Mange opplever at en av deres nærmeste svinner hen i demens. Alzheimers sykdom er den vanligste formen, og rammer trolig 60 prosent av dem med demens.

Ni risikofaktorer for Alzheimer

Fedme og høyt blodtrykk er blant faktorene som kan øke risikoen for sykdommen. Det viser en forskningsoppsummering som ser på det vi kan prøve å forebygge.

27.8 2015 05:01

Til sammen kan ni faktorer bidra til så mange som to tredjedeler av Alzheimer-tilfellene i verden, ifølge kinesiske forskere.

Trøsten er at vi til en viss grad kan gjøre noe med alle ni. Forskerne håper at vi dermed kan jobbe for å forebygge den vanligste demensformen som det foreløpig ikke finnes noen kur mot, selv om Alzheimer-medisiner er testet på mus.

Forskerne gikk gjennom 323 studier av til sammen 5000 mennesker fra ulike deler av verden. Studiene var gjort mellom 1968 og 2014. Deretter gjorde de egne analyser basert på studiene.

De fant en rekke mulige risikofaktorer som vi kan påvirke.

Ikke årsaker til sykdommen

Forskerne så altså ikke på gener eller alder, som også spiller en rolle i sykdommen som bryter ned nerveceller i hjernebarken.

Det er sammensatte årsaker til at noen utvikler Alzheimer. Her ser forskerne på hvilke fellestrekk de som utvikler Alzheimer hadde før de fikk sykdommen. Studien kan ikke fortelle oss om årsaker til Alzheimer, men peker på faktorer hos dem som utvikler sykdommen og sammenligner dem med folk som ikke fikk den.

– Denne typen studier gir antakelser om hva som kan være viktig, men gir ikke svar på årsakene til Alzheimer, sier Ingvild Saltvedt til forskning.no. Hun forsker på demens og er førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Mange sykdommer på en gang

Ni av risikofaktorene i metastudien er særlig tydelige.

Fedme er en slik risiko. Det å ha høyt blodtrykk er et annet fellestrekk hos dem som har Alzheimer.

Studien viser at de som fikk Alzheimer, ofte også hadde andre sykdommer. De som er fysisk skrøpelige kan være utsatt.

Det er noe Saltvedt kjenner igjen fra møtet med Alzheimer-pasienter på St. Olavs hospital, der hun jobber som overlege.

– De har for eksempel ofte hatt både høyt blodtrykk, hjerneslag og beinskjørhet før de får Alzheimer, sier hun.

Dårlig blodforsyning til hjernen

Alzheimer-pasientene i studien hadde trangere blodårer på halsen, i blodårene som forsyner hjernen.

Men hjertesykdommer, som også kan innebære trange blodårer og høyt blodtrykk, gir trolig ikke økt risiko for Alzheimer, fant forskerne. Faktisk kan de beskytte.

Det synes Ingvild Saltvedt er et overraskende funn.

– Andre studier har vist at hjerte- og karsykdommer gir økt risiko for demens, sier Saltvedt.

– Vi ser at folk som har fettavleiringer eller forkalkninger i blodårene i halsen, ofte også har tilsvarende problemer med blodårene rundt hjertet, sier hun.

Men en stor metastudie kan vise noe annet enn enkeltstudier, ettersom den trekker konklusjoner på grunnlag av mange ulike studier.

Lav utdanning og depresjon kan gi risiko

Varsellampene bør også begynne å blinke dersom du har høye nivåer av aminosyren homocystein i kroppen. Dette stoffet som kroppen produserer øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Risikoen for Alzheimer øker dessuten om du er lavt utdannet, i tråd med annen forskning som viser at lavt utdannede har generelt dårligere helse enn høyt utdannede.

Psykisk helse kan også ha noe å si. Deprimerte har høyere risiko for å få Alzheimer, men det er sannsynligvis fordi de er mindre fysisk aktive, driver mindre med hjernetrim og opplever liten mening med livet. Alle tre er faktorer som henger sammen med risikoen for Alzheimer, skriver forskerne.

Mulig å forebygge?

Er det noe denne studien viser, er det hvor mange og kompliserte faktorer som kan bidra til Alzheimer, mener NTNU-forsker Ingvild Saltvedt.

Hun synes likevel forskernes opprydding fra 93 opprinnelige faktorer til ni sterke faktorer gir et godt utgangspunkt for videre studier.

– Vi håper at det på sikt skal bli mulig å forebygge demens, eller i hvert fall utsette sykdomstegnene, sier Saltvedt.

– For å finne ut om demens kan forebygges, trenger vi studier som påvirker mulige risikofaktorer hos dem som ennå ikke har utviklet sykdommen.

