Mange av dem er avskrevet som skriblerier for å sjekke at pennen virket. Derfor har ingen forsket skikkelig på dem. Men skjult foran, bak og mellom linjene i 1.300 år gamle manuskripter ligger hittil ukjente glimt inn i middelalderhverdagen.

– Forskere har aldri studert disse tekstene på systematisk vis slik som jeg prøver å gjøre nå, sier historieprofessor Ildar Garipzanov på Universitetet i Oslo. Han snakker om det som ofte er beskrevet som probatio pennae – pennetester.

Blanke sider

De er der ganske enkelt fordi det som ble skrevet i årene 700 til 1.000, kom med et par blanke sider foran og bak selve manuskriptet. Disse sidene var med for å beskytte det egentlige innholdet i manuskriptet mot fukt og slitasje.

På en tid der papiret ikke hadde kommet til Europa og det gjerne krevde skinn fra 70–100 sauer å produsere ett enkelt manuskript på pergament, er det ikke overraskende at blanke sider og tomme felt ble utnyttet når det var behov for å skrive ned noe.

– Når vi ser på disse tekstene, kan vi si noe nytt om tidlig middelaldersk kultur, mener Garipzanov. Han regner med at en gjennomgang av de rundt 9.000 europeiske manuskriptenhetene som er bevart fra før år 900, vil gi ham flere tusen korte tekster som ikke er forsket på tidligere.

Kunnskap og religion

– Dette er ikke bare snakk om å analysere manuskripter og tegne store linjer. Prosjektet vil også si noe nytt om tidlig middelaldersk kultur, varsler han.

I det han har sett på så langt, har han funnet fire forskjellige typer tekster som munker, prester og andre skriftlærde har brukt margene og de ledige sidene til. De har skrevet om praktisk kunnskap, om praktisk liturgi, om magi og om medisin. Ofte er temaene blandet sammen: Det var kort vei fra religion til magi eller fra religion til medisin.

– Den praktiske kunnskapen er slikt som var viktig for klosteret og domkirken i forholdet til omverdenen, forklarer Garipzanov. Han forteller om et eksempel der munken som hadde ansvaret for økonomien i et kloster, noterte ned hvor mye vinterkorn klosterets svinegjeter hadde fått til å spise gjennom våren.

Notatene om liturgi kan gi ny kunnskap om når forskjellige ritualer kom inn i kirkene. Hittil har forskerne sett på de formelle, eller normative, tekstene. I praksis ble mye utviklet 100 til 200 år før det kom inn der, rett og slett fordi presten trengte å planlegge den neste gudstjenesten sin.

Gud og demoner

Religion og magi har gjerne vært forsket på hver for seg. I virkeligheten er sammenhengen tydelig i middelalderen. Flere småtekster beskriver magiske besvergelser. De påkaller kristendommens gud i kampen mot demoner og onde krefter som slett ikke hører hjemme i kirkens rette lære.

Garipzanov forteller om et manuskript fra 800-tallet som egentlig inneholder lover fra Lombardia i dagens Italia. På siste side er det små beskrivelser av slikt som kirkefedrene egentlig hadde forbudt – om hvordan koptiske, okkulte skrifttegn kunne kombineres med bønner til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd for å lage en amulett som kunne beskytte mot onde krefter.

Magi og medisin

Medisinen ble også blandet sammen med religion og magi i en helbredelseskultur. En sykdom opplevdes ofte som knyttet til ond ånd, og det gjaldt å kunne de riktige besvergelsene for å jage den onde ånden bort fra kroppen.

– Sammenlignet med litterære kilder gir disse tekstene en annen fortelling om hvordan folk levde. På denne tiden var gjennomsnittsalderen 40–50 år, og folk døde tidlig av forskjellige sykdommer, minner UiO-professoren om.

Han ser parallellen til det at mange i Norge trodde på huldra, fjøsnissen eller de svarte englene tusen år senere, samtidig som de så på seg selv som kristne.

– Spørsmålet er hvordan du bekjemper disse onde kreftene. I de normative tekstene må du bare preke til kristendommens gud eller helgener. I disse tekstene snakkes det direkte til onde krefter og overnaturlige vesener. Folk brydde seg mest om å bli helbredet; det var ikke så viktig hvor helbredelsen kom fra, sier Ildar Garipzanov.

Død over boktyven

Mens den tidligere middelalderen er upløyd mark hva de korte meldingene på ledige sider angår, så har flere forskere sett på hva som har skjedd rundt teksten i senere bøker og manuskript. Før korrekturlakk og rettetast ble feilene gjerne bevart:

– Fordi bøker var dyre, ville ingen skriver kaste en bok med mindre skaden var veldig alvorlig, forteller Deborah E. Thorpe ved University of York i BBC History Magazine.

Mange bokeiere benyttet anledningen til å få skrevet inn en liten forbannelse som lovet tortur, død og/eller evig fordømmelse til den som prøvde å ødelegge eller stjele boken.

Katten tråkket på sidene

Emir O. Filipović arbeidet med doktorgraden sin ved University of Sarajevo da han fant helt andre spor i en bok. Han avslørte hvordan en katt i Dubrovnik på 1300-tallet først hadde tråkket i blekkhuset og så spasert over et par sider. Det skriver Smithsonian Magazine.

Fordi pergament var dyrt, hendte det også at gamle tekster ble strøket ut for å gi plass til nye. En side fra Koranen fra 700-tallet, for eksempel, viste seg å være skrevet på det som tidligere var en side fra Bibelen, nærmere bestemt fra Femte Mosebok.

– Dette er en veldig viktig oppdagelse og et bevis på kulturell kontakt mellom forskjellige trossamfunn, sier koranekspert og postdoktor Éléonore Cellard ved Collège de France til avisen The Guardian.

Referanse:

Ildar Garipzanov: Magical Charaktêres in the Carolingian World: A Ninth-Century Charm in MS Vat. lat. 5359 and Its Broader Cultural Context. Speculum, april 2021, doi: 10.1086/713057. Sammendrag.