«Mange har forsøkt å forfalske mors underskrift i skolens meldingsbok. Ved første øyekast virker det enkelt å forfalske en signatur, og det må dem som fant den opp, kanskje ha forholdt seg til?» spør Astrid, en av videnskab.dks lesere.

Hun fortsetter med et mer konkret spørsmål:

«Og er det lov å endre underskriften sin? Hvis man har skrevet under på samme måte siden barndommen, kan man da begynne å skrive den annerledes?»

Vi kontakter en assyriolog og en jurist for å få svar.

Kileskriften var som første datamaskinene

Først må vi reise rundt 5.000 år tilbake i tid.

Med oss på reisen har vi Nicole Brisch, som er førsteamanuensis i assyriologi ved Københavns Universitet.

– Assyriologi handler om verdens eldste tekster og skrifter, forklarer hun.

Skriften ble funnet opp i Egypt og i Mesopotamia – dagens Irak og Syria – rundt år 3200 før vår tidsregning.

– De første underskriftene kommer litt senere, kanskje 3.100–2.900 før vår tidsregning, sier Brisch.

Den gangen brukte man leire og risset inn skrifttegn som kalles kileskrift inn i tavlene. Kileskriften døde ut rundt år 100.

– Det var et veldig komplekst system. Det var tall som beskrev det som ble telt opp og målt. Hvis man sier 1 liter øl, er det et spesielt tegn for tallet 1 i den sammenhengen, sier Brisch.

– Man kan sammenligne det med oppfinnelsen av datamaskinen. Det var en stor revolusjon. Da den først ble funnet opp, var det som de første datamaskinene, komplisert og langsomt. Nå er datamaskinene mye mindre, mye raskere og kan brukes til veldig mange ting.

En eldgammel underskrift

I Mesopotamia lå verdens første storby, Uruk. Nicole Brisch forteller at de som brukte kileskriften, var ansatt i administrasjonen av byen, der de sørget for å holde oversikt over korn, øl og skatter.

– De første underskriftene stammer fra ansatte i administrasjon, forteller hun.

Den gangen ble underskriftene brukt til å vise at det var en profesjonell skriver som hadde skrevet leire-dokumentet.

– Så hvordan sikret man seg at underskriftene ikke ble forfalsket?

– Det er et veldig godt spørsmål. Skrift i antikken er ikke det samme som i dag. Det var bare noen få som kunne skrive. Vi antar at det var 1 til 3 prosent av befolkningen.

Man måtte ha en slags utdannelse for å lære å skrive.

– Det var så komplisert, så det var bare noen få som kunne det. Skrift var for eliten. Alle visste hvem som kunne skrive, så det har vært veldig enkelt å finne fram til forfalskninger, sier Brisch.

Senere kom det også segl som styrket sikkerheten i administrasjonen.

Brukte segl i middelalderen

I Europa begynte folk først å signere dokumenter i middelalderen. Det forteller Per Andersen, som er rettshistoriker ved Aarhus Universitet.

– Den gangen signerte biskoper, konger og stormenn dokumenter med seglene sine. Det går langt tilbake for denne eliten, forklarer han.

På 1300-1400-tallet begynner folk flest å bruke segl, og det slår virkelig igjennom på 1500-tallet.

– Det er ganske sent. Folk har vært skeptiske overfor sikkerheten. Alle kunne jo skrive hva de ville, forteller Andersen.

Vitner og straff styrker sikkerheten

Tidligere var det vanlig å bruke vitner i stedet for underskrifter, sier Andersen. Det er fortsatt i bruk ved for eksempel bryllup og testamenter.

– I dag kan man gå på tinghuset for å få en bevitnet signatur, sier Andersen.

For underskriften er ikke 100 prosent sikker. Men det finnes mange måter å styrke sikkerheten på. Med segl, digitale signaturer, vitner – eller trusselen om straff.

– Det er straffbart å utgi seg for å være en annen. Rettsvesenet kan gripe inn. Og i etterkant ligger det en beskyttelse i det hvis det blir oppdaget, sier Andersen.

Til slutt vil Astrid vite om hun kan endre underskriften sin.

– Folk skifter jo navn hele tiden, for eksempel når de blir gift. Da må man jo finne på en ny krusedull. Det er ingen copyright på underskriften, forsikrer Per Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Hvorfor bruker de skrifttegn i Asia?