Andepølse, blå maisstappe, ørret med bønner, stekt søtpotet og håndplukket villris. Dette er noen av rettene på restauranten Owamni i Minneapolis, USA. Der serverer de mat fra den amerikanske urbefolkningen.

Denne uken var sjefskokken på Owamni i Norge.

Sean Sherman kaller seg Sioux Chef. Han vokste opp i et reservat i Sør-Dakota.

– Vi spiste hermetikk, som vi fikk fra myndighetene. Maten var fet, salt og usunn, fortalte han på møtet.

Sherman, med stammenavnet Charging Eagle, begynte å jobbe i kjøkken som 13-åring. Han ble kokk midt i tyveårene, etter å ha jobbet i franske, italienske og spanske restauranter.

– Jeg kunne navnet på minst 100 europeiske retter, men ingen av våre egne.

Han spurte moren sin om hun hadde en kokebok. Han fikk et lite hefte, men ble skuffet, for her var rettene laget av moderne ingredienser.

– Hva spiste forfedrene vår før Amerika ble kolonisert av europeerne? Hva dyrket, sanket og jaktet de på?

90 prosent døde

Da europeerne kom til Amerika, brakte de med seg sykdommer. Og de ville ha land og verdiene som fantes der.

– Fra de fant gull i Black Hills i 1874, tok det bare 100 år før de amerikanske urbefolkningene nesten ble utslettet, sier Sherman.

De ulike stammene ble flyttet til ressursfattige reservater, der de opplevde stadige brudd på avtaler og militære maktovergrep.

Landområdene deres ble solgt til de europeiske innvandrerne. Naturressursene ble utnyttet for profitt, hugd ned og gjort om til landbruk og industri.

En tredjedel av barna ble fjernet fra familien sin og sendt på kostskoler.

Bare 10 prosent av urbefolkningen overlevde koloniseringen, ifølge Store norske leksikon.

– Dette var en veldig voldelig tid for den amerikanske urbefolkningen. Vi mistet så mange folk, så mye land, historie, språk, kultur og mattradisjoner, sier Sherman.

Bøffelen forsvant

Det var 60-70 millioner bøfler over hele Amerika da europeerne kom. Noen få tiår etterpå var de nesten utryddet. Da forsvant også en viktig del av kostholdet til urbefolkningen.

– Mange av stammene drev også med landbruk og hadde vanningssystemer. De dyrket mais, squash og bønner, forteller Sherman.

Til Midtvesten, der han vokste opp, innvandret mange nordmenn og andre skandinaver.

– Våre folk lærte opp innvandrerne i hvordan de skulle dyrke jorda, sier Sherman.

De sanket også planter i skogen og innsjøene. Kunnskapen om ville planter og hva de kan brukes til, har også blitt borte, ifølge kokken.

Hverken gris, ku eller kylling

På Shermans restaurant lager de ikke mat akkurat slik forfedrene gjorde.

– Men vi bruker bare ingredienser som våre folk brukte før koloniseringen. Derfor serverer vi ikke svin, okse eller kylling eller meieriprodukter, forteller Sherman.

De har funnet fram til ville planter, bær og nøtter som ble brukt i gamle dager. De leter fram gamle frøsorter, som de dyrker i hagen. Villris, som bare vokser i Midtvesten, blir hentet fra innsjøen i nærheten.

– Vi serverer også insekter. Det er dessuten miljøvennlig, sier Sherman.

Vil lære opp den yngre generasjon

Sherman lager mat som er sunn og bærekraftig.

Han er bekymret for unge urfolk. De vet hvem alle Kardashians er, men vet ikke noe om sin egen kultur. De spiser middag på bensinstasjonen og kjenner ikke sin egen matkultur.

– Vi kan bruke mat til å fortelle om vår kultur og vår historie, sier han.

– Vi må bevare kunnskapen om maten som vokser i naturen. Dette er sunn mat vi har godt av. Så mye kunnskap forsvinner så fort, vi har et ansvar, mener kokken, som har startet kurs for ungdom.

I USA har Sherman etablert matlab-er som bevarer og utvikler tradisjonelle matvarer og -retter. Han jobber også med andre urbefolkninger enn de i Nord-Amerika.

Nylig besøkte han de samiske områdene i Norge.

– Historien vår har mange likhetspunkter. Det ville vært flott å samarbeide om oppstart av en samisk matlab, sier han til forskning.no.

Mat som motstand

Cindy Horst jobber ved fredsforskningsinstituttet Prio. Der leder hun et senter for kultur og konflikt. De arrangerte møtet i samarbeid med den amerikanske ambassaden.

– Vi er opptatt av hva det er i kunst og kultur som bidrar til å bringe folk sammen, og hvordan folk bruker kultur som motstand i voldelige konflikter, sier Horst til forskning.no.

Selv om senteret ikke forsker på mat spesielt, er temaet svært relevant:

– Jeg forsker på hvordan folk gjør motstand under veldig vanskelige forhold, men kanskje på måter som vanligvis ikke kalles motstand, sier hun.

Derfor er Sean Shermans arbeid veldig viktig og inspirerende, mener Horst.

De amerikanske urbefolkningene ble utsatt for voldsom undertrykking, som fortsetter, selv om den tar andre former i dag.

– Allikevel klarer de å beholde sin kultur, sier Horst.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Forskere slår fast at det var vikinger i Nord-Amerika i år 1021