Eldre gravide har oftere alvorlig navlestreng-feil
Haukeland-forskere avdekker hvilke gravide som er i faresonen for at navlestrengen fester seg feil. Unormalt feste øker risikoen for at fosteret får misdannelser eller dør.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bilde av foster fra ultralydundersøkelse. (Foto: Colourbox)
Navlestrengen:
Bindeleddet mellom mor og fosteret via morkaken.
Navlestrengen har blodårer som fører det «brukte blodet» fra fosteret til morkaken og som returnerer blodet rikt på surstoff og næring fra mor til foster.
Fosteret får oksygen og næringsstoffer fra mor via strengen for å kunne leve og vokse.
Avfallsstoffene til fosteret sendes via navlestrengen og morkaken til mor slik at hun kvitter seg med det.
Kilde: Haukeland universitetssykehus
Kvinner over 35 år, førstegangsfødende, kvinner som får assistert befruktning eller blir gravide med tvillinger, opplever oftere enn andre at navlestrengen fester seg unormalt til morkaken.
Det viser norske forskere ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen i ny stor studie.
I tillegg viser funnene at dersom en kvinne har hatt et svangerskap med unormalt feste én gang, så øker risikoen ved senere graviditeter.
Det samme er tilfelle dersom fosteret er ei jente. Også dette er et helt nytt funn.
- Ved ultralydundersøkelsen som alle kvinner får tilbud om i 2. trimester, kan man lett sjekke om festet er normalt.
- Når vi nå har identifisert hvilke svangerskap der det er størst fare, kan det utføres målrettede undersøkelser av disse kvinnene, sier overlege og forsker Cathrine Ebbing ved Kvinneklinikken til forskning.no.
Ikke del av rutinemessig sjekk
Ebbing har ledet arbeidet med den nye studien, som er den største hittil i sitt slag. Utviklingen og helsetilstanden til flere enn 630 000 norske gravide er kartlagt ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister.
- Foreløpig inngår ikke kontroll av navlesnorfestet i den rutinemessige ultralydundersøkelsen. Men man har ikke visst hvilke kvinner som har vært i risikosonen, sier Ebbing.
Det er mulig å be om at jordmoren eller legen som utfører ultralyden ser nærmere på festet. Dette er ifølge Ebbing verken tidkrevende eller spesielt vanskelig.
Cathrine Ebbing og Svein Rasmussen, to av forskerne som står bak den nye studien. (Foto: Helga Maria Sulen Sund, Haukeland Universitetssykehus)
-Jeg ville i hvert fall undersøke hvordan navlestrengen er festet på morkaken til de kvinnene som befinner seg innenfor risikopopulasjonen i vår studie.
- Jeg ville også inkludert de som har kroniske sykdommer som eksempelvis diabetes og høyt blodtrykk, sier Haukeland-overlegen.
Høyere med tvillinger
Selv om tilstanden er ganske enkel å oppdage, så kan ikke et unormalt navlestrengfeste behandles.
- Det man kan gjøre er å overvåke utviklingen av svangerskapet nøye, og dessuten planlegge fødselen svært godt, slik at man i størst mulig grad kan forebygge alvorlige utfall, sier Ebbing.
Årlig fødes det over 60 000 barn i Norge. Forskerne har kartlagt svangerskap der navlesnoren enten festes i hinnene på morkaken (velamentøst feste), eller mot kanten av morkaken (marginalt feste).
I perioden 1999-2009 hadde 7,8 prosent av alle kvinner som var gravide med ett barn en unormalt festet navlestreng. Blant kvinner som var gravide med tvillinger var andelen 16,9 prosent.
Størst dødsrisiko er det ved velamentøst feste, da er den tre ganger høyere enn for barn med normalt navlestrengfeste, dersom barnet blir født til termin.
I tillegg fant forskerne blant annet at unormalt feste øker risikoen for misdannelser hos barnet, løsning av morkaken og svangerskapsforgiftning hos mor.
Mangler isolasjon
- Normalt sett er morkaken som en tjukk amerikansk pizza, med navlestrengen som regel festet sentralt inne på pizzaen, illustrerer Ebbing.
Her ses en morkake og fostersekk der navlestrengen fester i fostersekken i stedet for på morkaken. Blodårene som forbinder foster og morkaken ligger ubeskyttet i hinnene i fostersekken. Et slikt unormalt feste øker dødsrisikoen for fosteret. (Foto: (Foto fra Cathrine Ebbing, Haukeland universitetssykehus))
- Et unormalt feste vil være på kanten. Hvis for eksempel navlesnoren fester i hinnen mangler isolasjonen rundt, slik at blodårene i snoren ligger mer eksponert for trykk og skader, fortsetter hun.
Da kan det i verste fall gå hull på en av årene, og fosteret kan risikere å blø i hjel.
Likevel liten risiko samlet sett
Samlet sett er ikke faren for at barnet dør veldig stor, siden under en prosent av spedbarn i Norge dør før eller like etter fødselen.
- Likevel er alle slike dødsfall dypt tragiske. Jeg har selv opplevd katastrofen på fødestuen, i tilfeller der navlesnoren ikke var festet normalt, og et barn døde.
- Det finnes tilstander med lavere risiko enn unormalt navlesnorfeste, for eksempel svangerskapsdiabetes, der helsevesenet har satt inn mye ressurser på å redusere risiko for mor og barn, sier Ebbing.
Nye studier, etiske utfordringer
Ebbing er usikker på om denne ene nye studien kan få noen større kliniske konsekvenser som at kontrollen av navlestrengfestet tas med i den rutinemessige ultralydundersøkelsen, uten at gravide selv trenger be om det.
- Det vi har undersøkt er risikofaktorer, og om tilstanden innebærer risiko, hvilket den gjør. Men vi har ikke vist at det hjelper å vite om tilstanden før fødselen, sier Ebbing.
- Det vil også være etiske utfordringer hvis man skulle randomisere personer i risikogruppen og gi noen undersøkelse og andre ikke. Jeg skulle gjerne undersøkt effekten av forhåndskunnskap om tilstanden, men en slik studie henger foreløpig litt i lufta, fortsetter hun.
- Det vi kan si så langt er at vår studie gir ny kunnskap, og at man med målrettede undersøkelser av personer i risikogruppen lett kan avdekke hvem som har unormalt navlesnorfeste.
