Utmattelse sitter i hodet

Pumpa etter ei real økt med trening? Mye tyder på at følelsen av å møte veggen kommer fra hue, ikke musklene.

journalist

Publisert lørdag 31. juli 2004 - 05:00

Knærne skjelver, skrittene subber og du er fullstendig ferdig. Etter en time eller to med blodgym kjennes kroppen helt utslitt, og før i tida trodde man det var fordi de stakkars musklene var for slitne til å virke ordentlig.

Nyere forskning tyder imidlertid på at det er hjernen som står bak følelsen av utmattelse, melder New Scientist. Det hele er antageligvis en sikkerhetsmekanisme for å hindre kroppen i å ødelegge sine egne muskler.

Den nye kunnskapen kan gi bedre medisiner mot kronisk utmattelsessyndrom og lignende sykdommer. På den annen side kan nok forskningen plante svært så usunne ideer i hodene til mennesker som utvikler nye, ulovlige dopingmidler.

Utslittstoff

Paula Robson-Ansley og kollegaene ved University of Cape Town har funnet ut at én av hovedingrediensene i utmattelse er signalmolekylet interleukin-6 (IL-6).

Stoffet forteller hjernen når det er på tide å slå inn slitenheten, og etter ei skikkelig treningsøkt er nivåene av IL-6 mellom 60 og 100 ganger høyere enn normalt. Sprøyter man stoffet inn i blodet på opplagte mennesker, føler de seg snart trøtte.

For å finne ut nøyaktig hvordan signalmolekylet påvirker formen, huket forskerne inn sju aktive løpere. De måtte springe ti kilometer etter å ha fått hver sin sprøyte med enten IL-6 eller placebo. Uka etter var det på’n igjen, bare med omvendt stoff i sprøytene.

Løperne sprang gjennomsnittlig ett minutt saktere med ekte vare i blodet. IL-6 gjorde altså deltagerne mer utslitt, slik at prestasjonene ble dårligere.

Bruk og missbruk

Dermed kan forskerne ha bedre kort på hånda i kampen mot sykdommer som kronisk utmattelsessyndrom. Kanskje kan man lindre symptomene ved å blokkere IL-6 reseptorene i hjernen, lurer Robson-Ansley.

Skrekken er bare at skruppelløse trenere og idrettsfolk skal slå kloa i medisinene, og bruke dem til å døyve kroppens egen sikkerhetsmekanisme. Dermed kan utøverne kanskje presse seg til enda bedre resultater, med de stakkars musklene sine som innsats.

Referanse:

P. J. Robson-Ansley, L. de Milander, M. Collins, T. D. Noakes, Acute Interleukin-6 Administration Impairs Athletic Performance in Healthy, Trained Male Runners, Canadian Journal of Applied Physiology, Vol. 29, Iss. 4, August 2004.