Kvinner i Oslo kan nå forvente å leve til de er 84,5 år. Dette er 5,5 år lenger enn i 1990.

Kvinner i Oslo kan nå forvente å leve til de er 84,5 år. Dette er 5,5 år lenger enn i 1990.

Nå har det mindre å si for helsa hvor i landet du bor

Forventet levealder har økt mest i Oslo og i Troms og Finnmark. Dette var de fylkene som kom dårligst ut i 1990.

Oslo har den største økningen i forventet levealder, både for menn og kvinner.

I 1990 kunne en kvinne i hovedstaden kunne forvente å leve til hun var 79 år i 1990.

I 2019 kunne hun forvente å leve til hun var 84,5 år.

Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) som i dag blir publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Public Health.

Artikkelen er en omfattende oversikt over sykdomsbyrde i de 11 fylkene i Norge.

Små forskjeller i Norge

I alle fylker har det vært en økning i antall leveår med god helse, ifølge den nye studien. Forskjellene mellom kvinner og menn har også blitt mindre i løpet av disse 30 årene.

Økningen i forventet levealder skyldes først og fremst en reduksjon i dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner.

– Sammenlikner vi Norge med andre land i studien, er det svært lite helseforskjeller her.

Det sier Ben Clarsen. Han er forsker ved FHI og hovedforsker bak den nye artikkelen.

– Slik var det også i 1990, men nå er det faktisk blitt enda bedre.

– Selv om bruken av tobakk har gått kraftig ned, så er utgjør røyking fortsatt den største utfordrimgen mot helsa vår, sier Ben Clarsen
– Selv om bruken av tobakk har gått kraftig ned, så er utgjør røyking fortsatt den største utfordrimgen mot helsa vår, sier Ben Clarsen

Mer lungekreft i Agder

Når det kommer til tapte leveår finner forskerne visse variasjoner mellom fylkene. Dette er et mål på dødelighet som beregner tapt forventet levetid, basert på den alderen da folk dør.

I Agder var antall tapte leveår var betydelig høyere enn gjennomsnittet i Norge for lungekreft.

I Innlandet, Vestfold og Telemark var selvskading betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.

I Oslo var rusmiddelbruk betydelig høyere enn i Norge for øvrig.

I Møre og Romsdal ga trafikkskader et betydelig tap av levealder.

De viktigste årsakene

De viktigste årsakene til tapte leveår i alle norske fylker er:

  • Hjerteinfarkt/hjertekrampe
  • Lungekreft
  • Selvskading
  • Hjerneslag
  • Tykktarms- og endetarmskreft
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Verdens største studie på forventet levealder og sykdom

Dataene til denne studien kommer fra den internasjonale studien Global Burden of Diseases (GBD) som er verdens største sammenstilling av forventet levealder og sykdomsbyrde. Byrden av en sykdom eller skade bestemmes av hvor mange som rammes, i hvilken alder de rammes, hvor lenge sykdommen varer, hvor mye den reduserer helsen og hvor mange som dør av den.

Dataene er samlet inn i 195 land etter kjønn og alder. De gir en oversikt over det samlede helsetapet i en befolkning. Norge er ett av få land som har data på geografiske regioner.

I tillegg til tapte leveår og redusert helse beregnes det også sykdomsbyrde knyttet til et utvalg kjente risikofaktorer som røyking, alkoholbruk, høyt blodtrykk og luftforurensning.

Røyking tar fortsatt mange liv

Blant alle land som deltar i denne undersøkelsen (se boks) hadde Norge den største nedgangen i røyking blant unge i løpet av disse 30 årene.

At mange har stumpet røyken, er en viktig forklaring på reduserte dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer og lungekreft, mener forskerne.

Men til tross for denne positive utviklingen er røykingen fortsatt svært synlig i statistikken.

– Selv om bruken av tobakk har gått kraftig ned, så er røyking fortsatt en så stor risikofaktor for mange forskjellige sykdommer at det likevel utgjør den aller største utfordringen. Det minner oss om at kampen mot tobakk er ikke vunnet ennå, sier Clarsen.

Økt vekt og mer alkohol

Høyt blodtrykk er også redusert i befolkningen, men også dette er fortsatt viktig for helseproblemer i Norge.

I samme periode har vi også fått nye risikofaktorer.

Dette gjelder høyt blodsukker, høy kroppsmasseindeks, alkoholbruk og narkotikabruk.

Alle disse har økt betraktelig i 30-årsperioden.

Fortsatt forskjeller mellom ulike grupper

Det er fortsatt sosioøkonomiske forskjeller i hele i Norge. Det betyr at det er forskjell i helse mellom de med høy og lav inntekt og kort og lang utdanning.

– Dette er viktige drivere for forskjeller i helse og dødelighet i Norge, sier Ann Kristin Strindo Knudsen i en pressemelding fra FHI. Hun er leder for avdeling for sykdomsbyrde ved instituttet.

De sosioøkonomiske forskjellene ble ikke fanget opp i denne studien.

Vi vet likevel at det er store forskjeller mellom folks helse i Norge.

For eksempel kan den rikeste mannen i Norge forvente å leve 8,4 år lenger enn den fattigste.

Den tilsvarende forskjellen mellom kvinner er på hele 13,8 år.

Utdanningsnivået betyr også mye. Særlig gjelder dette for røyking og utbredelse av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kols.

Forskjeller innad i fylkene

– Disse forskjellene eksisterer i liten grad mellom fylkene, men de fins innad i fylkene. Her skiller vi oss fra Storbritannia. Der er det mye større forskjeller i helse mellom de geografiske områdene. Slik er det ikke i Norge, sier Clarsen.

Forskeren tror at om de hadde gjort en lignende analyse på den gamle fylkesstrukturen, så hadde de sett mer variasjon enn de får med de nye fylkene.

– Før var jo for eksempel Sogn og Fjordane best på «alt». Når de har blitt en del av Vestlandet, har de blitt mer dratt mot midten.

Han forteller at FHI nå er i gang med å studere sosioøkonomiske forskjeller i helse grundigere, for eksempel mellom by og land og mellom ulike utdanningsnivå.

Kilde:

Benjamin Clarsen m.fl: Changes in life expectancy and disease burden in Norway, 1990–2019: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2019, The Lancet Public Health, juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS