Restene av en romersk gullgruve i Romania. Romerne hadde gruver mange steder i Europa. (Foto: Daniel Mihailescu7AFP/NTB Scanpix)

Bly fra romerske gruver funnet i isen på Grønland

Isprøver fra Grønland inneholder spor etter den gigantiske romerske metallindustrien.

Romerriket var et av de største rikene verden noen gang har sett. På sitt største strakk det seg helt fra Atlanterhavet i vest og inn i dagens Irak i øst. Det bodde flere titalls millioner mennesker i riket, og romerne bygde veier, kloakk og holdt et digert statsapparat i gang.

Den enorme romerske økonomien var også drevet av gruvedrift. Romerne hadde store gruver mange steder i Europa, blant annet i dagens Spania og Storbritannia.

Romerne utvant store mengder kobber, jern, gull, sølv og bly, som ble brukt til blant annet mynter, pynt, våpen og infrastruktur. Roma fikk etter hvert et digert kloakksystem som var laget av blyrør, og forskere har tidligere kunnet rekonstruere Romas historie ved hjelp av blyforurensning fra disse rørene.

Romerske blybarrer fra Spania. (Foto: Nanosanchez)

Men blyforurensningen fra Romerrikets metallproduksjon reiste langt. Nå har det blitt funnet klare spor etter romersk bly i isprøver fra Grønland. Dette er blypartikler som har blitt transportert med vind gjennom atmosfæren, havnet på Grønlandsisen og etter hvert blitt begravd av nye lag med is og snø.

Danske og britiske forskere har kunnet se når metallindustrien var på høyden og når produksjonen gikk ned på grunn av krig og trøbbel i Romerriket og andre steder i Europa.

Og det er ingen tvil om at blyet kommer fra Europa.

Las Medulas i Spania - spor etter romersk gruvedrift. Dette ser ut som et naturlig landskap, men er et resultat av gruveteknikk som får fjell til å sprekke opp. Dette var også en gullgruve. (Foto: Rafael Ibáñez Fernández/CC BY-SA 3.0)

Smelteverk og slaver

Mye av blyet i Grønlandsisen kommer sannsynligvis fra smelting av sølvmalm som også inneholdt bly, eller fra bly-gruvedrift. Bly fra forskjellige steder i verden har en egen kjemisk signatur, og forskerne sporer dette blyet til blant annet gruver på den iberiske halvøya, hvor noen av de største gruvene til romerne lå.

På bildet under kan du se resultatet av denne gruvedriften, selv om dette er snakk om leting etter gull. De brukte en teknikk hvor de fylte sprekker i fjellet med vann, så fjellet sprakk opp. Dette var store operasjoner, og det kunne jobbe store antall slaver i romerske gruver.

Men isprøvene forteller også om forskjellige perioder i Romerrikets historie.

Isprøven fra Grønland som har blitt analysert. (Foto: PNAS)

Hannibal invaderer

For eksempel ser forskerne et klart mønster i tiden rundt Punerkrigene. Dette var en serie med kriger over hundre år mellom Roma og Karthago – en annen mektig bystat i Middelhavet rundt 250 f.Kr.

Den andre punerkrigen er den mest kjente, hvor den karthagiske generalen Hannibal tok hæren sin over Alpene og angrep romerne fra nord.  

Gruvene i Spania tilhørte Karthago før denne krigen begynte, og forskerne så at blyforurensningen økte markant da Roma tok over gruvene.

Augustus, som ble Romas første keiser i år 27. f.Kr. (Foto: Till Niermann)

Flere andre hendelser kan ses i blyforurensningen. Det høyeste nivået fra Antikken ble sporet til det første århundret e.Kr.  Dette er perioden etter en serie borgerkriger som endret Roma fra en republikk til et keiserrike.

Mens disse borgerkrigene pågikk gikk aktiviteten ved gruvene kraftig ned, sannsynligvis fordi det var så mye politisk uro. I denne perioden var Julius Cæsar en viktig aktør.

Men da dette var over begynte tiden som kalles for Pax Romana – rundt 200 år med ganske fredelige tider i det nye romerske keiserriket. Da var Romerriket også på sitt største.

På samme måte faller blyforurensningen etter hvert som romerriket ble svekket i Europa. Dette betyr også at gruve- og metallindustrien var veldig sårbar for hva som ellers skjedde i samfunnet.

Referanse:

McConnell mfl: Lead pollution recorded in Greenland ice indicates European emissions tracked plagues, wars, and imperial expansion during antiquity. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1721818115. Sammendrag

Powered by Labrador CMS