«For første gang: Forskere oppklarer hva som skjer i hjernen når vi dør»

Slik lyder overskriften på en artikkel i danske Illustrert Vitenskap, som handler om en ny studie som ifølge den internasjonale forskergruppen som står bak, inneholder banebrytende nye målinger.

Også vi i forskning.no skrev om denne oppdagelsen.

Forskerne var i gang med å utføre såkalte EEG-målinger, som registrerer hjernens elektriske impulser, på en 87 år gammel mann med epilepsi da han plutselig fikk et hjerteinfarkt og døde.

Den uventede hendelsen lot «forskerne måle aktiviteten i en døende menneskehjerne for første gang», heter det i pressemeldingen fra tidsskriftet bak studien, Frontiers in Aging Neuroscience.

900 sekunders hjerneaktivitet ble fanget rundt dødstidspunktet. Og budskapet om de angivelig unike målingene har blitt plukket opp av mange medier.

Problemet er bare at det slett ikke er første gang forskere har målt hjerneaktiviteten hos et menneske mens vedkommende gikk bort.

En rekke 14 danske og internasjonale medier som skriver at studien inneholder de første målingene hjerneaktiviteten hos et døende menneske. Blant annet Illustrert Vitenskap og dagens.dk, samt de britiske avisene The Daily Mail og The Independent.

Illustrert Vitenskap og dagens.dk har fått forelagt kritikken fra videnskab.dk. Du kan lese Illustrert Vitenskaps svar i boksen under artikkelen. Dagens.dk har ikke svart.

Målingene er ikke revolusjonerende

Det er gjort en del andre studier der forskere har utført EEG-målinger av hjernen på et menneske som holder på å dø.

– Det er ikke virkelig nytt. Denne studien har blitt innhyllet i en ekstrem hype som virker noe uheldig, sier nevrolog Daniel Kondziella, som blant annet har forsket på nær døden-opplevelser og har lest den nye studien.

Noe av det første han la merke til, var at forskerne ikke nevner flere andre studier der man har målt menneskers hjerneaktivitet i dødsøyeblikket. Forskerne skriver derimot at «her rapporterer vi det som så vidt vi vet er det første kontinuerlige EEG-opptaket av den menneskelige hjernen i overgangsfasen til døden».

– Forskerne har for eksempel ikke sitert en stor studie i Lancet Neurology fra 2013, som beskrev 16 pasienter som døde i en epilepsi-overvåkingsenhet med EEG. Det finnes også andre eksempler, sier Daniel Kondziella, som er overlege og klinisk førsteamanuensis ved Neurocentret ved Rigshospitalet.

• I 2017 utførte et annet team forskere også EEG-målinger av fire kanadiske terminalpasienter mens respiratoren deres ble skrudd av
• I en studie fra 2018 har forskere målt hjernens elektriske signaler i ni pasienter med alvorlige hjerneskader da respiratoren ble skrudd av
• Og en casestudie fra 2018 inneholder beskrivelser av det som skjedde da respiratoren til en 57 år gammel hjernedød kvinne ble skrudd av, mens forskere overvåket hjernens elektriske impulser.

Studiens medforfatter: Målingene våre er bedre

Flere av de vitenskapelige artiklene Daniel Kondziella etterlyser, er det unødvendig å nevne i den nye studien om den 87 år gamle pasienten, mener medforfatteren dets Ajmal Zemmar.

I den nye studien bruker Zemmar og kollegene hans elektroder som dekker hele kraniet.

Det gir en grundigere måling av hjernens elektriske signaler på dødstidspunktet, sammenlignet med tidligere forskning på området, mener han.

– Vi fant ingen andre beskrivelser av de samme målingene av menneskehjernen fra levende til død, skriver Zemmar, som er førsteamanuensis ved Department of Neurosurgery ved University of Louisville i USA.

Selger spesiell målemetode som nyskapende

Daniel Konziella holder fast ved at det gir mening å nevne den tidligere forskningen på området.

Studien fra 2017 som Kondziella henviser til, bruker også elektroder på hele kraniet.

I den nye studien henvises det riktignok til enkelte tidligere studier – ikke de Kondziella nevner. Zemmar og kollegene hans formulerer seg imidlertid på en måte som gjør at leseren lett kan overse at det tidligere har blitt utført EEG på døende mennesker, mener Kondziella.

Han får støtte av Hatice Tankisi, som er nevrofysiolog og jobber med EEG av pasienter med alvorlige hodeskader.

Hun mener at forskerne som står bak den nye studien, overdriver hvor banebrytende den nye metoden er:

– Forskergruppen skriver de er de første som har målt den formen for hjerneaktivitet, men mange andre har gjort det før, forteller Tankisi.

Støtter hjernebølgene nær døden-beretninger?

I den nye studien har forskerne oppdaget et mønster av rytmiske hjernebølger rundt den 87 år gamle mannens dødstidspunkt.

– Like før og etter at hjertet sluttet å fungere så vi endringer i bestemte bånd av nevrale bølger, såkalte gamma-bølger, men også i andre slik som delta, theta, alfa og beta-bølger, sier Ajmal Zemmar i pressemeldingen om studien.

Zemmar og de andre forfatterne mener at hjernebølgene minner om dem man kan måle i folk som mediterer, drømmer og har flashbacks. På den bakgrunnen skriver de at målingene støtter en teori om at livet passerer revy for vårt indre blikk før vi dør.

Fenomenet der livet passerer revy, stammer fra beretninger om nær døden-opplevelser som både er beskrevet i og utenfor vitenskapelige studier. Derfor hevder forskerne at studien støtter at nær døden-opplevelser er virkelige.

