Hva om genmodifisert mygg ikke reduserer antall Aedes-mygg, men heller gjør at den tilpasser seg miljøet? GM-mygg kan være løsningen, hvis vi er helt trygge på at den ikke gir helseskader og miljøproblemer, skriver kronikkforfatterne.

Genmodifisert mygg kan bekjempe zika-viruset

Kronikk:

Men da må vi først være trygge på at GM-myggen ikke gir helseskader eller skaper problemer for miljøet, skriver Anne Ingeborg Myhr og Ørjan Olsvik i denne kronikken.

24.2 2016 04:00

Den globale oppvarming vil sannsynligvis føre til store forandringer i utbredelsen av smittebærende insekter. Og med stadig større migrasjon av stadig større folkemengder, kommer dette til å bli en stor utfordring for helsevesener i mange land.

Det viser seg at genmodifisert mygg kan være en mulig løsning for å redusere bestand av sykdomsbærende mygg. Men da må vi overvåke den nye myggen nøye, slik at den ikke får uante konsekvenser for mennesker og miljø.

Smittet med Zika-virus

Zika-viruset smitter gjennom stikk fra mygg som tilhører Aedes familien. Denne myggen kan også overføre andre sykdommer mellom mennesker, som for eksempel dengue-, gul -, chikugunyafeber.

Infeksjon med Zika-viruset fører hos de fleste til moderate symptomer som hodepine og lett feber. Men dersom gravide blir smittet, vil det kunne føre til skader på foster slik at de blir født med underutviklet hjerne (mikrokefali) og dårlig livsprognose. Det er i de siste månedene rapportert flere tusen barn født med slike skader på det sør-amerikanske kontinentet.

Den siste uken er det også kommet frem at det muligens er en assosiasjon mellom Guillain-Barrè syndrom og infeksjon med Zika-viruset hos voksne. I Rio de Janeiro er antallet personer med denne neurologiske lidelsen femdoblet de siste ukene.

Selv om de som har hatt infeksjon med zika-viruset i lang tid vil være motstandsdyktige mot sykdommen, finnes det per i dag ingen vaksine mot zika-feber.


Det er i de siste månedene rapportert flere tusen barn født med underutviklet hjerne på det sør-amerikanske kontinentet. (Foto: Scanpix)

Genteknologi på aedes-mygg

I England har forskere allerede utviklet en genmodifisert (GM) variant av myggen A. Aegypti som tilhører myggfamilien Aedes. Disse GM-myggene har blitt testet på Caymanøyene, i Panama samt i Malaysia, og de har blitt godkjent for bruk i Brasil. Mer enn ti millioner GM-mygg har blitt satt ut i byen Juazeiro for å bekjempe dengue-feber.

Den samme strategien kan også brukes for å bekjempe zika-infiserte aedes-mygg.

Slik lager de GM-mygg

GM-mygg blir laget ved at myggen får tilført to nye gener, et gen som gjør at myggen produserer et fluoriserende, selvlysende protein og et protein som reduserer livslengden til mygg.

Under produksjon i laboratoriet og i bur får GM-myggen tilført antibiotikumet tetracyklin. Tetracyklin hemmer produksjon av det nye proteinet som fører til myggen lever kortere. Etter at GM- myggen blir satt ut i miljøet, parrer den seg med aedes-myggen. Avkommet produserer det nye proteinet siden det ikke har tilgang på tetracyklin. Det nye proteinet hindrer produksjon av livsviktige protein og dette fører til at opptil 95 prosent av avkommet vil dø på larve- og puppestadiet. Myggbestanden vil dermed bli kraftig redusert i de miljøene GM-myggen settes ut.

For å kunne si noe konsekvensene av GM-mygg, trenger vi å vite mer om forekomsten av tetracyklin. Tetracyklinrester kan nemlig føre til at myggen faktisk overlever og at populasjon av aedes-mygg ikke blir redusert, men at den heller tilpasser seg. I byer kan det blant annet finnes tetracyklinrester i dammer og kloakkavløp. Hva om GM-mygg faktisk blir mer konkurransedyktig enn vanlig mygg?

Trygg bruk av GM-mygg

Etter at myggen blir satt ut er det viktig å hente inn kunnskap om helse- og miljøkonsekvenser, som for eksempel:

  • Om bruk av GM-mygg fører til langsiktig reduksjon av myggbårne sykdommer som dengue-, gul-, og zika-feber.
  • Om reduksjon av aedes-mygg fører til at andre typer mygg eller at nye typer insekter etablerer seg i de samme områdene samt om disse kan bringe med seg nye sykdommer.
  • Om det finnes tetracyklin i miljøet siden dette kan føre til at GM-mygg overlever.
  • Om GM-mygg kan parre seg med andre arter enn aedes-mygg.
  • Om GM-mygg kan transporteres til andre områder og overleve der.

Andre metoder

Nye genteknologier som kalles gen-drivere har også blitt lansert som et verktøy for å redusere bestand av aedes-mygg.  Denne teknologien fører til at gener endres i aedes-mygg, og disse endringene kan overføres til avkom med det resultatet at de dør. Denne teknologien har ikke blitt testet i feltstudier og reiser de samme spørsmål til helse- og miljøkonsekvenser som GM-Mygg.

Det er nå viktig at forskere setter i gang undersøkelser for å finne årsak til zika-feber, og at de forsker på strategier for å redusere videre spredning. GM-mygg kan være et alternativ hvis vi er trygge på at den ikke gir helseskader og miljøproblemer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.