Mindre penger, mer røyking og oftere en belastende jobb er bare noe av det som gjør at lavt utdannede har dårligere utsikter for alderdommen.
Men de sosiale forskjellene er ikke like store blant innvandrerne. Det er færre lavt utdannede innvandrere som dør tidlig enn norskfødte med samme utdanningsnivå. Det viser en undersøkelse av den norske befolkningen mellom 20 og 69 år.
Ulikhetene i levealder mellom høyt og lavt utdannet økte svakt i befolkningen befolkningen fra midten av 1990-tallet til rundt 2010, men innvandring bidro ikke til dette. I gjennomsnitt dør norskfødte tidligere enn innvandrere.
– Mange tror at innvandrere dør tidligere. De kommer ofte fra fattige land og får dårlige levekår når de kommer hit. Men det er omvendt, sier Jon Ivar Elstad, en av forskerne bak undersøkelsen.
Han er sosiolog ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Ulikhetene mellom høyt og lavt utdannet hadde vært større uten innvandring, sier Elstad.
Utvandrere med god helse
Det er blant lavt utdannede den store forskjellen ligger. De høyt utdannede innvandrerne dør ved omtrent samme alder som folk født i Norge.
Lav utdanning betyr her at du har grunnskolen eller mindre utdanning, mens høyt utdannede har tatt en universitets- eller høyskoleutdanning. Midt imellom finner vi de som har fullført videregående skole.
Det kan være mange grunner til at lavt utdannede innvandrere ser ut til å leve lenger.
De norske forskerne har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men Elstad tror en sannsynlig årsak er noe som er funnet i undersøkelser fra mange land: Den som forlater hjemlandet og legger ut på en lang og ofte strabasiøs reise til et annet land, har bedre helse enn dem som blir igjen.
Er du arbeidsinnvandrer, som Norge har fått mange av de siste årene, trenger du dessuten god helse for å jobbe i fysisk krevende yrker. Dermed er det som regel ikke de lavt utdannede med dårligst helse som kommer.
– Det finnes en idé om at folk med dårlig helse søker seg til land med gode helsetjenester og en godt utbygd velferdsstat. Men de fleste innvandrere har ikke dårlig helse når de drar fra landet sitt, sier Elstad.
Store forskjeller mellom innvandrerne
Innvandrere har ikke bidratt til den økende ulikheten i levealder mellom høyt og lavt utdannede, fant professor Jon Ivar Elstad ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: NOVA/HiOA)
Selv om de kanskje er friskere enn dem som blir igjen, er det likevel ikke gitt at innvandrerne har bedre helse enn folk i det landet de flytter til. Derfor kan det også være noe ved måten de lever på eller situasjonen deres som gjør at innvandrere med lav utdanning dør seinere enn norskfødte med lav utdanning.
Kanskje de røyker mindre? Vi vet for eksempel at det er flere nordmenn med lav enn høy utdanning som dør av lungekreft og kroniske lungesykdommer (KOLS), i hovedsak fordi flere røyker.
Det er vanskelig å snakke om innvandrere som en gruppe, for det er store forskjeller mellom folk fra ulike land. Mens afrikanske og asiatiske menn dør seinere enn norskfødte menn, dør pakistanere og vesteuropeere omtrent like tidlig som norskfødte. Pakistanskfødte kvinner dør derimot tidligere enn norskfødte kvinner.
Annonse
Lavt utdannede menn fra noen land røyker mer enn innfødte nordmenn, mens innvandrerkvinnene røyker mindre enn norskfødte kvinner, viste en undersøkelse fra Oslo gjort av Folkehelseinstituttet på begynnelsen av 2000-tallet.
Der oppgir folk fra Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam også at de drikker mindre alkohol enn det norskfødte gjør.
– Livsstil er bare noe av det som spiller inn, sier Elstad.
Han og kollegene har ikke sett på dødsårsaker og kan ikke si noe sikkert om årsakene til ulikhetene. En del dør nok av dårlig helse, men forskerne vet for eksempel ikke om det er flere norskfødte enn innvandrere som dør av andre årsaker, som ulykker eller selvmord.
Kan bli likere norskfødte med tida
Forskerne vet heller ikke om den sunne innvandreren beholder den gode helsa etter hvert som han blir eldre i Norge.
For det første har de fleste ikke bodd her så lenge. Innvandringen til Norge er ganske ny, og nesten halvparten av innvandrerne i undersøkelsen kom hit etter år 2000.
Dessuten har forskerne bare sett på dem som dør relativt tidlig – før de er 70 år. Det skyldes at det rett og slett er så få eldre innvandrere i Norge at de ikke er mange nok til at forskerne kan gjøre gode, statistiske analyser. For eksempel var det i 2008 bare 88 somaliere som var over 70 år.
De kan dermed ikke si om lavt utdannede innvandrere til slutt blir eldre enn norskfødte med samme utdanningsnivå.
– Etter hvert som årene går, og de kanskje får dårlige arbeidsforhold og levestandard, eller opplever diskriminering, kan bildet snu, sier Elstad.
Dessuten kan de tilpasse seg livet i Norge gjennom usunne levemåter.
