Hodeskallen til en 5200 år gammel kvinne som skal ha levd i Belfast-området i Irland. (Foto: Daniel Bradley, Trinity College Dublin)
Hodeskallen til en 5200 år gammel kvinne som skal ha levd i Belfast-området i Irland. (Foto: Daniel Bradley, Trinity College Dublin)

Gamle irer bærer på gener fra Midtøsten og Asia

Gentester avdekker irenes historie. Langveisfarende immigranter kan ha kommet med både teknologi og mystiske sykdommer.

Publisert

En av de største revolusjonene i menneskehetens historie er jordbruket. Folk måtte ikke lenger bruke all tiden sin på å skaffe mat, og byer, ideer og sivilisasjon kunne vokse fram.

Jordbruk oppsto i Midtøsten for rundt 11 500 år siden, og forskerne tror at det kom til Irland omtrent 3750 f.Kr, rundt 5800 år siden. Men hvordan kom det egentlig til våre trakter av verden?

En irsk-amerikansk forskergruppe har gjort DNA-analyser av flere eldgamle irer for å undersøke deres genetiske historie. De har prøvd å kikke inn i irenes fortid for å avdekke hvordan jordbruksteknologi kan ha kommet til Irland.

Immigranter?

Forskerne ser for seg at nye teknologier og ideer kan ha kommet til øya på to forskjellige måter.

Enten har innfødte stammer lært seg jordbruk fra folk på kontinentet, eller så har det kommet immigranter til øya som har hatt med seg teknologien.

Dette er et omstridt spørsmål i arkeologiverden, og en spørreundersøkelse blant irske arkeologer viste at den ene halvparten trodde på innfødt-teorien, mens den andre stolte mer på immigrant-teorien.

Gamle bein

Forskerne analyserte DNA fra en kvinne som levde i Belfast-området for rundt 5200 år siden. De undersøkte også genomet til tre menn som levde i den tidlige bronsealderen for rundt 4000 år siden.

Graven ble funnet på Rathlin Island, en liten øy på nordsiden av Irland som du kan se på kartet under.

DNA-materialet ble trukket ut av tinningbeinene i hodeskallene til de eldgamle irene, og forskerne mener det er godt nok bevart til å gjøre nøyaktige analyser.

Forskerne mener de har funnet klare beviser for immigrant-teorien. Størsteparten av arvematerialet fra den 5200 år gamle kvinnen kommer fra Midtøsten.

Dette betyr at hun sannsynligvis stammer fra generasjoner av utvandrere som forlot Midtøsten for lenge siden.

Fra steppene

De 4000 år gamle irene viste en helt annen sammensetning. Genomet deres ligner på det som finnes hos moderne skotter, irer og walisere.

Men rundt en tredjedel av arvematerialet kom fra den pontisk-kaspiske steppen. Dette er det enorme steppelandskapet som strekker seg fra Svartehavet til Kasakhstan, hvor mange oldtidskulturer har oppstått og forsvunnet.

Forskerne tror dette peker mot en annen folkevandring som kanskje kom via en annen rute enn folket fra Midtøsten.

Det gule området viser den pontisk-kaspiske steppen. (Foto: (Bilde: Dbachmann/CC BY-SA 3.0))
Det gule området viser den pontisk-kaspiske steppen. (Foto: (Bilde: Dbachmann/CC BY-SA 3.0))

«Den keltiske forbannelsen»

Genmateriale i knoklene fra Rathlin Island dukket det opp et annet aspekt ved irenes utvikling.

Forskerne skriver at irene har noen spesielle genetiske egenskaper. Den arvelige sykdommen hemokromatose er utbredt i Irland, og forskerne fant gener som er assosiert med denne sykdommen hos de tre Rathlin Island-irene. Disse genene ble ikke funnet hos den 5200 år gamle kvinnen.

– Dette kan bety at det keltiske genomet ble etablert for rundt 4000 år siden, sier Lara Cassidy i en pressemelding. Hun er genforsker ved Trinity College i Irland, og en av forfatterne bak artikkelen, som er publisert i PNAS.

Sykdommen gjør at man får for store jernlagre i kroppen, og jern kan hope seg opp i indre organer. Hemokromatose er også den vanligste arvelige sykdommen i Norge, ifølge Norsk helseinformatikk.

Den er såpass utbredt i de keltiske landene at den har fått kallenavnet «Den keltiske forbannelsen».

Referanse:

Cassidy mfl: Neolithic and Bronze Age migration to Ireland and establishment of the insular Atlantic genome. PNAS, desember 2015. DOI: 10.1073/pnas.1518445113. Sammendrag