Bildet viser en pasient med tarmkreft som er med på studien. Nederst på bildet er rompeballene, mens klumpen rett over rumpa er en kreftsvulst i endetarmen. Forskerne håper de kan gi bedre behandling ved å kunne "kikke" inn i svulsten. (Foto: OxyTarget-studien)
Vil lage mer tilpasset behandling for endetarmskreft
Tarmkreft er en vanlig krefttype i Norge, men den er vanskelig å behandle. Norske forskere vil se om behandlingen kan bli mer rettet mot hver enkelt pasient.
Det høres ikke helt logisk ut, og det er lett å tenke at kreftcellene ble farligere jo mer oksygen de kunne fortære.
Men det er faktisk motsatt. Kreftceller i en svulst som får lite oksygen kan bli aggressive og farlige.
– Inne i svulsten er det blodkar som frakter næringen rundt, men noen områder har dårligere tilgang enn andre.
Kathrine Røe Redalen, postdoktor og fysiker ved Akerhus sykehus. (Foto: Ahus)
– Det setter i gang biologiske forsvarsmekanismer i oksygenfattige celler som gjør at de sprer seg raskere og at svulstene vokser fortere og fortere, sier Kathrine Røe Redalen, postdoktor og fysiker ved Akershus sykehus (Ahus).
Problemet er at forskerne foreløpig ikke kan se hvilke deler av svulsten som er oksygenfattig, som kalles hypoksisk. Men dette kan forskerne kanskje gjøre noe med.
Røe Redalen leder et prosjekt som blant annet bruker MR og datamodeller for å analysere svulsten, og prøve å se hvilke deler som får oksygen eller ikke. Forskningen hennes er en del av OxyTarget-studien, som ser på mange forskjellige aspekter ved endetarmskreft, blant annet biomarkører i blodet.
Endetarmskreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, og sykdommen kan være vanskelig å behandle.
1400 kvinner og 1300 menn fikk diagnostisert tykk- og endetarmkreft i 2013, ifølge Kreftregisteret. Rundt en tredjedel dør innen fem år, forteller Røe Redalen.
– Pasienter med endetarmkreft får som oftest utlagt tarm, siden svulsten og vevet rundt blir fjernet.
Røe Redalen håper at de kan bruke de nye metodene for å gi bedre behandling til de som har fått krefttypen.
– Så og si alle med svulster i tarmveggen blir operert, men det er kanskje ikke alltid nødvendig. Det er forskjell på kreftsvulstene, og vi tror at behandlingen kan bli mer tilpasset.
Hvis pasienten har en liten svulst, blir den som oftest fjernet med en gang med kirurgi. Er det snakk om en større svulst, må legene bruke strålebehandling og cellegift for å krympe den før den blir operert ut.
– Områdene i svulsten som er oksygenfattige reagerer dårligere på strålebehandling, men det finnes medisiner som kan øke behandlingseffekten. Problemet er at vi ikke vet hvem vi skal gi medisinene til, forklarer Røe Redalen.
Hvis legene hadde visst mer om svulsten, er det ikke sikkert at alle hadde trengt en så omfattende operasjon som mange får.
Forskerne bruker MR-bilder for å se på svulsten inne i kroppen, som for eksempel bildet under. Denne pasienten har en stor svulst i endetarmen.
Pasientene får kontrastvæske mens de ligger inne i MR-maskinen. Dette er en løsning som dukker opp på MR-bildene, og forskerne kan dermed følge blodomløpet i svulsten. Svulsten blir tatt bildet av hvert tredje sekund i fem minutter.
Da kan programvaren registrere hvordan væsken beveger seg i svulsten, og bruke resultatene i en datamodell som viser oksygenfattige områder. Datamodellen skal også kunne si noe om stoffskiftet og blodtilførsel inne i svulsten.
MR-bildet viser en pasient med en stor svulst i endetarmen som er med på OxyTarget-studien. Bildet viser også hvordan datamodellen kan "kikke" inn i svulsten. Fargene skal vise legene hvordan blant annet blodet og næringen beveger seg inn i svulsten. Utregningene er gjort av Endre Grøvik og Kathrine Røe Redalen. (Foto: (Bilde: OxyTarget (NCT01816607))
– Vi håper at vi kan bruke resultatene sammen med blodprøver, putte de inn i en datamaskin og få ut for eksempel hvor stor spredningssjanse det er for en pasient med endetarmskreft.
Dermed kan legene også velge et behandlingsopplegg som er mer tilpasset pasientens krefttype, om den for eksempel er mer eller mindre aggressiv.
Men dette er foreløpig i framtiden. Forskerne må rekruttere flere pasienter, og Kathrine Røe Redalen tror prosjektet kan bli ferdig mot slutten av neste år.
Datamodell
– Dette er en datamodell, og det er ikke en måling av virkeligheten. Alle pasienter er forskjellige, så vi vet ikke enda om modellen kan bli nøyaktig nok.
– Vi får egentlig ikke svaret på om resultatene er gode nok før det har gått fem år etter at en pasient har blitt behandlet. Først da får vi vite om prediksjonene våre stemte.
I en annen del av studien blir svulstene undersøkt etter at de har blitt operert ut. Forskerne kan dermed sammenlikne svulstene med MR-bildene, og også undersøke hvilke gener og proteiner som kan si noe om aggressiviteten.
– Jeg tror denne studien kan gi noen veldig interessante funn, sier Siver Andreas Moestue til forskning.no. Han er førsteamanuensis og kreftforsker ved NTNU, og har ikke jobbet med studien på Ahus.
– De gjør noen veldig lure valg når de kombinerer flere forskjellige MR-teknikker for å undersøke hypoksiske kreftsvulster, sier han om OxyTarget-studien.
Mostue forteller at mer informasjon om oksygenfattige svulster kan være veldig nyttige for leger som gir strålebehandling og planlegger hva slags doser pasientene skal få.
Hvis en lege i dag vil undersøke om det er hypoksi i svulsten, må de ta prøver. Dette kan for eksempel være med en biopsi eller å undersøke oksygenopptaket i svulsten med en elektrode.
– Det er veldig bra hvis man kan undersøke svulsten uten å gjøre inngrep, sier Moestue.
– Jeg er såpass optimistisk at jeg tror vi vil finne legemidler som er spesielt effektive mot hypoksiske deler av svulsten i framtiden.
Det kan være at disse oksygenfattige delene spiller en viktig rolle i sykdomsforløpet.
– En svulst er ikke en homogen gruppe med celler. Mange tror etter hvert at utfallet av sykdommen påvirkes av de aggressive, hypoksiske klumpene. Gruppen vår har blant annet sett en sammenheng mellom hypoksi og risiko for spredning i eksperimentelle dyremodeller, forteller Moestue.
