‒ Spør du kvinner, så tror de at brystkreft er det som dreper flest kvinner. Det er riktig når det gjelder yngre kvinner, men ikke når det gjelder kvinner totalt sett. Hjertesykdom er den største kvinnedreperen i Norge, sier Maja-Lisa Løchen.

Hun er professor i forebyggende medisin ved UiT – Norges arktiske universitet og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Ifølge Statistisk sentralbyrås siste oppdaterte tall over dødsårsaker fra 2012, døde 645 kvinner av brystkreft. 1489 kvinner døde av akutt hjerteinfarkt.

Det dør flere kvinner enn menn av hjertesykdommer både i Norge og i Europa.

Kvinner og menn

‒ Vi har mye kunnskap om hvordan kvinners og menns hjerter og hjertesykdommer skiller seg fra hverandre. Men det er fortsatt sånn at vi har dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer, sier Løchen.

‒ Vi mangler fortsatt kunnskap om hvordan store grupper hjertemedikamenter kan virke ulikt for menn og for kvinner. Og det er fortsatt vanlig at forskning på behandling har overvekt av mannlige deltakere i studier.

Små kvinnehjerter

Kvinnehjerter er i gjennomsnitt mindre enn mannehjerter.

Blodårene rundt hjertet er mindre, og det er vanskeligere å måle endringer i dem fordi de er små.

‒ Det er rett og slett vanskeligere å undersøke kvinners hjerter enn menns hjerter, sier Løchen.

Kvinner er i gjennomsnitt ti år eldre enn menn når de får hjerteinfarkt. Symptomene hos menn er gjerne tydelige. Kvinners symptomer er diffuse og kan forveksles med at de er slitne, har blitt eldre eller har fått influensa.

Forskjellige typer hjertesykdommer hos kvinner kan dessuten ha veldig like symptomer.

Hjerteflimmer, når hjertekamrene slår uregelmessig, er litt vanligere for menn enn for kvinner, men kvinner blir ofte mye dårligere av det. De har også høyere risiko for å få store invalidiserende hjerneslag som følge av det.

Og såkalt knust hjerte, stressutløst hjerteinfarkt, rammer kvinner i mye større utstrekning enn menn. 90 prosent av disse pasientene er kvinner, de fleste av dem over 50 år.

Mannehjertet fortsatt norm 

Det er mange likheter i hjertesykdommene til kvinner og menn, men det er også åpenbart mange viktige forskjeller.

Blant annet derfor har Løchen sammen med Eva Gerdts, professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen, nå skrevet boka Kvinnehjerter – En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer.

De mener forskjellene er så store at vi bør snakke om kvinnehjerter og mannehjerter.

‒ Både forekomst, risikofaktorer, symptomer og i mange tilfeller forløp, er forskjellig mellom kjønnene. Først relativt nylig er kjønnsforskjeller ved hjertesykdom blitt integrert i de internasjonale retningslinjene.

– Og fortsatt mangler vi mye kunnskap. Dette mener vi norske forskere og de som finansierer hjertemedisinsk forskning må være klar over og ta konsekvensene av, sier Løchen.

Kvinneinfarkt og manneinfarkt

Kvinners symptomer på hjerteinfarkt er forskjellig fra menns symptomer. Dette er blitt et slags klassisk eksempel på kjønnsforskjeller i medisin og sykdom etter at oppdagelsen skapte store overskrifter på 1980-tallet.

Fordi man ikke visste eller var opptatt av dette, så var både behandling og diagnostisering lagt opp etter mennene.

Men til tross for at disse kjønnsforskjellene har vært kjent i flere tiår, sliter fortsatt kvinner selv og fastleger med å skjønne at det er hjerteinfarkt de har.

‒ De har kanskje ikke så sterke brystsmerter. Det kan sitte i andre deler av overkroppen, i skuldrene, oppover mot halsen. De har tung pust og føler seg uvel, lurer på om det kan være influensa, eller at de virkelig burde begynne å trene.