Upartiske forskere: null evidens

Men den døende mannens hjernebølger kan ikke brukes til å si noe i nær døden-opplevelser, mener de danske forskerne vi har spurt.

– Det er av gode grunner ingen evidens for at den 87 år gamle pasienten faktisk har hatt en nær døden-opplevelse. Når det ikke foreligger en rapport som beskriver at pasienten har opplevd å gå gjennom en tunnel, se et sterkt lys, møte gamle slektninger eller se livet passere revy, er det veldig søkt å koble hjerneaktiviteten hans til nær døden-opplevelser, sier Daniel Kondziella.

Han får støtte av en annen forsker som arbeider med nær døden-opplevelser:

– Personen har per definisjon ikke hatt en nær døden-opplevelse siden han ikke har overlevd – og forfatterne kan derfor heller ikke påberope seg at funnene sine tyder på at pasienten må ha sett livet passere revy. Det er naturligvis en interessant hypotese, men den blir veldig vanskelig å etterprøve, sier Tobias Kvist Stripp, som er lege og doktorgradstudent ved Syddansk Universitet.

Det bør nevnes at forskningen på nær døden-opplevelser er veldig usikker.

Veldig mange av de «nær døden-opplevelsene» som er beskrevet i vitenskapelig litteratur, har ikke funnet sted mens personene var i virkelig livsfare, eller mens hjernen holdt på å svikte, forteller Stripp.

– Om det har vært lignende hjerneaktivitet i disse nær døden-lignende opplevelsene, er helt uvisst, sier han.

Forsker svarer på kritikk

Ajmal Zemmar har blitt presentert for kritikken av koblingen til nær døden-opplevelser. Han mener at han og kollegene hans formulerer seg forsiktig nok.

– Vi sier ikke at den døende menneskehjernen gjennomgår en nær døden-opplevelse som hjernebølgene er ansvarlige for. Vi etablerer en hypotese om at dette kan være tilfellet, og at bølgene kan være ansvarlige basert på tidligere evidens i litteraturen, sier han.

– I intervjuer legger vi alltid vekt på at man ikke kan generalisere funnene våre og bør være forsiktig fordi det bare er en caseperson, sier han.

Ganske riktig uttaler Zemmar i flere av artiklene om at målingene bare er foretatt på en enkelt pasient, og at man derfor må være forsiktig i tolkningen.

Både Hatice Tankisi, Tobias Kvist Stripp og Daniel Kondziella mener imidlertid at formuleringene i den nye studien er for voldsomme når vitenskapen baker så usikker.

For eksempel heter det i studiens abstrakt at: «dataene våre sørger for den første evidensen fra den døende menneskehjernen i en ikke-eksperimentell, ekte akuttpleie-situasjon og tar til orde for at menneskehjernen inneholder evnen til å skape koordinert aktivitet i nærdødsperioden.»

Spekulativt å koble inn nær døden-opplevelser

Hele hypotesen om at mannen kan ha hatt en nær døden-opplevelse, er veldig tvilsom, mener Hatice Tankisi.

– Forskerne prøver å bruke målingene av gamma-bølger til å si noe om nær døden-opplevelser, men det er veldig spekulativt, sier Tankisi, som er klinisk professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– Det er ikke beviser for at gammabølger er tegn til nær døden-opplevelser. I klinisk sammenheng utleder vi ikke noe som helst av gamma-bølger, for de er veldig vanskelige å måle, sier hun.

Vanligvis måler leger bare alfa, beta og theta-bølger, selv om også de er vanskelige å måle, så når forskere kaster seg ut i å tolke gamma-bølger, som bare er målt i en enkelt pasient, blir det for usikkert, mener hun.

– Hvis jeg hadde fagfellevurdert denne artikkelen, ville jeg ikke vært positiv. Jeg ser ikke resultatene som troverdige og mener forskerne burde ha vært mye mer forsiktige i formuleringene sine, sier Tankisi.

Nær døden-opplevelser har alltid fascinert mennesker

At 14 medier har skrevet om den nye studien, uten å nevne dets store usikkerheter, kommer ikke som noen overraskelse på Daniel Kondziella.

For nær døden-opplevelser er et fenomen som alltid har og alltid vil interessere mennesker.

– Nær døden-opplevelser har hatt påvirkning på religion, kultur, litteratur og kunst der opplevelsene har blitt opphøyet og har fått en spirituell klang. De rører veldig mange og har vært kjerne for dyp fascinasjon i årtusener, sier han.

Fascinasjonens bakside er imidlertid at den kan tiltrekke medias oppmerksomhet selv når resultatene hviler på et tynt vitenskapelig grunnlag.

Derfor er det viktig at både forskere og journalister behandler emnet alvorlig – ikke bare som fascinasjonsstoff, mener Kondziella.

Når Hatice Tankisi leser overskrifter som: «For første gang: Forskere oppklarer hva som skjer i hjernen når vi dør», mener hun ikke at det er dekkende for resultatet:

– Det ville være noe annet hvis det var mer robuste resultater som hvilte på studier av en større gruppe pasienter. Jeg savner også mer forsiktighet i formuleringene i stedet for spekulasjoner, sier hun.

Referanse:

Raul Vicente, Ajmal Zemmar mfl.: Enhanced Interplay of Neuronal Coherence and Coupling in the Dying Human Brain. Frontiers in Aging Neuroscience, 2022. DOI: 10.3389/fnagi.2022.813531

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.