Bakgrunn: Hva er Alzheimers sykdom?
Alzheimers er en av flere sykdommer som forårsaker et gradvis tap av hjerneceller, og den største årsaken til demens i vestlige land.
Demens er et paraplybegrep for flere symptomer som henger sammen med reduserte tenkeevner. Vanlige symptomer er gradvis tap av minnet, problemer med å resonnere eller bedømme, desorientering, læreproblemer, tap av språklige evner og nedsatt evne til å gjennomføre daglige rutiner.
Rundt 60 000 demente
Mennesker med demens opplever også endringer av personlighet, og kan oppleve angst, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Demente personer utgjør rundt 60 000 i Norge i dag. Mer enn 12 millioner tilfeller av Alzheimers sykdom er påvist på verdensbasis, og tallet øker raskt.
Sykdommen kan utvikle seg i forskjellige tempo. Varigheten kan variere fra tre til 20 år. Områdene i hjernen som kontrollerer minne og tankeevner blir ofte påvirket først, men etter hvert dør celler i andre regioner av hjernen også, skriver Alzheimer’s Association på sine nettsider.
Til slutt er en person med sykdommen helt avhengig av stell, og dersom pasienten ikke dør av andre sykdommer, vil hun til slutt dø av Alzheimers sykdom. Tapet av hjerneceller fører til at andre systemer i kroppen slutter å fungere.
Avleiringer i hjernen
Alzheimers sykdom fører til at nerveceller i hjernen skades av proteinavleiringer kalt “plakk”. Forandringene i hjernen består av døde hjerneceller, og klumper av protein i hjernevev og blodårer.
Ti faresignaler:1) Tap av minnet: Nylig innlært informasjon går fort i glemmeboka.
2)Problemer med å utføre dagligdagse gjøremål: Å tilberede et måltid, bruke en støvsuger eller delta i en livslang hobby.
3) Språkproblemer: Finner ikke ordene; tannbørsten blir “den tingen til munnen”
4) Desorientering: Tid og sted blir vanskelig. Man går seg vill i egen gate eller glemmer hvor man er og hvordan man kom dit.
5) Dårligere dømmekraft: Kler på seg uten hensyn til været eller klarer ikke å håndtere penger.
6) Vansker med abstrakt tenking.
7) Roter bort ting: Strykejernet i fryseren eller armbåndsuret i sukkerskålen.
8) Humør eller oppførsel endrer seg: Raske humørsvingninger uten grunn.
9) Personlighetsforandringer: Store forandringer, man kan bli forvirret, mistenksom, redd eller avhengig av et annet familiemedlem.
10) Tap av initiativ: Passivitet, timevis med tv-titting eller unormalt mye søvn. |
I tillegg vet man at flere stoffer i hjernen kommer i ubalanse, og forskere mener noe av sykdomsbildet henger sammen med at man har for lite av såkalte nevrotransmittere - de kjemiske budbringerne i hjernen.
Flere sykdommer gir demens
Det finnes flere sykdommer som ligner Alzheimers sykdom, og som kan forårsake demens, blant andre Parkinsons sykdom, Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Huntingtons sykdom. Alle disse sykdommene involverer prosesser som ødelegger hjerneceller.
Man vet enda ikke nøyaktig hva som er årsaken til Alzheimers sykdom. Foreløpig finnes det heller ingen behandling som kan reversere Alzheimer, men noen medikamenter kan bedre hukommelsen midlertidig i de tidlige fasene av sykdommen.
Dr. Alzheimer
Oppdageren av Alzheimers sykdom var tyske Dr. Alois Alzheimer, som beskrev sykdommen i 1906. Legen observerte to unormale strukturer i hjernen på en død kvinne med demens. Disse strukturene er nå kjennetegnene på Alzheimers sykdom; nemlig amyloid plakk (proteinavleiringer) og nevrofibrillære floker (inne i hjernecellene tvinner proteinholdige fibrer seg rundt hverandre og medfører celledød).
Siden den gang har man funnet ut mye mer om hvordan disse strukturene formes, men man vet ikke nøyaktig hvilken rolle strukturene spiller for tapet av hjerneceller.
Alderen er den største risikoen for å utvikle Alzheimers. Dersom Alzheimers finnes i familien, er dette en annen risikofaktor. Forskere har også klart å identifisere et gen som øker risikoen for den vanligste formen for Alzheimers som rammer eldre mennesker.
Diagnosen
Det finnes ingen enkelt test som kan påvise Alzheimers sykdom. Så langt finnes det ingen vanlig metode for å oppdage de unormale strukturene i hjernen på levende mennesker, men forskere er i gang med å utvikle en måte å fotografere plakken i hjernen på.
Inntil dette blir en måte å stille diagnosen på, benytter legene seg av ulike tester for å fastslå minne og tenkeevner, og vil normalt også be om informasjon fra et familiemedlem. Informasjon fra pasientens medisinske historie, og blod- og urinprøver kan også hjelpe legen med diagnosen.
Problemer med minnet kan være forårsaket av andre tilstander det er mulig å behandle, som depresjon, bivirkninger fra medisiner og næringsmangler.
Linker:
Alzheimer’s Association
Internasjonal forskningskonferanse om Alzheimers
Alzheimer’s Disease Education and Referral (ADEAR) Center
