Et medisinbrygg fra middelalderen kan vise seg å bli nyttig i kampen mot antibiotika-resistente bakterier, ifølge britiske forskere.
Et eksemplar av Balds legebok er oppbevart ved det britiske nasjonalbiblioteket. Boken er fra 900-tallet og beskriver kurer for diverse plager som øreverk, alkoholisme og demonsk besettelse.
Forskere ved University of Nottingham og University of Warwick i Storbritannia testet en av oppskriftene. Balds øyesalve er en miks av hvitløk, vin, løk og kugalle.
I 2015 oppdaget forskere at miksturen tar knekken på MRSA-bakterier – gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot viktige typer antibiotika.
Nå har de undersøkt hvordan «øyesalven» virker på flere typer potensielt skadelige bakterier.
De var spesielt interessert i å se om den fungerte mot biofilm. Biofilm er når bakteriene har gått sammen og dannet et beskyttende slimaktig lag. Da er de vanskeligere å bli kvitt med antibiotika, ifølge forskerne.
Drepte de fleste bakteriene
Forskerne fant ut at salven effektivt drepte åtte typer bakterier som kan lage kroniske infeksjoner i sår.
Så testet de miksturen på biofilm med de samme bakterietypene.
Forskerne laget en mikstur etter oppskrift fra middelalderen.(Foto: University og Warwick)
Balds øyesalve var effektiv mot fem av biofilmkulturene. Her drepte den fra 99 til 99,9999 prosent av bakteriene.
Den hadde virkning blant annet mot biofilm av Staphylococcus epidermidis, som er en vanlig årsak til infeksjoner i forbindelse med fremmede elementer i kroppen, som kateter, og i operasjonssår, ifølge pressemeldingen.
De fem bakterietypene har vist varierende grad av resistens mot vanlige antibiotikatyper. De kan også opptre i biofilm i diabetiske fotsår, som kan være motstandsdyktige mot antibiotika.
Kombinasjonen var viktig
Hvorfor virket salven? Var det kanskje bare en av ingrediensene som gjorde susen?
Forskerne testet ingrediensene hver for seg. Stoffet allicin i hvitløk er kjent for å virke mot noen bakterier.
Hvitløk funket bra mot frittlevende bakterier og stod for størst effekt. Men hvitløk fungerte ikke like bra alene på biofilmene, som det miksturen gjorde.
Ved å fjerne en av ingrediensene så forskerne at den antibakterielle effekten ble dårligere mot biofilmen.
For eksempel, når forskerne fjernet vin fra blandingen, ble effekten like mye redusert som når de fjernet hvitløk, står det i studien. Det til tross for at vin hadde liten virkning på noen av bakteriene alene.
Annonse
Forskerne tror det kan være lurt å undersøke hvordan kombinasjoner av ingredienser virker fremover.
- De fleste antibiotika som vi bruker i dag kommer fra naturlige forbindelser. Men vårt arbeid fremhever behovet for å ikke bare utforske enkeltforbindelser, men blandinger av naturlige produkter for å behandle biofilm-infeksjoner, sier Freya Harrison ved University of Warvick i pressemeldingen. Hun har vært med på studien.
Rare blandinger
Betyr det at leger i middelalderen var flinkere til å lage medisiner enn det som har vært kjent før?
Ikke nødvendigvis. Blant de andre remediene i Balds legebok finnes diverse sære oppskrifter. En artikkel i Mentalfloss lister opp noen av dem.
For å kurere «galskap» skulle man drepe og flå et «sjøsvin», som betydde nise eller hval. Så skulle man lage en pisk av skinnet og piske pasienten.
Om pasienten var bitt av en edderkopp skulle man blande egg og litt sauebæsj i en bolle med øl og få pasienten til å drikke det uten å vite hva det var. Hundetiss og elgblod ble anbefalt mot vorter.
Blodtapping var mye brukt som behandling både i middelalderen og senere.(Bilde: The Medieval Cookbook, Wikimedia Commons)
Hadde en annen forståelse av sykdom
Ole Georg Moseng er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på medisinhistorie. Han synes den nye studien ser interessant ut. Men han sier man skal være forsiktig å fortolke middelalderlige legemidler ahistorisk.
- De hadde nok ikke noen mening om at salven hadde antiseptisk virkning. Det er vår fortolkning av det som gir en ny mening til det.
For eksempel var kvikksølv på 1600- og 1700-tallet et av de mest brukte legemidlene mot syfilis.
- Det er klart kvikksølv ville ta livet av bakterier, men datidas hensikt var å sette i gang alvorlige svettetokter. Altså innenfor et humoralpatologisk system, der overskudd av slim ble forstått som en av årsakene til sykdom.
Annonse
Humoralpatologien var det styrende synet på sykdom fra antikken og helt fram til rundt 1890–1900. Legene gikk ut ifra at sykdom var et resultat av ubalanse mellom de fire kroppsvæskene blod, svart galle, gul galle og slim.
I middelalderen var det ikke mulig å fylle på med kroppsvæsker. Legene brukte da ulike metoder for å prøve «rette opp balansen», avhengig om sykdommen var våt eller tørr, varm eller kald.
- Årelate, det å tappe ut blod var vanlig. Så kunne man gi avføringsmidler, svettedrivende midler og vanndrivende midler. Så brukte de urter, oppkok av underlige greier som som regel ikke hadde noen virkning, sier Moseng.
- Men det er klart at erfaring gjennom lang tid selvsagt kunne bidra til at urter og avkok ble brukt – og at noe ble foretrukket framfor noe annet.
Ikke skadelig for menneskeceller
Freya Harrison, en av forskerne bak studien, sier i pressemeldingen at Balds øyesalve ikke gjør skade på vanlige menneskeceller eller på mus i laboratoriet.
- Derfor kan vi potensielt utvikle en sikker og effektiv antibakteriell behandling av remediet.
Cassandra Quave, etnobotanist ved Emory University er positiv til det nye funnet.
- Planter har blitt brukt som medisin mot infeksjon i årtusener, og vi har bare skrapt overflaten i det å forstå deres virkelige potensial, sier hun til nettavisen Gizmodo.
Hun har ikke deltatt i studien.
- Studien er spennende fordi den demonstrerer hvordan blandinger av spesifikke planteingredienser, for eksempel de som finnes i Balds øyesalve, noen ganger kan fungere bedre enn individuelle komponenter for å bekjempe infeksjon.