– De lurer på om det er noe galt med fordøyelsen, om det er nerver. Det er ikke så klart for fastlegen eller for kvinnen selv at det haster å komme seg på sykehus, sier Løchen.

Så det er større sjanse for at kvinner kommer seint til sykehuset med infarktet sitt, sammenlignet med menn.

‒ Det med alder spiller også en rolle. Man tenker «jeg er tung i pusten, men jeg begynner jo å bli eldre. Jeg venter og ser hvordan det går». At menn får hjerteinfarkt er mer kjent, og de er også gjerne yngre og friskere når de får det. Hvis du er frisk og plutselig får veldig vondt i brystet skjønner du at noe er galt.

Knuste kvinnehjerter

Av alle hjertesykdommene Løchen tar opp i boken, er knust hjerte kanskje den som fremstår som mest kjønnsstereotyp. Damer kan stresse seg til hjerteinfarkt.

‒ Første gang jeg hørte om dette på en internasjonal kongress på 1990-tallet, tenkte jeg hva i all verdens rike, dette må være hysteri, forteller Løchen.

Men de japanske forskerne som først publiserte en vitenskapelig artikkel om sykdommen hadde jammen funnet en egenart av hjerteinfarkt, med hyppigst forekomst hos kvinner.

Stresshormoner fører til at hjertet antar form som en krukke, noe som fører til et lite hjerteinfarkt.

‒ Det spekuleres i om det kan ha å gjøre med at kvinner har mindre kropper enn menn og en annen fasong på brystkassen der hjertet ligger. At det har å gjøre med anatomiske forskjeller. Kvinner er mer sammentrykte i kroppen enn menn. Da kan hjertet være mer utsatt når man utsettes for kraftig eller akutt stress.

Nærmere 90 prosent av pasientene som får denne typen hjerteinfarkt, er kvinner, vanligvis etter et alvorlig sjokk som for eksempel tap av partner.

‒ Det spekuleres også i om forskjellig stressmestring hos menn og kvinner kan være en årsak. Dette vet vi ikke svaret på, sier Løchen.

– Forskningen må inkludere kvinner

Det meste av Løchens forskning baserer seg på Tromsøundersøkelsen, en av Norges mest omfattende befolkningsundersøkelser gjennom over 40 år. Undersøkelsen måler risikofaktorer og følger folk til de får sykdommer og gjennom sykdomsforløp.

Da den første Tromsøundersøkelsen startet i 1974, var bare menn med. Utvalget ble raskt utvidet til å også gjelde kvinner.

‒ De som startet den sier at de begynte med bare menn av økonomiske årsaker. Og fordi de trodde at hjerteinfarkt først og fremst var en mannssykdom, sier Løchen.

Befolkningsundersøkelser av denne typen vil i dag som regel ha halvparten menn og kvinner.

‒ Der det er utfordringer, er behandlingsstudier. Det er vanlig med mindre andel kvinner i studier av behandling av hjerteinfarkt. For eksempel 30 prosent kvinner og 70 prosent menn, forteller Løchen.

Argumentet er gjerne det samme som på 1970-tallet: økonomi. Kvinner får sykdommen senere, de må følges over lengre tid, de blir gravide og har mensen, har så mye hormonsvingninger. Kvinner kompliserer studiene og koster penger.

‒ Men der man har hatt med nok kvinner til å kunne se på resultater, finner man ofte viktige forskjeller, sier Løchen.

‒ Som at kvinner reagerer annerledes på ulike medikamenter, at de får andre bivirkninger. Det er mye fokus på dette, men fortsatt er det store medikamentgrupper der vi ikke vet nok om kjønnsforskjellene.

Referanse:

Maja-Lisa Løchen og Eva Gerdts: Kvinnehjerter. En fagbok om vanlige hjertesykdommer, Gyldendal akademisk, 2015.

Les en lengre versjon av denne artikkelen hos Kilden