Mange land med kvinnelig statsleder har inntil videre klart å holde smittespredningen på et overkommelig nivå, slik at sykehusene kan behandle alle som er alvorlig syke.
Mange land med kvinnelig statsleder har inntil videre klart å holde smittespredningen på et overkommelig nivå, slik at sykehusene kan behandle alle som er alvorlig syke.

Er kvinnelige statsledere flinkere til å håndtere koronakrisen?

Flere land med kvinnelige statsledere har så langt håndtert koronakrisen godt. Tross flere forbehold peker ledelsesforskere på mulige forklaringer.

Publisert

Vi står midt i en global pandemi som alle verdens statsledere forsøker å håndtere best mulig. Land som New Zealand, Taiwan, Hongkong, Tyskland, Danmark, Finland og Island ser ut til å ha reagert raskt nok med nedlukkinger eller omfattende tester.

Alle disse landene har en kvinne som regjeringsleder.

Omvendt ser man i land som Italia, Frankrike, England og USA at dødstallene løper løpsk. Sykehusene er overbelastet og har ikke kunnet hjelpe alle de syke.

De landene har alle en mannlig regjeringsleder.

Det sammenfallet har fått flere utenlandske kommentatorer til å konkludere med at kvinnelige ledere rett og slett er flinkere til å håndtere denne typen krise – for eksempel i The Guardian og på CNN.

Vi har snakket med en rekke ledelsesforskere.

Mange andre faktorer kan være forklaringen

Forskerne framhever tre viktige forbehold:

1. Vi står midt i pandemien

Pandemien er i full gang, og derfor er det umulig å vite hvilke land som ender med å ha håndtert krisen best.

– Personlig ville jeg være varsom med å konkludere noe endelig. Rett og slett fordi vi i ikke ha kommet gjennom det, og vi vet derfor ikke hvem som har håndtert situasjonen best, skriver Jannick Friis Christensen, forsker ved institutt for organisasjon ved Copenhagen Business School i en e-post.

Han får støtte av Yvonne Due Billing, som er ledelsesforsker ved Københavns Universitet.

– Sverige har for eksempel flere korona-dødsfall enn de andre nordiske landene, men det er fortsatt mulig at den svenske strategien i det lange løp vil innebære færre dødsfall enn i sammenlignbare land. Er det i det hele tatt relevant å sammenligne landene før alt sammen er overstått? skriver hun i en e-post.

2. Det kan være tilfeldig

Verden har relativt få kvinnelige statsledere, og det er store forskjeller mellom verdens land. Sannsynligheten er derfor stor for at statslederens kjønn ikke har innflytelse på hvordan landene klarer seg i koronakrisen, men at det bare er et helt tilfeldig sammenfall.

– Noen ganger ser man et mønster som ikke senere kan bekreftes i andre sammenhenger. Men det vil være spennende å få flere data på bordet og grundigere analyser, påpeker Allan Linneberg, som er professor ved Københavns Universitet og sentersjef ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital.

Han forsker ikke på ledelse, men derimot på epidemiologi, med spesielt fokus på forskjellene mellom direkte årsakssammenhenger og tilfeldige sammenfall.

Ideen om at sammenhengen er tilfeldig, styrkes av at flere land ledet av menn også ser ut til å ha håndtert krisen godt.

Det gjelder for eksempel Vietnam og Australia, som var raskt ute med karantener og reiserestriksjoner. Omvendt har Belgia det høyeste dødstallet per millioner innbyggere, og det har man en kvinnelig statsleder.

Kvinnelige ledere er underlagt større mistro, og derfor er de i gjennomsnitt dyktigere enn mannlige ledere, sier dansk forsker.
Kvinnelige ledere er underlagt større mistro, og derfor er de i gjennomsnitt dyktigere enn mannlige ledere, sier dansk forsker.

3. Ekspertvennlige land har oftere kvinnelige ledere

Land der man har tillit til vitenskapen og lytter til eksperter, er kanskje mer tilbøyelige til å velge en kvinnelig statsleder.

Kulturen i et gitt land har kanskje mer innflytelse på landets strategi, og hvordan det går under koronakrisen, enn statslederens kjønn.

– Danmark har for eksempel en lang tradisjon for å sette sin lit til vitenskapen, og at politikere lytter til ekspertene og embetsmennene før de treffer beslutninger som selvfølgelig godt kan være politiske. Den utviklingen kom forut for kvinnenes inntog i toppolitikk, forklarer Allan Linneberg.

– Man kan i epidemiologisk terminologi si at kjønnseffekten er «confounded» av styreformen‚ sier han.

Det vil det si at styreformen ligger som grunnleggende årsak til både landets måte å håndtere krisen på og det at man har en kvinnelig statsleder. Styreformen er dermed den «skjulte», bakenforliggende årsaken.

Dermed er det kanskje ikke statslederen, men den kunnskapsorienterte kulturen som gir de gode covid-19-resultatene.

Florence Villeseche, forsker ved institutt for ledelse, politikk og filosofi ved Copenhagen Business School, peker på at ledelsesforskning viser at kvinner i gjennomsnitt er mer tilbøyelige til å lytte til eksperter.

Det kan være en del av forklaringen på at flere land med kvinnelige statsledere har håndtert koronakrisen godt.

Den forklaringen kjøper imidlertid ikke ledelsesforsker Lotte Bøgh Andersen fra Aarhus Universitet.

