Mer røkelse med botanikerhjelp

Kongerøkelse er en viktig del av jula i de tusen hjem. Nå vil botanikere hjelpe bøndene å få mer røkelsesråstoff ut av trærne.

Publisert
Kongerøkelsen er vår moderne imitasjon av røkelsen de brukte på Jesu tid. Men produsentene sliter med å få laget nok av ingrediensen olibanum. (Foto: Hanne Jakobsen)
Kongerøkelsen er vår moderne imitasjon av røkelsen de brukte på Jesu tid. Men produsentene sliter med å få laget nok av ingrediensen olibanum. (Foto: Hanne Jakobsen)

Røkelse var en av gavene Jesus etter sigende fikk da de tre vise menn kom på besøk. Ifølge den engelske versjonen av Juleevangeliet fikk han imidlertid ikke røkelse, men frankincence, som er en ingrediens i røkelse:

På norsk heter frankincence virak eller olibanum, og er tørka kvae fra en spesiell tresort.

Mesteparten av verdens olibanum kommer i dag fra Etiopia, fra treet Boswellia papyrifera. Landet eksporterer rundt 4000 tonn av den tørka kvaen hvert år. Men hvert tre gir bare mellom 200 og 350 gram olibanum per år.

Det sier seg selv at du da trenger en mengde trær for å dekke behovet – faktisk minst 10 millioner av dem. Slik det er nå sliter Etiopia å holde tritt med forespørselen, særlig rundt juletider.

Etiopiske og nederlandske forskere har nå analysert kvaekanalene i Boswellia-trærne, og mener de kan hjelpe de lokale bøndene til å jobbe mindre, og samtidig få tak i mer.

Mange små kutt gir lite

I dag er det for det meste småskalaprodusenter som utvinner olibanum i Etiopia, og de får ut kvaen på gamlemåten:

De lager et kutt i treet, der renner kvaen ut og bonden samler den opp og tørker den. Det samme kuttet åpnes på nytt mellom fem og syv ganger per år, og hvert tre kan tåle rundt ti kutt rundt omkring på stammen.

Så må treet få tid til å hvile og lege seg selv frem til neste sesong.

Likevel gir altså hvert tre bare rundt et kvart kilo ferdig olibanum; en ganske liten gevinst for mye arbeid. Det gjør også at befolkningen overbelaster trærne.

De lager flere kutt, og gjentar kuttingen flere ganger, mer enn det treet tåler.

– Det er ressurskrevende for treet å lege et kutt fra tapping, og flere kutt gir dessuten insekter flere muligheter til å angripe, sier studiens hovedforfatter Motuma Tolera, som er tilknyttet universiteter i Nederland og i Etiopia.

Overbelastes trærne for mye, dør de. Og med dem, mye av inntekten til bøndene som selger kvaen.

Olibanum fra treet Boswellia papyrifera brukes i røkelse verden over. Kanskje var det nettopp denne typen kvae de tre kongene ga til Jesusbarnet ved hans fødsel? (Foto: אביהו/Wikimedia Creative Commons)
Olibanum fra treet Boswellia papyrifera brukes i røkelse verden over. Kanskje var det nettopp denne typen kvae de tre kongene ga til Jesusbarnet ved hans fødsel? (Foto: אביהו/Wikimedia Creative Commons)

Færre og dypere kutt

Tolera og kollegene mener de nå har funnet en bedre tappemetode, etter at de har kartlagt hvordan kvaen lages og flytter på seg inne i trærne.

Det viser seg nemlig at mesteparten av kvaen i Boswellia-trærne befinner seg i en veldig smal region i barken, som bare er rundt syv millimeter dyp. Det tyder på at dagens tappeteknikk ikke er optimal:

De mange kuttene inn i samme sår i barken gir relativt lite kvae per gang. Men om bøndene i stedet hadde kuttet dypere og sjeldnere, kunne de nådd kvaesentralen direkte og fått ut mer olibanum med en gang.

– Det kan redusere hvor mange kutt du må gjøre i et tre, og hvor ofte du kutter i det. Og det kan vise seg å være mindre skadelig i det lange løp, mener Tolera.

Og Jesu sin røkelsesgave …..

I oldtiden ble olibanum og myrra blandet sammen, og miksen ble varmet opp og brukt som røkelse. Så teknisk sett er det å si at Jesus fikk tre gaver til sin fødselsdag litt som å si at du både fikk to gaver i og med at du fikk både en venstresokk og en høyresokk.

Kilde:

M. Tolera m.fl (2012) Resin secretory structures of Boswellia papyrifera and implications for frankincense yield. Annals of Botany, publisert på nett 6. desember 2012