Her får norsk helsevesen dårlig tilbakemelding fra pasientene:

• Blant de 11 landene i undersøkelsen kommer Norge nest dårligst ut når pasientene blir spurt om hvor lenge de måtte vente på time for å få legehjelp.

• Norsk helsevesen kommer også nest dårligst ut når pasientene blir spurt om hvor lenge de måtte vente på å komme videre til legespesialist. Hele 57 prosent av de norske pasientene forteller at de ventet i fire uker eller lenger på å komme til spesialisten.

• Norge kommer aller dårligst ut når pasientene blir spurt om de opplevde at sykehuset la planer for dem ved utskriving.

• Bare USAs helsevesen skårer dårligere enn Norges når pasientene blir spurt om de opplevde at helsetjenestene de møtte hadde problemer med å samarbeide.

Misfornøyd med fastlegen

Norske pasienter har i tillegg dårligere erfaringer enn de fleste andre lands pasienter, når de blir spurt om fastlegen hadde nok tid til å snakke med dem.

Kanskje ikke så overraskende da at bare to andre land har pasienter med dårligere erfaringer fra hvordan fastlegen klarte å forklare dem sykdommen deres og hva som feiler dem.

Pasienter i de 11 landene Sverige, Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sveits, Storbritannia, USA og Norge har deltatt i denne undersøkelsen. Nesten 1100 nordmenn over 18 år svarte. The Commonwealth Fund (CMWF) i USA ledet undersøkelsen og sto bak spørreskjemaet som ble brukt.

Nederland peker seg på flest områder i undersøkelsen ut med pasienter som er godt fornøyd med helsetjenestene sine.

Nok et nedslående resultat for norsk helsevesen sin del, er at fastleger her sjeldnere snakker med pasientene sine om kosthold og fysisk aktivitet, enn allmennlegene gjør i de fleste andre landene i undersøkelsen.

Får hjelp utenfor kontortid

På ett område er norske pasienter klart mer fornøyd enn pasienter i andre land. Det er på spørsmålet om hvor lett det er å få helsehjelp på kveldstid og i helger, utenfor legekontorenes ordinære åpningstid.

Norske pasienter er også litt mer fornøyd enn de andre landenes pasienter når de blir spurt om hvor mye de ble involvert i avgjørelser om egen behandling hos legespesialist.

Likevel er nordmenn fornøyde!

Selv om nordmenn som har møtt helsevesenet nylig generelt er mer misfornøyde enn pasienter er i andre vestlige land, så gir de nordmennene som blir spurt i denne undersøkelsen et overraskende svar når de helt til sist blir spurt om sitt generelle syn på helsevesenet.

Da svarer hele 61 prosent at «mye er bra» med helsetjenestene i Norge.

I gjennomsnitt er det bare 45 prosent som svarer det samme i de andre landene.

Høye norske forventninger?

Kan de dårlige delresultatene for Norges del skyldes at norske pasienter har høyere forventninger til helsetjenesten enn pasienter i andre land?

– Forventninger kan spille en rolle. Men det er trolig ikke hovedforklaringen på disse forskjellene, sier seniorforsker Kjersti Eeg Skudal i Folkehelseinstituttet.

Hun peker på at det er klare variasjoner i befolkningens erfaringer fra den ene helsetjenesten til den andre. På noen områder er jo norske pasienter mer fornøyd enn pasienter i andre land.

CMWF sine studier har dessuten ofte stabile resultater over tid. Det styrker forskerne i troen på at resultatene er pålitelige.

– Undersøk fastlegene

– Undersøkelsen viser at vi på flere områder bør kunne forbedre oss i Norge, sier forskeren ved Folkehelseinstituttet.

– Det gjelder spesielt på områder som informasjonsutveksling og samarbeid mellom tjenestene, og den informasjonen pasientene får ved utskriving fra sykehus.

Skudal sier vi har en god fastlegedekning i Norge og peker på at nordmenn generelt har et godt inntrykk av fastlegene. 

Nordmenn som har erfaring med helsetjenesten fra de siste årene, rapporterer likevel altså om dårligere erfaringer på områder som kommunikasjon og konsultasjonstid med fastlegene enn folk flest i de andre landene.

Folkehelseinstituttet foreslår i sin rapport fra denne undersøkelsen at det bør gjennomføres en separat nasjonal undersøkelse av kvaliteten ved norske fastlegekontorer.

