Vil du helst snakke med en kvinnelig terapeut og får innfridd ønsket ditt, er du trolig også mer fornøyd med behandlingen enn en pasient som ikke får det som hun vil. (Foto: Photographee.eu/Shutterstock/NTB scanpix)
Pasienter som får bestemme selv er mer fornøyde
Når pasienter får velge kjønn på psykologen sin, er de også mer troende til å være fornøyde med behandlingen.
Pasienter som får bestemme rammene for terapien, synes oftere at de får bedre utbytte av den enn andre. Det viser en spørreundersøkelse blant folk som går til samtaleterapi i Storbritannia.
De aller fleste har meninger om hvordan behandlingen skal foregå. De vil ha en bestemt type terapi, til en viss tid på dagen, på et sted som passer dem. De vet om de vil snakke med en mann eller en kvinne, og noen ønsker samtale på et annet språk. Særlig kvinner var opptatt av dette, ifølge undersøkelsen.
De som får oppfylt ønskene sine, synes i større grad at de har fått god hjelp gjennom terapien. Mens de som opplever at de ikke ble hørt, oftere er misfornøyde.
Bestemmer tidspunkt selv
Pasientene svarte på om helsevesenet i det hele tatt lot dem velge, og om de fem kategoriene var viktige for dem eller ikke.
De som fikk oppfylt ønskene sine for terapisituasjonen, var også mer fornøyde enn dem som ikke hadde noen spesielle ønsker i utgangspunktet.
Rundt én av tre som hadde preferanser, måtte nøye seg med noe annet enn det de ønsket.
Flest av de spurte ville bestemme tidspunktet for behandlingen. Det ordnet seg i de fleste tilfeller.
Får ikke velge kjønn på terapeuten
Da var det vanskeligere å få innfridd ønsket om kjønn på behandleren. Mer enn halvparten av dem som foretrakk at terapeuten var av et bestemt kjønn, fikk tildelt en annen terapeut enn de ønsket seg.
Det var riktignok ikke så mange som var opptatt av hvilket kjønn psykologen hadde, bare om lag en av tre som ble spurt. Slike ønsker var litt vanligere blant pasienter med asiatisk opphav eller med annen seksuell orientering enn heterofil, tyder undersøkelsen på.
Rundt halvparten i spørreundersøkelsen hadde en formening om hvilken type terapi de ville ha, men bare en tredjedel av disse fikk velge terapiform selv.
Ingen årsakssammenhenger
Dette er en stor studie av flere enn 14 000 pasienter i England og Wales. Men de var bare en liten andel av personene som ble invitert til å være med. Bare 19 prosent svarte på spørreundersøkelsen, og det var oftere hvite, kvinner og eldre blant de som svarte enn blant de som ikke gjorde det. Undersøkelsen gir dermed ikke et helt representativt bilde av hva pasienter flest synes.
Det kan også hende at de som valgte å svare, hadde sterkere eller svakere preferanser enn andre pasienter.
Forskerne kan heller ikke si om manglende valgfrihet fører til en dårligere opplevelse av terapien. Pasientene måtte stole på hukommelsen om hva de ønsket seg da terapien startet opp, og opplevelsen kan ha blitt farget av hvordan det gikk med behandlingen etterpå. Kanskje de som er misfornøyde med terapien lettere tenker på ønskene som ikke ble innfridd.
Forsker Michael Crawford ved Imperial College London mener behandlere uansett må ta pasientens ønsker på alvor. Behandlingen kan bli mer effektiv dersom helsevesenet imøtekommer pasientens preferanser, sier han i en pressemelding.
Referanse:
Ryan Williams mfl: Patient preference in psychological treatment and associations with self-reported outcome: national cross-sectional survey in England and Wales. BMC Psychiatry 16:4 2016. DOI: 10.1186/s12888-015-0702-8
