Avsenderen kjenner sjelden sin egen dårlige ånde.

Fant gen som lager dårlig ånde

Forskere mener de har løst mysteriet med illeluktende pust som ikke vil bli borte.

1.1 2018 05:00

Pusten deres stinker av kokt kål.

Og det kan de gjøre lite med.

De fleste kan få stålånde om morgenen eller etter å ha spist noe spesielt, men for dem med kronisk dårlig ånde hjelper det verken å pusse tenner eller tunge eller å fylle munnen med all verdens remedier for frisk pust.

Tilstanden har mange kjente årsaker, fra tannkjøttsykdommer til skrumplever.

Men hvorfor har noen slik vedvarende plagsom pust uten tilsynelatende grunn?

Noe av svaret kan ligge i genene, tror en internasjonal gruppe forskere som har gått løs på årsakene til ånden.

De fem barna fra tre land som de undersøkte hadde nemlig alle mutasjoner i et bestemt gen.

Illeluktende svovel

Samtidig hadde de høye nivåer av metantiol i pusten og i blodet. En kjemisk sammensetning som rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo har kåret til verdens verste lukt.

Denne og andre svovelgasser skaper den vonde lukta i munnen. Den er noe vi alle produserer når vi fordøyer mat, men hos folk flest brytes den ned i kroppen.

Hos de som plages av dårlig ånde, følger derimot molekylet med blodet inn i lungene, der gassen altså frigjøres på utpust. Ubehagelig for mottakeren, men ikke for avsenderen.

To av barna hadde ti ganger så høye nivåer av denne luktbomben i ånden som andre familiemedlemmer.

Mus fikk trolig dårlig ånde

Forskerne mistenkte at det skyldes mutasjonen i genet. Det lager et protein som kan bryte ned metantiol, fant de ut.

Og ganske riktig: da de fjernet et tilsvarende gen hos mus, fant de ut at musene fikk mindre av det hjelpsomme proteinet. De endte i stedet opp med høye nivåer av nettopp illeluktende svovelgasser som metantiol i blodet.

– Vi stakk ikke nesa vår borti munnen til musene, men vi fant høye nivåer av noen av disse luktskapende kjemikaliene i blodet deres, sier en av forskerne, Kent Lloyd, i en pressemelding fra University of California, Davis.

Dette kan altså handle om en medfødt feil i fordøyelsen, tror forskerne. Dersom det stemmer, kan den i framtida, teoretisk sett, behandles via matveien.

Men foreløpig er det dessverre ingen kur for akkurat denne formen for kronisk dårlig ånde.

Referanse:

Arjan Pol mfl: Mutations in SELENBP1, encoding a novel human methanethiol oxidase, cause extraoral halitosis. Nature Genetics, online 18. desember 2017. Doi: 10.1038/s41588-017-0006-7. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse