle de urimeligheter som dukker opp hvis vi blankt godtar beretninger om hypnotiske reiser til tidligere liv, men bare påpeke det urimelige (som psykologen Nicolas Spanos skriver om i en av sine bøker) i at en reinkarnert japansk kamikazeflyver ikke kjente navnet på den japanske keiseren og at Julius Cæsar husket å ha blitt kronet i år 50 etter Kristus (han døde 44 år før - og ble aldri kronet).