Noen blir overvektige fordi de har mer appetitt enn andre. Hos noen setter den overflødige vekt seg på buken, hos andre på bakdelen. Både appetitt og fettfordeling ser ut til å være delvis genetisk betinget. (Foto: Colourbox)

Så tett er sammenhengen mellom fedme og gener

Minst hundre områder i genomet er med på å bestemme hvor mye du veier og hvordan fettet fordeler seg på kroppen. Det viser to nye gigantstudier.

Fakta

DEPICT-metoden til Tune Pers er laget i samarbeid med nederlandske samarbeidspartnere og bygger på arbeid de publiserte i Nature Genetics i fjor.

Noen mennesker har tendens til å få en fyldig bakdel, mens andre sliter med skikkelig vom. Noen har problemer med å styre vekten sin, mens andre alltid holder seg innen normalvekten.

Genene er viktige for om du hører til den ene eller den andre typen. Nå har forskere funnet 147 spesifikke steder i arvematerialet som er involvert i dette.

– Vi har sammenlignet gener og BMI for 300 000 personer. Det er den største undersøkelsen som er gjort av dette, sier Tune Pers, som er postdoktor ved Harvard Medical School.

Fettfordeling og vekt

Forskere fra en rekke land har bidratt i studien. De fant først de 147 genetiske regionene som er assosiert med fedme. Noen av punktene påvirker appetittregulering, mens andre påvirker hvordan fettet blir fordelt på kroppen.

Tune Pers og kollegene hans har utviklet en ny forskningsmetode som kalles Depict. Den skal fortelle om hvilke biologiske prosesser som er involvert når man finner genetiske sammenhenger.

Det viste seg at:

49 av gen-områdene påvirker sentrale metabolske prosesser som avgjør hvordan fettvevet utvikler seg og hvor det setter seg på kroppen. Forskerne er særlig opptatt av risikoen for bukfedme, som øker risikoen for en rekke sykdommer.

97 av de 147 områdene påvirker hjernemekanismer som blant annet styrer appetitten. De har antagelig innflytelse på hvor mye man spiser. Sannsynligvis er de også involvert i andre prosesser som påvirker vekten.

– Tidligere satte man et punktum når man fant genetiske regioner assosiert med risiko for overvekt eller bestemte sykdommer. Nå har vi gått et skritt videre. Metoden vår gjør at vi kan peke på bestemte biologiske prosesser, forklarer Pers.

Et skritt videre

Forskere kjenner til noen gener som de er sikre på at påvirker appetittregulering, og de vet hvordan de oppfører seg på celle-nivå.

Store befolkningsstudier viser nye gener som er overrepresentert blant de overvektige. Depict-programmet undersøker om disse genene oppfører seg på samme måte.

– Neste skritt er å teste dette i laboratoriet. Vi bruker mus til dette. Hos noen skrur vi av disse genene, og så ser vi hvordan det påvirker prosessene i cellene. Det er det vi holder på med nå, forteller Pers.

Vekker begeistring

En av Danmarks ledende forskere når det gjelder sammenhengen mellom gener og overvekt, er Thorkild I.A. Sørensen. Han er begeistret for de mulighetene Depict-metoden åpner for.

– Det er et utrolig flott arbeid. Forskerne utnytter virkelig mulighetene for å arbeide sammen internasjonalt. Det krever en enorm innsats innen koordinering. Vi som forsker på fedme, har stor hjelp av denne kunnskapen, sier Sørensen, som er professor i metabolsk og klinisk epidemiologi ved Københavns Universitet.

– Det er et stort skritt fremover at man nå kan se på hvilke biologiske prosesser som er involvert, fortsetter han.

Utvikler seg forskjellig

– Det er nå mye som tyder på at de avgjørende genene kommer til uttrykk i hjernen, at det har å gjøre med læring, drifter og følelser, sier Sørensen.

– Men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan genene arbeider. Vi vet også for lite om hvordan genene spiller sammen med miljøpåvirkninger, for eksempel det vi spiser, hvordan vi trener, og hvilke psykiske og sosiale forhold vi lever under. Alt dette påvirker utviklingen av fedme.

Referanse:

Dmitry Shungin mfl.: Nature 2015: New genetic loci link adipose and insulin biology to body fat distribution. Doi: 10.1038/nature14132. Sammendrag

Adam E. Locke mfl.: Nature 2015: Genetic studies of body mass index yield new insights for obesity biology. doi:10.1038/nature14177. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

 

Powered by Labrador CMS