I en del andre europeiske land har det blitt satset mye på at folk skal få lov til å dø hjemme, for eksempel i Nederland og Storbritannia. Norge ligger på sisteplass i Europa i hjemmedød.
I en del andre europeiske land har det blitt satset mye på at folk skal få lov til å dø hjemme, for eksempel i Nederland og Storbritannia. Norge ligger på sisteplass i Europa i hjemmedød.

Vi må snakke mer om hvordan vi vil dø, mener forsker

I Norge var det rundt 12 prosent som døde hjemme i fjor. Hvorfor får ikke flere en planlagt avslutning på livet i sin egen seng?

Publisert

De fleste avslutter livet på en fredelig måte, mener lege og forsker Camilla Kjellstadli.

Hun leverte nylig en doktorgradsavhandling der hun ser nærmere på hvem det er som dør hjemme i Norge.

Dette har forskere tidligere hatt lite kunnskap om.

Camilla Kjellstadli har brukt offentlige registre for å finne ut hva som karakteriserer de som dør hjemme i Norge.
Camilla Kjellstadli har brukt offentlige registre for å finne ut hva som karakteriserer de som dør hjemme i Norge.

Litt nedslående

To tredeler av de som dør hjemme kan ha hatt en plutselig eller uventet død, finner hun.

– Det er overraskende at såpass mange av hjemmedødsfallene ser ut til å ikke være planlagt å skje hjemme. Det betyr jo at det er svært få som har hatt et tilrettelagt tjenesteopplegg for å kunne dø hjemme etter eget ønske, sier hun.

Dette synes hun er litt nedslående.

– Det er ikke så mange som trenger spesialisert lindrende behandling ved livets slutt. Har du god oppfølging med lindrende behandling fra fastlege, hjemmesykepleie og pårørende, kan det være en fin og verdig opplevelse, både for den døende og andre involverte.

Få har besøk av fastlege

De fleste dødsfall i hjemmet skyldes hjerte- og karsykdommer og kreft. Flere menn enn kvinner dør hjemme.

Flest eldre dør hjemme, men andelen hjemmedødsfall er større i yngre aldersgrupper.

Mindre kommuner har mer hjemmedød enn de største.

Etter å ha studert offentlige registre over hele befolkningen er Kjellstadli også overrasket over hvor lite hjelp de som døde hjemme hadde fått den siste tiden av sitt liv.

Under én av ti fikk hjemmebesøk av fastlegen og hadde en fastlege som samarbeidet med annet helsepersonell de siste fire ukene.

Omkring halvparten fikk ingen hjemmesykepleie de siste månedene av livet. De som fikk mest, fikk i gjennomsnitt bare én time hjemmesykepleie hver dag.

– Mindre enn én time hjelp per dag den siste uka du lever, det er lite. I tillegg viser det seg at det er veldig få som har hatt hjemmebesøk av fastlegen før de døde, sier Kjellstadli.

Et flertall vil dø hjemme

Mange ønsker også å dø hjemme, skal vi tro internasjonal forskning.

I Norge er dette ikke undersøkt. Men i en rekke andre land, som Sverige og Danmark, har forskere spurt folk om dette.

– Uansett hvem du spør, unge eller gamle, friske eller syke, så sier et flertall at de vil dø hjemme. Det er også studier som viser at de fleste ikke endrer mening om dette, forteller Kjellstadli.

Likevel blir det ofte ikke slik.

På sisteplass i Europa

Norge ligger på jumboplass i Europa i å dø hjemme, viser forskning.

I land som Italia, Portugal og Nederland er det over 30 prosent som dør i eget hjem. I nabolandet Danmark var det 24 prosent som døde hjemme i 2017.

Noe av årsaken handler om at vi har en godt utbygd velferdsstat og mange sykehjem.

Men det handler også om at noen land er flinkere enn oss i å tilrettelegge for at den døende og pårørende skal få ønsket sitt oppfylt, sa professor Bettina S. Husebø ved Universitetet i Bergen (UiB) til forskning.no i 2019.

Mange dødssyke flyttes mye rundt i siste fase i livet, fant Kjellstadli og Husebø i sin studie.

Må snakke om det

I en del andre europeiske land har det blitt satset mye på at folk skal få lov til å dø hjemme, for eksempel i Nederland og Storbritannia.

Her er det et større fokus på såkalte forhåndssamtaler enn det er her i Norge.

– Dette er lite brukt i Norge. I noen grad blir det brukt på sykehjem. Men da er det ofte vanskelig fordi mange har langtkommen demens. Ideelt sett burde disse samtalene skjedd på et tidligere tidspunkt. Men der ligger også problemet. Når er det rette tidspunktet å snakke om hvordan vi vil møte døden? spør Kjellstadli.

Må legge en plan

Den som ønsker å dø hjemme bør få snakke med noen vedkommende stoler på om dette. Det kan være en i familien, fastlegen eller hjemmesykepleieren, mener forskeren.

Sammen kan de legge en plan for hvordan den siste tiden skal være.

– Men ofte blir det ikke laget en slik plan med mindre helsepersonell tar det opp. Derfor bør helsepersonell få dette inn i utdanningene og ha verktøy for å legge til rette for gode forhåndssamtaler. Potensialet er veldig stort for å øke bevisstheten om dette.

Kjellstadli mener disse samtalene bør inneholde mye mer enn spørsmålet: Hvor vil du dø?

Har utarbeidet en veileder

Trygve Johannes Lereim Sævareid har skrevet en doktorgrad om forhåndssamtaler. Denne skrev forskning.no om i 2019.

Forskeren fant fort ut at helsepersonell trenger opplæring i slike samtaler.

Det er ikke bare å sette seg ned å snakke om slike ting, selv ikke for dem som har jobbet lenge med gamle pasienter, mener Sævareid.

Forskerne har derfor utviklet en veileder for helsepersonell. Sævareid jobber nå med veiledning og undervisning i hvordan denne kan brukes.

Kilde:

Camilla Kjellstadli: Dying at home in Norway: Health care service utilization in the final months of life, doktorgrad ved Universitetet i Bergen, 2020