Håndleddsbrudd hos godt voksne og eldre er ofte et resultat av beinskjørhet. En studie ved Universitetet i Bergen viste at 64 prosent av kvinnelige og 49 prosent av mannlige pasienter med håndleddsbrudd hadde behandlingstrengende osteoporose. (Foto: Colourbox)
Svært lønnsomt for samfunnet å sjekke om eldre har beinskjørhet
En britisk studie på 12 000 eldre kvinner viste at utredning for osteoporose kan bli svært lønnsomt. I Norge er tiltaket så langt ikke anbefalt av helsemyndighetene.
Norge har verdens høyeste forekomst av brudd som skyldes beinskjørhet.
Ifølge Norsk Helseinformatikk vil en av to norske kvinner og en av fem menn over 50 år oppleve ett beinbrudd på grunn av beinskjørhet. Brudd i lårhalsen, ryggen eller underarmen er det vanligste.
I Norge er utredning for beinskjørhet likevel ikke anbefalt som del av en vanlig helseundersøkelse av eldre. De fleste som diagnostiseres med osteoporose i Norge, blir det først etter at de har hatt sitt første eller andre brudd.
Halvparten ble utredet
Den britiske studien, gjort av forskere ved University of East Anglia, ble basert på et utvalg tilfeldige kvinner. Rundt 6000 av kvinnene ble utredet for osteoporose ved hjelp av det nettbaserte måleverktøyet FRAX. I tillegg fikk de målt beintettheten sin. Denne gruppen ble sammenlignet med en gruppe på rundt 6000 kvinner som ikke fikk noen utredning.
Om lag 900 av de 6000 kvinnene som ble utredet, ble satt på medikamentell behandling for osteoporose. Andre aktuelle tiltak ved påvist beinskjørhet kan være fallforebygging, fysisk aktivitet, endret kosthold og røykeslutt.
FRAX er utviklet av forskere ved University of Sheffield i Storbritannia. En norsk versjon av FRAX finner du her.
Verktøyet er lagd for helsepersonell. Men du kan selv bruke verktøyet til å beregne sannsynligheten for at du eller noen du kjenner vil få et brudd i løpet av de neste ti årene. Private legesentre tilbyr måling av beintetthet.
Fornuftig bruk av helseressurser
Den totale kostnaden ved å utrede en eldre kvinne for beinskjørhet ved hjelp av FRAX og beintetthetsmåling ble av de britiske helseøkonomi-forskerne summert til 104 britiske pund (1135 norske kroner).
Forskerne beregnet at denne utgiften og andre utgifter til forebyggende tiltak for de drøyt 6000 eldre kvinnene som ble utredet, i løpet av noen år viste seg å være klart kostnadseffektive for samfunnet, sammenlignet med ikke å utrede de samme kvinnene.
For samfunnet er det altså overveiende sannsynlig at det å utrede en eldre kvinne for bruddrisiko er fornuftig bruk av helseressurser, konkluderer de britiske forskerne.
– Studien viser at screening for osteoporose er et kostnadseffektivt tiltak både i Storbritannia og internasjonalt, hevder David Turner, seniorforsker i helseøkonomi ved University of East Anglia.
Tre av fire er kvinner
I Norge er andelen eldre kvinner som får beinbrudd forårsaket av beinskjørhet enda høyere enn i Storbritannia.
Om lag 10 000 nordmenn opplever hoftebrudd hvert år. Litt over halvparten av dette er lårhalsbrudd.
Gjennomsnittsalderen for pasientene er drøyt 80 år. Tre av fire er kvinner.
Mange eldre plages med dårlig balanse og ustøhet. Mange har lett for å falle.
Forebyggende tiltak mot fall kan være god belysning, fjerne løse tepper og dørterskler, og å begrense trappegåing. Utsatte personer kan også ha god nytte av hoftebeskyttere.
Ett hoftebrudd koster en million
Den økonomiske totalkostnaden for ett enkelt hoftebrudd i Norge ble for snart ti år siden beregnet til nærmere en million kroner. Dette tallet kom fram i rapporten «Kostnader ved hoftebrudd hos eldre» som ble lagd av universitetslektor Liv Faksvåg Hektoen ved OsloMet for Helsedirektoratet.
I tillegg kommer selvfølgelig helsekostnader i form av smerter, funksjonssvikt, redsel og redusert livskvalitet. Både disse kostnadene og kostnader for familie og venner er vanskelige å tallfeste.
En studie av nesten 400 kvinner med hoftebrudd ved St. Olavs Hospital i Trondheim, viste at etter ett år var 17 prosent av disse kvinnene døde og 24 prosent hadde flyttet til sykehjem.
Konkluderte negativt i 2001
Den eneste vurderingen av om det bør innføres screening for osteoporose i Norge som forskning.no finner, ble gjort i 2001. Her er en kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforening som forteller om resultatet.
Denne vurderingen fra 17 år tilbake konkluderte med at screening av eldre kvinner i Norge er så kostbart at det ikke er tilrådelig. Det ble også pekt på usikkerhet om oppmøte til utredning, usikkerhet ved selve utredningen og mulig manglende etterlevelse av et behandlingsopplegg hos pasientene.
I en artikkel i tidsskriftet Dagens Medisin i 2010 uttalte forsker Jannike Øyen seg i motsatt retning. Hun mente det er urovekkende at ikke flere eldre norske kvinner får tilbud om måling av beintetthet. Den artikkelen finner du her. Øyens uttalelse var blant annet basert på en studie av rundt 1800 pasienter med håndleddsbrudd.
Studien ved Universitetet i Bergen viste at 64 prosent av kvinnelige og 49 prosent av mannlige pasienter med håndleddsbrudd hadde behandlingstrengende osteoporose. Dette kan du lese mer om i en artikkel hos forskning.no her:
Referanser:
David A. Turner m.fl: «The Cost-Effectiveness of Screening in the Community to Reduce Osteoporotic Fractures in Older Women in the UK: Economic Evaluation of the SCOOP Study», Journal of Bine and Mineral Research, 26. februar 2018. Sammendrag og artikkelen.
Fride Frihagen m.fl: «Behandling av lårhalsbrudd», Tidsskrift for den norske legeforening nr. 16, 2010.
Liv Faksvåg Hektoen: «Kostnader ved hoftebrudd hos eldre», HiOA Rapport nr 3, 2014. Lagd for Helsedirektoratet. Rapporten
Ragnar M. Joakimsen og Vinjar Fønnebø: «Bør det innføres screening for osteoporose i Norge?», Tidsskriftet for Den norske legeforening, 2001. Kronikken.
«Underbehandler osteoporose», artikkel i Dagens Medisin, 2010. Artikkelen.
