– Fungerte det, var det godt nok for oss

Både Norge og Danmark har kampanjer for å redusere skader og bedre sikkerheten i helsevesenet, men de ble til på svært ulikt vis.  – Vi så etter hva som fungerte og gikk for det, sier lederen for det danske prosjektet.

Publisert
"Både Norge og Danmark jobber aktivt med pasientsikkerhet. For Norge er stikkordet "kunnskapsbasert", i Danmark tenker de mer organisk. (Foto: HiNT)"
"Både Norge og Danmark jobber aktivt med pasientsikkerhet. For Norge er stikkordet "kunnskapsbasert", i Danmark tenker de mer organisk. (Foto: HiNT)"

Mye kan gå galt på sykehus – alt fra infeksjoner og feilmedisinering til liggesår er risikofaktorer som kan gjøre en sykehusinnleggelse mindre trygg, og dessuten mer kostbart når folk må behandles for ekstra lidelser.

Både det norske og det danske helsevesenet har nå pasientsikkerhetskampanjer for å redusere slike problemer på sykehusene og sykehjemmene.

Under Pasientsikkerhetskonferansen i Trondheim denne uken presenterte danske Beth Lilja erfaringene fra det danske prosjektet Patientsikkert Sygehus. Det har sitt motstykke i tiltaket I trygge hender i Norge.

Lilja er direktør for Dansk selskab for patientsikkerhed, og hun forteller at en vesentlig forskjell mellom den norske og den danske kampanjen ligger i måten de ble til på.

– Slik jeg har forstått det, så valgte vi i Danmark å ikke gå så bredt ut og lage så grundige undersøkelser av hva slags sikkerhetsproblemer vi hadde, hvilke prosedyrer som ikke ble fulgt og så videre, sier hun til forskning.no.

– Vi så på hva andre land allerede hadde gjort, og fått til å fungere, og så spurte vi våre vitenskapelige miljøer for det første om de tingene var et problem i Danmark, og for det andre om de mente tiltakene hadde potensial for oss.

– Og om de sa ja, så sa vi at det er godt nok, sier Lilja.

Walisisk metode eliminerer liggesår

Mange av de samme problemene gjelder ved sykehus i forskjellige land. Danskene så for eksempel til Skottland og Wales da de skulle lage sitt Patientsikkert Sygehus.

I Wales hadde sykehusene for eksempel lykkes i å forhindre trykksår eller liggesår – sår som oppstår fordi huden blir presset mot en underliggende del av skjellettet over lang tid, for eksempel hvis noen er sengeliggende eller sitter i rullestol.

Å forhindre liggesår er et mål for både Danmark og Norge.

Beth Lilja (Foto: Hanne Jakobsen)
Beth Lilja (Foto: Hanne Jakobsen)

Ifølge europeiske undersøkelser har 18 prosent av pasienter på sykehus slike sår, og rundt halvparten av dem oppstår i løpet av sykehusoppholdet.

Ved å innføre enkle tiltak for hvordan man kan forhindre liggesår, for eksempel en systematisk evaluering av hver enkelt pasients risiko for å utvikle slike, falt antallet pasienter med den typen komplikasjon ved Morriston sykehus i Wales fra 450 i 2005 og 2006 til bare 12 totalt fra 2011 til i dag.

Målet for danskene er at det ikke skal forekomme noen liggesår innen 2014. Her i Norge ligger ambisjonen litt lavere: antallet liggesår, eller trykksår som det heter i satsingen, skal reduseres, uten at det er satt noen tidsfrist.

Norsk prosess i flere trinn

– Det kan jo godt være, om vi hadde gjort slik som i Norge og gått mer systematisk til verks, at vi hadde fått andre fokusområder enn de vi har i dag. Den norske måten er jo egentlig den korrekte måten å gjøre dette på, å systematisere og spørre ”de som døde på sykehus i Danmark, hva døde de av?” Problemet er at det tar lengre tid, sier Lilja.

– Vi ønsket å bygge på det internasjonale momentumet som var da vi startet opp, blant annet hadde amerikanerne en stor kampanje gående. Dermed gjorde vi det på en litt mer utradisjonell måte.

Anne-Grete Skjellanger er sekretariatsleder for Pasientsikkerhetskampanjen i Norge, og ledet prosessen da Norge valgte ut sine mål.

– Kortversjonen var at vi så på de områdene departementet hadde bedt oss om å fokusere ekstra på, vi støvsugde nettet for å se hva alle andre land gjorde – Skottland, Danmark, USA og så videre – og vi spurte fagmiljøene hvor de mente det var best å sette inn innsatsen. Da fikk vi opp 22 områder, som vi forsøkte å gradere ut ifra fire kriterier, forteller hun.

Tiltakene skulle være på områder med stort forbedringspotensial i Norge, det skulle være dokumentert at de er effektive, de skulle være målbare og til sist skulle de ha støtte i fagmiljøene i Norge. 

– Så reduserte vi den listen til 11 aktuelle områder, som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjorde grundigere kunnskapsoppsummeringer på. De oppsummeringene ble så vurdert av et nasjonalt fagråd som graderte og ga poeng til de forskjellige tiltakene. Og det var den listen over de beste tiltakene som vi til slutt endte opp med, sier Skjellanger.

Kunnskapsbasert helsevesen krever gjennomganger

For Skjellanger var valget av fremgangsmåte riktig i den norske konteksten.

Anne-Grete Skjellanger (Foto: Hanne Jakobsen)
Anne-Grete Skjellanger (Foto: Hanne Jakobsen)

– Prosessen var jo mye lik, men danskene gjorde ikke slike kunnskapsoppsummeringer. Men vi har et stort kunnskapssenter i Norge, og vi snakker veldig mye om kunnskapsbasert praksis og evidens. Derfor ville det være vanskelig for oss å lykkes, vi ville møtt mye mostand, om vi ikke hadde gått den runden, sier hun.

Lilja medgir også at noen hensyn ble ofret på effektivitetens alter i Danmark. Blant annet tror hun norske helsearbeidere kan ha fått et tettere forhold og større eierskap til de norske målene gjennom prosessen.

– Den klare fordelen er at vi kom hurtig i gang, men tenk om dansker døde av noe helt annet enn folk i andre land? Det ville vi i så fall ikke ha plukket opp, sier hun.

– I virkeligheten endte likevel Norge og Danmark opp med omtrent de samme innsatsområdene.

– Nok forskning, for lite bruk

Fokuset på et kunnskapsbasert helsevesen er stort i Norge, og ordene ”det trengs mer forskning på dette feltet” blir stadig gjentatt av både forskere og politikere.

For Beth Lilja er dette kanskje heller et område der det trengs en litt annen medisin.

– I går, på starten av konferansen, var det en av styrelederne fra et av helseforetakene her i Norge som reiste seg opp og sa noe veldig fornuftig: ”Sjekklistene vi bruker nå har vist seg å fungere i virkeligheten. Så hvorfor skal vi forske mer på dem, når vi vet de virker?”, forteller hun.

– Det blir jo produsert masse forskning i helsevesenet, det er en eksponentiell vekst i mengden forskning som gjøres. Det vanskelige er å bruke den kunnskapen til glede for pasienten, avslutter Lilja.