Statssekretær ikke fornøyd

Lisbeth Normann er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Det er hennes departement som har vært oppdragsgiver for den norske delen av undersøkelsen, og som har bedt Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å ta ansvaret for den.

– Jeg er ikke fornøyd med resultatene fra denne undersøkelsen, sier Lisbeth Normann til forskning.no.

– Den viser at norsk helsetjeneste har flere forbedringsområder, særlig gjelder dette ventetider til fastlege og spesialist, koordinering av tjenester og oppfølging av pasienter etter utskrivning fra sykehus.

Lisbeth Normann sier samtidig at hun ikke er overrasket over resultatene. Både fordi de speiler resultatene fra tidligere internasjonale undersøkelser hvor Norge har deltatt, og fordi resultatene samsvarer med funn Folkehelseinstituttet har gjort i sine egne årlige nasjonale undersøkelser av pasientenes erfaringer.

Statssekretæren i Helsedepartementet minner også om at det er har vært en positiv utvikling når det gjelder sykehusene, selv om det går sakte.

Helseutgiftene våre er på topp

Norge bruker nå drøyt 60 000 kroner per innbygger på helse i året.

Bare i USA, Luxembourg og Sveits ble det i 2015 brukt mer penger på helse per innbygger.

I 2015 brukte Norge om lag 10 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) på helsetjenester. Det er litt over OECD-snittet på 9 prosent.

I Norge betaler det offentlige om lag 85 prosent av helseutgiftene våre, mens innbyggerne selv betaler om lag 15 prosent.

Tannlege er den helsetjenesten hvor vi i Norge må betale mest selv. 

En av fem spurte i Norge sier i denne undersøkelsen at de har droppet tannlegebesøk, fordi de hadde problemer med å betale. Det er litt flere enn i Sverige og dobbelt så mange som i Nederland og Storbritannia.

USA skiller seg ut

USA skiller seg på flere områder ut i undersøkelsen.

USA bruker klart mest penger på helse per innbygger i den vestlige verden.

Denne studien viser at mange amerikanere likevel ikke bruker helsevesenet, fordi de ikke har råd til det.

Studien viser også at amerikanere generelt opplever seg selv som sykere og med dårligere helse enn innbyggere i andre vestlige land.

Hele 33 prosent av de amerikanske pasientene som ble spurt i denne undersøkelsen forteller at de ikke har gått til lege, ikke har kjøpt medisiner eller mottatt annen foreslått behandling, fordi de ikke har hatt råd til det.

Andelen som svarer det samme i Norge har økt fra fem prosent i 2010 til åtte prosent i 2016, men er altså fortsatt mye lavere enn i USA.

Bedring med Obamacare

De amerikanske resultatene var enda dårligere da CMWF foretok den samme undersøkelsen noen år tilbake.

Etter at president Barack Obama fikk vedtatt det som populært kalles Obamacare (Affordable Care Act) er det blitt flere amerikanere som har fått råd til nødvendige helsetjenester.

I 2013 svarte 37 prosent av amerikanerne at de ikke hadde råd til å gå til legen eller hente reseptbelagte medisiner. I 2016 var dette altså redusert til «bare» 33 prosent.

Nyvalgt president Donald Trump har lovet at han vil oppheve Obamacare.

– USA bør lære av andre

David Blumenthal er leder for Commonwealth Fund, institusjonen som har hatt hovedansvaret for denne studien. Han sier i en pressemelding:

– I USA bruker vi mer penger på helse enn noe annet land i verden. Men hva vi får igjen for alle disse ressursene er ikke godt nok, verken når det kommer til helsetjenester, at folk skal ha råd til dem eller koordinering av tjenestene folk mottar.

Blumenthal oppfordrer amerikansk helsevesen til å gå ut og lære av helsearbeidet som blir gjort i andre land.

Referanser:

Folkehelseinstituttet: «Commonwealth Funds undersøkelse av helsetjenestesystemet i elleve land: Norske resultater i 2016 og utvikling over tid», Folkehelseinstituttet, november 2016. Rapporten

Osborn et al: «In New Survey Of Eleven Countries, US Adults Still Struggle With Access To And Affordability Of Health Care», Health Affairs, november 2016. Sammendrag.

Resultatene det refereres til finner du blant annet i denne pdf-filen hos The Commonwealth Fund