Her er en rekonstruksjon av de små rotteaktige pattedyrene som levde for 145 millioner år siden. (Illustrasjon: Dr Mark Witton, University of Portsmouth)
Vår tidligste stamfar er funnet i Sør-England
Fossilfunn ved den engelske Jurakysten begeistrer.
Det er ikke så lett å vite hvilke dyr og organismer som levde før oss. Takket være fossilfunn har vi greid å skape oss et ganske klart bilde, men det dukker stadig opp nye arter som ikke passer med det vi tidligere har trodd.
Forskere ved universitetet i Portsmouth har nå funnet tenner fra en liten, rotte-aktig skapning som levde for rundt 145 millioner år siden. Dette er det tidligste pattedyrfossilet som er funnet som tilhører den samme slektslinja vi mennesker tilhører.
Funnene er blitt publisert i siste utgave av tidsskriftet Acta Palaentologica Polonica.
Det var Dave Martill, professor i paleobiologi ved University of Portsmouth, og studenten hans, Grant Smith, som gjorde oppdagelsen.
– Grant gikk gjennom eksemplarene vi hadde gravd frem fra den tidlige kritt-perioden (ca. 146-100 millioner år siden). Helt uforventet fant han ikke bare én, men to tenner vi aldri hadde sett før, og ved første øyekast så kjente jeg at jeg gapte, sier Steven Sweetman, en kollega ved University of Portsmouth, og en av forskerne bak studien.
Svært avanserte tenner
Forskerne gjorde feltarbeid nærheten av noen klipper ved Swanage, en hot-spot for fossiler som tidligere har vært stedet for mange kjente fossilfunn. Grant Smith var med som en del av hans arbeid til bacheloroppgaven sin. Han forteller at da han så tennene, så visste han at det var snakk om deler fra et pattedyr, men han ante ikke at funnet var noe spesielt.
Martill forteller at tennene er så godt utviklet i forhold til tidsperioden at de minner om noe fra senere kritt-perioden (ca. 100-60 millioner år siden). Men disse tennene er 145 millioner år gamle, og det gjør eieren av tennene til det eldste pattedyret vi sålangt har funnet i vårt slektstre.
– Disse tennene er en svært avansert type og kan både kutte, spidde og knuse mat, forklarer Martill.
Han kan også fortelle at tennene så ut til å være svært slitt, så eieren av tennene har nok levd et relativt langt liv. Det er ikke verst for en liten skapning som delte leveområder med dinosaurene.
Hvorfor er dette så spennende?
Lene Liebe Delsett, stipendiat ved Naturhistorisk Museum i Oslo og ved norsk senter for paleontologi, forklarer hvorfor disse funnene er så spennende:
– Forskerne mener at funnene ser ut til å tilhøre pattedyr som er i gruppen Eutheria, det vi kjenner som placentale pattedyr eller morkakedyr, og en del utødde slektninger, forteller hun til forskning.no.
– Her har det lenge vært en stor debatt rundt når de første pattedyrene i denne gruppen faktisk oppstod, blant annet fordi analyser basert på genetikk og på fossiler har gitt ganske forskjellige svar på dette spørsmålet, forklarer hun.
Noen forskere har trodd at den eldste representanten for Eutheria-gruppen var den spissmuslignende Juramaia. Men de nye tann-funnene kan tyde på at noen i denne gruppen har levd før kritt-tiden.
Basert på de to nyoppdagede tennene er det nå blitt beskrevet to nye slekter med en art i hver: Durlstodon ensomi og Durlstotherium newmani.
– Det er mye som er komplisert med slektskapet til de første pattedyrene og når de splitter seg i de store gruppene. Antakelig er det en del eksempler på konvergent evolusjon som er en av grunnene til at det er vanskelig å finne ut av, forklarer Delsett.
Konvergent evolusjon evolusjon betyr at arter utvikler de samme egenskapene helt uavhengig av hverandre, slik som at både fugl og flaggermus kan fly.
Referanse:
Steven C. Sweetman, Grant Smith og David M. Martill: Highly derived eutherian mammals from the earliest Cretaceaous of southern Britain. Acta Palaeontologica Polonica. DOI:10.4202. November 2017.