Hun viser til en finsk studie, der forskerne forsøkte å forebygge mental svikt hos dem som hadde risiko for demens. De delte inn deltakerne i to grupper. En av de to gruppene deltok i et program med blant annet trening, kosthold, hjernetrim og sosiale aktiviteter. De som var i denne gruppa fikk mindre mental svikt enn den andre gruppa. Det betyr ikke at de nødvendigvis slapp unna demens, for oppfølgingstida var for kort til å kunne si om det forhindret demens.

En rekke lignende studier er gjort de siste årene, men det er uklart hvor gode langtidseffektene av slik forebygging er, skal vi tro en oppsummering i tidsskriftet The Lancet.

Annerledes i Asia

Noen av risikofaktorene gjelder særlig om du bor i Asia: Å røyke sigaretter eller å ha diabetes type 2.

Det er uheldig å være storrøyker for alle, men når det gjelder røyking generelt blir asiatere rammet hardere enn folk i vestlige land, som USA og Europa. Å være en røyker på tidspunktet de deltok i studien gir økt risiko for asiatere, mens det ser ut til å gi en viss beskyttelse mot Alzheimer for folk i vestlige land.

Forskerne har ikke noen god forklaring på dette.

– Det er litt vanskelig å forstå de sprikende funnene for vestlige og asiatiske grupper, kommenterer Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, i en e-post til forskning.no.

Han jobber mye med demens og store helseundersøkelser.

– Det kan være forskjeller i studiedesign i de ulike studiene, for eksempel hvor gamle røykerne var da røyking ble målt. For å komme til bunns i det må man gå gjennom alle delstudiene og se etter mulige forklaringer. Forskerne er temmelig kryptiske i sin diskusjon av dette.

Fedme ikke alltid en risiko

Risikofaktorer kan virke ulikt etter alder. Mens høy kroppsmasseindeks (BMI) midt i livet øker risikoen, kan høy BMI beskytte når du blir eldre. Det er mulig at risikoen også er ulik for forskjellige folkegrupper, selv om resultatene her altså framstår som ganske uklare.

Forskerne har også sett på hva som kan beskytte mot Alzheimer.

Har du hatt kreft, ser sjansene dine for å unngå Alzheimer bedre ut. Det kan ha noe å gjøre med at kroppen fornyer seg etter kreft, mens hjerneceller dør ved Alzheimer, påpeker forskerne.

Hormonet østrogen og statiner, kolesterolsenkende legemidler, ser ut til å kunne ha en beskyttende effekt. Det samme kan vitamin E, C og kaffe ha. Men forskerne fant ikke noen effekt av å ta vitamin E og C samtidig, bare for et av vitaminene av gangen.

Mindre solide funn

Forskerne har vurdert hvordan de mange studiene er gjennomført, og har delt inn både risikofaktorer og faktorer som kan forebygge i solide og mindre solide forskningsfunn. Et sunt kosthold, høy utdanning og fysisk aktivitet er noen av de forebyggende faktorene som er funnet i studier som ikke er fullt så solide.

Selv om slike store metastudier gir bedre oversikt enn enkeltstudier, har de sine begrensninger. For eksempel setter forskerne som opprinnelig samler inn dataene ofte ulike grenser for hva som er høye verdier av et stoff i kroppen.

De kinesiske forskerne kunne derfor ikke sammenligne studiene nøyaktig når det gjaldt for eksempel hvor stor dose deltakerne tok av et legemiddel, men delte inn i høy og lav når de skulle beskrive risikofaktorer.

De tok dessuten bare for seg engelskspråklige artikler fra to databaser, PubMed og Cochrane database of systematic reviews.

Referanse:

Wei Xu mfl: Meta-analysis of modifiable risk factors for Alzheimer’s disease. Journal of Neurology Neurosurgery & Psychiatry, online 20. august 2015. Doi: 10.1136/jnnp-2015-310548

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Alzheimers

Alzheimers sykdom er karakterisert av et gradvis og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken.

Nedbrytningen av nerveceller fører til nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Hva er demens og Alzheimers sykdom?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt. Den vanligste formen er Alzheimers sykdom.

Sykdommen utvikler seg gradvis og opptrer oftest i høy alder. Den kan også ramme mennesker helt ned i 30-årsalderen.

De vanligste symptomene på demens er hukommelsessvikt, sviktende taleevne, personlighetsendringer, angst og depresjoner. Det blir etter hvert vanskelig å utføre praktiske handlinger og delta sosialt.

Demenssyke utgjør den største pasientgruppen i kommunehelsetjenesten. I Norge regner man med at 70 000 personer har demens. 60 prosent av dem har Alzheimer.

Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket

Annonse

Annonse