Økonomer og leger vil styre på hver sin måte – resultatet er kulturkollisjon. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Økonomer og leger vil styre på hver sin måte – resultatet er kulturkollisjon. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Styringskrasj på sykehusene

Økonomer vil styre på én måte, helsefolk på en annen. Når de to prinsippene møtes, blir det problemer.

Publisert

– Vi ser at det blir problemer når ledere på ett og samme sykehus forholder seg til ulike typer styringslogikk, sier Elsa Solstad.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad. Sammen med professor Inger Johanne Pettersen ved Handelshøyskolen i Trondheim har hun undersøkt fem helseforetak og funnet ut hva som skjer når forskjellige styringsprinsipper møtes under samme tak.

Det dreier seg om de bedriftsøkonomiske prinsippene på den ene siden, de helseprofesjonsbaserte på den andre. Eller som Solstad beskriver det:

Elsa Solstad ser ikke noen enkel måte å løse styringskrasjene på. (Foto: Kjetil Nilsen, Høgskolen i Harstad)
Elsa Solstad ser ikke noen enkel måte å løse styringskrasjene på. (Foto: Kjetil Nilsen, Høgskolen i Harstad)

– På den ene siden: En rasjonalistisk logikk, styrt av effektivitetstanker og økonomisk lønnsomhet. På den andre siden: En verdi- og normbasert logikk, med pasienten i sentrum.

«Managerialism»

– De som er profesjonelle i sykehusorganisasjonen, leger og sykepleiere, blir pålagt oppgaver som knyttes til administrasjon og økonomi. De får nye arbeidsoppgaver, og med dem følger det en ny logikk som vi kaller for managerialism, forklarer Elsa Solstad.

– Det kreves at det fokuseres mye mer på effektivitet ut fra et økonomisk ståsted, mens de profesjonelle i utgangspunktet har en helt annen forståelse av arbeidsdagen sin, sier hun til forskning.no.

Toppledelsen legger gjerne vekt på kostnadseffektiv drift og reduserte pasientutgifter. – Når det forventes at klinisk utdannede mellomledere skal styre etter denne typen logikk nede i organisasjonen, blir det utfordrende. De blir satt til å følge en styringslogikk de ikke føler seg hjemme i, sier Solstad.

Hun beskriver leger og sykepleiere med hjertet i profesjonen og lojaliteten hos pasientene.

Skåner medarbeiderne

Resultatet når helsefolkene som mellomledere settes til å styre etter økonomenes og administratorenes logikk, er gjerne at de skåner medarbeiderne sine.

– Vi har fått endel resultater på at de som er satt til å lede lengst ned mot dem som jobber i klinikkene, seksjonene og avdelingene, egentlig ikke ønsker å involvere de som er på gulvet i de økonomiske problemene. De tenker at: «De får jobbe, så får heller prøve å styre dette økonomifokuset.», beskriver Elsa Solstad.

– Men hvis de kommer i situasjoner hvor de må gjøre prioriteringer, så kommer pasienten først, så får det heller bli overskridelser. De har fortsatt lojaliteten til faget, sier hun.

Vanskelig å løse

Solstad ser ikke noen enkel måte å løse kulturkollisjonen på:

– Sykehusene har prøvd å sette flere administrasjonsfolk nedover i hierarkiet, også, for å prøve å løse det. Men på sykehusene er det jo pasientene som er det vesentlige, sier hun.

Samtidig konstaterer hun at sykehusene ikke er flinke til å lære av hverandre. Selv ikke innenfor samme helseforetak er det noen overføring av kunnskap – man lever i sine egne siloer, som Solstad uttrykker det.

Kollisjon mellom økonomer og spesialister er ikke noe unikt for sykehusene.

– Jeg har også forsket på videregående skoler, og det er mye tilsvarende der. Men i sykehusene har det jo kommet veldig mange store reformer som gjør at de må snu seg veldig fort, sier Elsa Solstad.

Referanse:

Inger Johanne Pettersen og Elsa Solstad: Managerialism and Profession-Based Logic: The Use of Accounting Information in Changing Hospitals, Financial Accountabitity & Management 2014, doi: 10.1111/faam.12043

Sammendrag