Forskere mener å ha funnet tegn på moderne atferd allerede for 750 000 år siden, antyder ny forskning. Dette er en halv million år tidligere enn antatt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Steinverktøy fra feltet Benot Ya'aqov i det nordlige Israel. (Foto: Hebrew University of Jerusalem)"
Israelske forskere mener de har funnet tegn på at tidlige mennesker kunne leve rimelig organiserte liv 500 000 år tidligere enn man hittil har trodd.
Arkeologiske utgravinger på en 750 000 år gammel boplass i det nordlige Israel tyder blant annet på at de delte levearealet sitt inn i ulike områder.
Menneskene der kan ha sittet og hugget til steinverktøy på et område, mens de for eksempel kan ha syslet med tilbereding av nøtter innenfor et annet, tror forskerne.
Dette er tegn på moderne atferd, og krever sofisitikerte sosiale evner som mange ha ment hører det moderne mennesket til, sier de.
Man vet ikke helt sikkert hvilken art av mennesket som levde på den gamle boplassen. Det kan være homo heidelbergensis eller homo erectus. De sistnevnte oppsto en gang for minst 1,8 millioner år siden i Afrika, utvandret derfra, og døde ut en gang i løpet av de siste 100 000 år.
De israelske forskerne tolker slik rominndeling av bomiljøet som moderne og til dels sofistikert atferd.
De argumenterer blant annet med at det å utføre ulike aktiviteter fast på forskjellige steder, krever en etablert forestilling om bomiljø.
Dette springer ut av sosial organisering og kommunikasjon mellom gruppas medlemmer, mener forskerne.
Litt verktøylaging her – litt nøtteristing der
Innenfor det ene området av feltet, mener arkeologene å ha funnet et ildsted, og steinverktøy som kan tyde på at menneskene forberedte og ristet nøtter akkurat her.
En annen del av feltet, bar preg av verktøyproduksjon, men arkeologene fant også fiskerester, som tyder på at fiskespising foregikk her.
Det er i så fall det tidligste tegnet på at mennesker har spist fisk, sier de.
Til sammenligning er et av de tidligste tegn på fiskespising hittil bare 40 000 år gammelt, men forskerne har antatt at det må ha begynt mye tidligere.
Les om hva forskning.no har skrevet om fiskediett her.
Et øyeblikksbilde
"Utgravningene av den gamle boplassen. (Foto: Hebrew University of Jerusalem)"
- Det kan være lett å gjøre feilen det er å anta at det ikke fantes avansert kultur, av den enkle grunn at man ikke har funnet arkeologiske spor etter det, mener Torfinn Ørmen.
Annonse
Han er foreleser i human atferdsbiologi ved Universitetet i Oslo, og har skrevet bok om menneskets utviklingshistorie.
- Boplassen ble på et tidspunkt begravet i sand ganske raskt, og dette gjør den til det sjeldent øyeblikksbilde, sier han.
- Andre boplasser, for eksempel noen neandertalerboplasser, har vært brukt veldig lenge, og aktiviteten har endret seg over tid, så der får man ikke det samme øyeblikksbildet, sier Ørmen.
Lett å anta at de var dumme
Man har sett en viss organisering av boplasser før dette funnet - men det har vært i mye mindre grad, forklarer Ørmen.
- Det gjelder afrikanske boplasser som er 1,5 millioner år gamle. Der ser det ut til at man verken har drevet med mat eller andre ting inne i soveområdet, men plassene er ellers ganske uorganiserte.
- Men på boplassen i nord- Israel er skillene ganske klare, det er skikkelig segregering av aktivitetssteder, sier Ørmen.
Han tror at ganske mye av det vi regner for typisk atferd for moderne mennesker, egentlig er forferdelig gammelt.
- Man har i alt for stor grad antatt at tidlige mennesker var forferdelig dumme, det er en gjentakende historie, for eksempel når vi ser på neandertalere.
- Men funn av neandertalerfossiler viser at de har hatt store skader som har grodd, det vil si at man hadde omsorg og tok vare på sine syke. Man har til og med sett på et skjelett at det er blitt utført en amputasjon, sier han til forskning.no.
