Både en ekstremt kort og en ekstremt lang navlesnor kan by på problemer for barnet. Det kan oppstå problemer før eller etter fødsel om det blir knuter på snoren eller den vikler seg rundt andre kroppsdeler. (Foto: eans / Shutterstock / NTB scanpix)
Bergensforskere vet nå mye mer om den viktige navlestrengen
Hva betyr problemer med navlestrengen for barnets risiko for å dø i magen eller rett etter fødselen? Dette kan norske forskere nå gi svar på.
Men kunnskapen om den har likevel ikke vært så stor. Dette til tross for at rundt 10 prosent av alle dødsfall i mors liv skyldes komplikasjoner med denne livsviktige forbindelsen.
Stor registerstudie
Når et barn blir født i Norge måler jordmor blant annet lengden på strengen. Målene oppgis til Medisinsk fødselsregister. Dette har gjort det mulig for forskere å studere alle fødsler fra 1999 til 2013. Totalt er det snakk om nærmere 860 000 enkeltfødsler.
Nå publiserer forskere ved Haukeland universitetssykehus ny og viktig kunnskap om navlestrengen, som både gir barnet næring fra morkaken og sender avfallsstoffer tilbake til den.
Forskningen ble nylig presentert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE.
Ti ganger økt risiko for å dø
Både en ekstremt kort og en ekstremt lang navlestreng kan by på problemer for barnet.
Det samme gjelder knute på navlestrengen og såkalt omslyng. Det siste betyr at navlestrengen er viklet rundt en annen kroppsdel, det vanligste er rundt halsen.
Blir en baby født med knute på navlestrengen, er risikoen for å dø fire ganger økt for å dø ved fødsel på termin sammenliknet med barn uten navlestrengsknute. Har barnet i tillegg fått navlestrengen rundt en kroppsdel, øker risikoen for død ti ganger.
Det siste skjer heldigvis svært sjelden. Bare ved 0,43 prosent av de fødslene som ble studert var det en kombinasjon av knute og omslyng.
Henger sammen med kroppsmasseindeks
For hvert barn kvinnen føder, blir fosterets navlestreng lenger.
Kvinner som er spesielt høye eller har høy kroppsmasseindeks (BMI) har større risiko for lang streng, finner forskerne. Det samme gjelder om hun har svangerskapsdiabetes.
– Hvis mor er overvektig, har hun økt risiko for et stort barn. Og et stort barn har ofte lang streng, forteller Cathrine Ebbing. Hun er forsker og overlege ved Haukeland universitetssykehus og har ledet studien sammen med professor Svein Rasmussen.
Cathrine Ebbing mener at kvinner som har hatt komplikasjoner ved navlestrengen en gang, bør få litt mer oppfølging i neste svangerskap. (Foto: Haukeland universitetssykehus)
Det er heller ikke bra å ha for kort navlestreng. Da har barnet en noe høyere risiko for misdannelser.
Barn født fra seteleie har kortere streng enn de som blir født fra hodeleie, viser denne forskningen.
Annonse
Haukeland-forskere har tidligere avdekket at eldre gravide, kvinner som får assistert befruktning eller gravide med tvillinger oftere er i faresonen for at navlestrengen fester seg feil. Unormalt feste øker risikoen for at fosteret får misdannelser eller dør.
Det har lenge vært kjent blant jordmødre at lengden på navlestrengen kan variere mye.
Noen små studier har tidligere vist at det er en kjønnsforskjell.
Nå har derimot forskere i Bergen et solid grunnlag for å slå fast at det er en systematisk forskjell her mellom jenter og gutter i lengden på navlestrengen.
Jenter som blir født av en førstegangsfødende mor, har i gjennomsnitt en navlestreng som er 57,5 centimeter ved termin. Gutter har i gjennomsnitt nærmere to centimeter lengre streng.
Men det er store variasjoner også innenfor normalen. Alt fra rundt 40 til 80 centimeter er normalt i uke 40.
– Alt over 80 centimeter er unormalt langt. Snorlengde under 38 centimeter er unormalt kort, forteller Ebbing.
Gutter mer aktive allerede i magen
Hvorfor det er kjønnsforskjeller i lengden på navlestrengen vet ikke forskerne så mye om.
En mulig forklaring kan være at guttenes navlestreng strekker seg litt lenger fordi de er mer aktive i magen enn jentene.
Annonse
Gutter har oftere «kjerringknute»
Har barnet en lang navlestreng, er også risikoen for at det oppstår en knute på navlestrengen større.
Forskerne har funnet ut at gutter oftere har knute på navlestrengen enn jenter.
– Når fosteret turner mye rundt inn i mors mage, blir det oftere en knute på navlestrengen. Knutene oppstår sannsynligvis ganske tidlig i svangerskapet, sier Ebbing.
Det er ikke vanlig å bli født med knute på navlestrengen. Bare 1,3 prosent av alle barn blir født med en slik knute.
Knuter og omslyng – en uheldig kombinasjon
Om barnet både har knute på navlestrengen og en navlestreng som har viklet seg rundt andre kroppsdeler er det spesielt stor risiko for at barnet dør ved termin.
I fødselsregisteret er det ikke registrert hvilken kroppsdel navlestrengen har viklet seg rundt i disse tilfellene, men det vanligste er halsen, forteller Ebbing.
– Rundt blodårene i navlesnoren er det en gelé som hindre at det blir for mye klem på de viktige blodårene som er tvunnet sammen som en gammeldags telefonledning inne i snoren. Men om det er knute på snoren og den i tillegg er utsatt for sterkt strekk, er det grunn til å tro at det kan påvirke blodtilstrømningen i navlesnoren, forteller forskeren.
De skal nå bruke disse resultatene til å se på hva komplikasjoner med navlestrengen har å si for senere helse til de barna som overlever disse komplikasjonene.
Bør følges ekstra opp
Bergens-forskerne finner også at det er en litt økt risiko for at en kvinne som har opplevd komplikasjoner med navlestrengen en gang, vil oppleve det igjen.
Annonse
Ebbing mener at disse kvinnene bør få tilbud om litt ekstra oppfølging i neste svangerskap. Men man kan ikke måle navlestrenglengden til fosteret. Bare unntaksvis kan navlestrengsknute oppdages på ultralyd.
– Derfor vil en slik undersøkelse være å vurdere fosterets vekst og trivsel. Navlesnorsomslyng er det mulig å se, men det er ikke vist at en ekstra undersøkelse bedrer utfall eller reduserer risikoen, sier Ebbing.
Er det mistanke om navlestrengskomplikasjoner bør kanskje heller ikke disse kvinnene gå på overtid. Da kan det være grunn til å sette i gang fødselen for å unngå uheldige konsekvenser, mener hun.