Det er mye usikkerhet knyttet til tallene, innrømmer Elstad. Forskerne vet blant annet ikke hvor mye utdanning én av fem innvandrere har.
Den siste innsamlingen av informasjon fra registrene gjorde forskerne i 2008.
Blant folk født i Norge hadde da 37 prosent lav utdanning, 31 prosent middels utdanning og 31 prosent høyere utdanning.
Blant innvandrerne hadde 31 prosent lav utdanning, 21 prosent middels utdanning og 29 prosent høyere utdanning. Men det var altså 20 prosent med ukjent utdanning.
Mange som har utdanning fra andre land, har ikke registrert utdanningen sin i Norge. Forskerne antar at de fleste av dem har lav utdanning. Blant annet fordi mange er polakker, som typisk jobber i yrker uten krav til særlig utdanning, for eksempel i byggebransjen. Dessuten var det omtrent like mange innvandrere som hadde høyere utdanning som norskfødte, men færre som hadde lite utdanning. Det kan tyde på at det manglet informasjon særlig i kategorien lavt utdannede.
En slik antakelse mener forsker Heine Strand ved Folkehelseinstituttet er problematisk for resultatene.
– Om personer med høy utdanning blir registrert med lav utdanning, kan det gi inntrykk av at forskjellene mellom høyt og lavt utdannet innvandrer er mindre enn de er, sier han.
Elstad er enig at det kan være en feilkilde å plassere innvandrere med ukjent utdanning sammen med de lavt utdannete, men mener at det er diskutabelt om beregningene blir riktigere om han utelater hver femte innvandrer.
– Det forutsetter at innvandrerne med ukjent utdanning er fordelt på samme måte som innvandrerne med utdanningsinformasjon, og det er neppe sannsynlig.
Mindre forskjeller mellom menn
Strand står bak en annen undersøkelse om sosiale forskjeller knyttet til når folk dør. Han har sett på hele den norske befolkningen, og får andre resultater enn Elstad.
Annonse
For selv om forskjellene øker litt mellom høyt og lavt utdannede i befolkningen, gjør de ikke det når det gjelder menn.
Faktisk ser forskjellene mellom mennene ut til å bli litt mindre etter år 2000. Det skyldes blant annet at stadig færre menn med lav utdanning dør av hjerte- og karlidelser på grunn av sunnere livsstil og bedre behandling.
– Etter mange år med økende forskjeller, flater forskjellene endelig ut. Det er en trend vi ser i flere land i Europa, sier Strand.
For norske kvinner øker imidlertid gapet mellom høyt og lavt utdannet. Det er hovedsakelig fordi en større andel med lav utdanning dør av lungekreft og KOLS, blant annet som følge av røyking en del år tidligere. Kvinner begynte å røyke seinere enn menn, og sluttet også seinere. Utdanningsforskjellene i lungekreft og KOLS øker også for menn, men her er nedgangen i hjerte- og karlidelser større enn økningen i lungerelaterte dødsfall. Dermed blir forskjellene mellom menn mindre.
Når Elstad og kollegene regner på hele befolkningen, øker derimot forskjellene mellom mennene. Det kan være fordi de inkluderer dem med ukjent utdanning i gruppa som har lav utdanning, sier Strand. Han har også regnet på tallene til Elstad, og ser at trenden blir motsatt når han utelater ukjent utdanning.
– Men jeg forstår at de tar med også dem som vi ikke kjenner utdanningen til, ellers ville tallene for innvandrere kanskje blitt for små til å være med i en statistisk analyse, sier han.
Flytter ut av landet
Heine Strand ved Folkehelseinstituttet fikk andre resultater enn Elstad da han undersøkte når nordmenn dør. (Foto: Martin Lundsvoll/Aldring og helse)
Strand har også noen andre innvendinger som han mener gjør at vi skal være forsiktige med å stole for mye på resultatene.
Han synes det er rart at Elstad har valgt å studere personer helt ned i 20-årsalderen. Da er det en del som ikke er ferdig med utdanningen sin. De som er studenter og dermed tilhører en gruppe i befolkningen som kan ha en livssituasjon som er typisk for folk med høy utdanning, blir registrert med lav utdanning.
Elstad tror ikke dette er viktig for hovedresultatene av undersøkelsen.
I sin egen undersøkelse telte Strand bare med dem som var 45-74 år. Det var også noen andre forskjeller mellom de to studiene som kan bidra til at forskerne fikk litt ulike resultater. Strand samlet for eksempel inn informasjon om menneskene i undersøkelsen hvert år, ikke bare for to år.
Et felles problem for forskerne er at en del innvandrere flytter tilbake til hjemlandet og dør der, uten at det blir registrert i Norge. Da fortsetter en del personer å leve i statistikken, selv om de er døde.
Vil vite mer om innvandreres helse
Annonse
Til tross for alle disse forbeholdene, mener Strand vi kan stole på hovedkonklusjonen i studien til Elstad: Innvandrere med lav utdanning dør seinere enn norskfødte med lav utdanning.
Men det er fortsatt lite kunnskap om innvandrernes helse i Norge, forteller han.