– Det er riktig at man for eksempel i Danmark har lyttet til ekspertene. Men Mette Frederiksen har samtidig fra starten hatt fokus på politisk ledelse. I motsetning til det ser vi Sverige, som har en mannlig statsleder, men som i høyere grad har latt helsemyndighetene bestemme kursen, mener hun.

Har kvinner og menn ulike verdier?

På tross av de mange viktige forbeholdene, mener Andersen likevel det er interessant å se nærmere på mulige forklaringer på de kvinnelige statsledernes suksess.

– Jeg synes det er relevant å diskutere og å se på ledelsesforskningen fordi håndteringen av krisen handler om politisk ledelse, sier hun

Andersen er professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet og leder Kronprins Frederiks Center for Offentlig Ledelse.

Forskning viser at når det gjelder verdier, er det gjennomsnittlig sett forskjell på menn og kvinner, forteller hun.

– Verdier er forståelsen vår av hva som er ønskelig. Når vi utfører velgerundersøkelser, ser vi en tendens til at kvinner gjennomsnittlig prioriterer velferdsområdene, for eksempel velfungerende pleiehjem og barnehager. De ser det som viktig at den enkelte prioriteres høyt, sier Andersen.

Menn har tendens til å prioritere økonomisk vekst og som forsvar og politi.

– De forskjellene vil også være avspeilet i politikernes prioriteringer. Så kvinnelige politikere vil gjennomsnittlig prioritere velferd høyest, uansett politisk orientering. De landene – for eksempel Danmark – som har handlet raskt, har lagt vekt på helsen til utsatte grupper, sier Andersen.

Kvinnelige toppledere er dyktigere

Professor Sara Louise Muhr fra institutt for organisasjon på CBS peker på en annen mulig forklaring fra forskning på toppledere:

– Kvinner må være dyktigere enn menn for å få den samme anerkjennelsen, og de straffes hardere for feiltrinn. Dette kan være en forklaring på at de kvinnelige statslederne klarer seg spesielt godt i krisesituasjoner, sier Muhr, som forsker på ledelse og diversitet.

– Menn trenger ikke bevise like mye før andre identifiserer dem som ledere. Det ironiske er at mannlige ledere ofte kan begå veldig mange feil før de straffes. Kvinner som begår samme feil, ryker ut, utdyper hun.

Muhr får støtte av opp Florence Villeseche.

– Det er sannsynlig at kvinner i toppen av regjeringer er mer kvalifisert, sier hun.

Andersen kjenner forskningslitteraturen om temaet. Hun tror imidlertid ikke det forklarer ulike strategier i ulike land.

– Du kan få kritikk uansett hvilken strategi du har valgt. Jeg tro ikke noen av politikerne har handlet som de har gjort fordi de er mindre kompetente. Det handler om prioriteringer. Derfor tror jeg mer på forklaringen som handler om verdiforskjeller, sier hun.

Forskjellene i verdens lederes håndtering av koronakrisen har kanskje langt mer å gjøre med holdningen sin til eksperter og vitenskap enn kjønnet sitt.
Forskjellene i verdens lederes håndtering av koronakrisen har kanskje langt mer å gjøre med holdningen sin til eksperter og vitenskap enn kjønnet sitt.

Feil å fokusere på kjønnet

At smittespredningen har løpt løpsk i noen land, for eksempel USA og England, henger ifølge epidemiolog Allan Linneberg sannsynligvis mer sammen med de ledende politikernes motvilje mot vitenskap og eksperter.

– Hvis man tror på dette, så er det politisk ståsted og ikke kjønn som betyr mest. Donald Trump er preget av slike politiske tendenser; et opprør mot eliten (ekspertveldet) og staten. Nettopp under en pandemi er det behov for både eksperter og statlig styring, påpeker han.

Forskerne er enige om at det er vanskelig å konkludere endelig at kvinnelige statsledere håndterer koronakrisen bedre. Enda et synspunkt som understreker hvor vanskelig det er å sette to streker under konklusjonen, kommer fra Yvonne Due Billing.

Hun er forsker ved sosiologisk institutt ved Københavns Universitet og har forsket på ledelse og kjønn på mange år.

Hun tror ikke det gir mening å fokusere på statslederens kjønn som mulig forklaring på strategi og lederstil i de ulike landene.

– Innen ledelsesforskningen har det vært ideer om at kvinner må eller bør være annerledes enn menn som ledere. Men etter om lag 40 års forskning er den mest håndfaste konklusjonen at det er ekstremt små forskjeller, sier hun.

Små forskjeller på menn og kvinner

Det var også konklusjonen fra professor Gary Powell fra Connecticut University i Oxford Handbook of Gender in Organisations i 2014.

Han gjennomgikk fire tiår med ledelsesforskning og konkluderte med at det er forsvinnende små forskjeller på lederstil mellom mannlige og kvinnelige ledere.

– De som blir ledere, er generelt sosialisert i samme retning. Mine studier viser at det er større forskjeller innen manns- og kvinnegruppene enn på tvers av menn og kvinner, sier hun.

Hun peker dessuten på at mye ledelsesforskning er laget som «laboratorieforsøk», der ledere blir bedt om å forestille seg ulike situasjoner og fortelle hva de ville gjøre.

– Der kan man kanskje påvise noen forskjeller. Men når man ser på ledelse i virkelighetens verden, forsvinner forskjellene, påpeker Yvonne Due Billing.

Hun tror det ville være mye mer konstruktivt å se på de ulike landenes lederstil.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.