Helseminister Bent Høie viser fram de nye røykpakkene og snusboksene som kommer i butikken fra 1. juli i år. Han håper at det standardiserte utseendet på pakkene skal hindre at unge begynner å røyke eller snuse. (Foto: Lise Åserud/NTB scanpix)
Usikkert om pakker uten reklame får færre til å røyke
Norske sigarettpakker får snart et standardisert utseende, men forskningen har ikke slått fast at det virker.
Fra 1. juli ser alle tobakkspakker i Norge like ut. Myndighetene håper at et standardisert utseende skal gjøre det mindre fristende å røyke og snuse.
De nye røykpakkene og snusboksene får en mørkegrønn farge og blir uten produsentens logo og farger, sigarettpakkene fortsatt med bilder av røykelunger og advarsler om at røyking dreper.
– Det vil se ut som de avhengighetsskapende og farlige produktet det er, sa helseminister Bent Høie (H) til NTB da han i fjor viste fram de nye pakkene.
En oppsummering av forskningen på feltet viser imidlertid at effekten av standardiserte røykpakker er svært usikker.
Cochrane, som har gjort gjennomgangen, skriver at de i liten eller svært liten grad kan stole på resultatene fra de fem studiene som ser på folks atferd.
De kan ikke slå fast verken om standardiserte pakker fører til at færre røyker, om flere røykere prøver å slutte eller om de røyker færre sigaretter per dag.
Cochrane nøyer seg med å konkludere med at slike pakker muligens kan føre til at færre røyker.
Det eneste gjennomgangen kan si med rimelig sikkerhet, er at folk synes at standardiserte tobakkspakker er mindre tiltalende enn pakkene med merkevaredesign.
Bare forsket i Australia
Cochrane er et forskningssamarbeid som jevnlig gjør slike systematiske gjennomganger av forskningen på et felt. De har strenge kriterier for å si at noe virker.
Denne gangen så de på til sammen 51 studier om alt fra hvor mange sigaretter folk sier at de røyker om dagen til hva forbrukerne synes om utseendet på pakkene. De aller fleste studiene handler om holdninger og oppfatninger, ikke hva folk faktisk gjør.
Standardiserte tobakkspakker finnes allerede i Australia, Frankrike og Storbritannia.
Men forskning på effekten på andelen røykere er bare gjort i Australia, som var det eneste landet som hadde innført slike pakker ved forskningsgjennomgangen i 2016.
Den eneste studien om det derfra viser at det ble 0,5 prosentpoeng færre røykere ett år etter innføringen av de standardiserte pakkene, når forskerne tok høyde for en del andre faktorer som kan ha påvirket andelen røykere. Hvis det samme skjer i Norge, vil det bli 21 000 færre røykere det første året, har Folkehelseinstituttet regnet ut.
Svarene om røyking kommer fra rundt 700 000 australske innbyggere, så studien måler ikke faktisk forbruk. Langtidseffektene av pakkene er det ingen som kjenner.
Dessuten fikk Australia standardiserte røykpakker samtidig som myndighetene klistret en helseadvarsel med bilder på pakkene. Dette har vi allerede i Norge. Dermed er det usikkert hva som egentlig gjorde at noen færre australiere røyket etterpå.
Svært liten tillit til forskningen
Annonse
Røykesluttelefonen i Australia fikk langt flere telefoner fire uker etter at pakkene ble innført, viser en annen studie.
Men det var ikke så mange flere som sa at de hadde prøvd å slutte det første året. I en studie svarte 27 prosent av røykerne det, mot 20 prosent før innføringen.
Det finnes heller ikke klare svar når det gjelder forbruket av tobakk hos røykerne. Noen studier viser at det endrer seg, andre ikke. Her er resultatene så usikre at Cochrane ikke engang vil rapportere tall. De har svært liten tillit til resultatet fra de fire studiene om hvor mange sigaretter røykerne svarer at de bruker per dag.
Den norske helseministeren er opptatt av forebygging og særlig bekymret for at barn og ungdom skal begynne med tobakk.
– Med reklamefrie pakninger setter vi en stopper for markedsføringen rettet mot de yngste blant oss, sier Bent Høie til NTB.
Men ifølge Cochrane er det ingen som har undersøkt om standardiserte pakker hindrer unge mennesker i å begynne å røyke eller snuse.
Det finnes heller ingen studier om hvorvidt røykere slutter eller om de finner tilbake til tobakken etter å ha sluttet.